PRAKSISEN ER AVSLUTTET - Les mer her

Samboere - vederlagskrav ved samlivsbrudd

Mens det økonomiske formuesfellesskapet mellom ektefeller er nøye regulert i Ekteskapsloven, er det fortsatt slik at der partene ikke gifter seg, men lever i samboerforhold, er lite av det økonomiske forholdet mellom dem lovregulert. Det partene erverver i fellesskap blir sameie, og sameie reguleres av Sameigeloven. Men det partene ellers ervervet under samboerforholdet, vil normalt eies alene av den som har ervervet gjenstanden. At en slik ordning kan slå skjevt ut, skal det ikke mye fantasi til for å forestille seg, særlig hvis det er snakk om oppløsning av et langvarig forhold.

Nærmere om begrunnelsen for et krav om kompensasjon – juridisk kalles det et vederlagskrav
Mellom samboere består det et livs- og interessefellesskap som strekker seg langt utover eiendomsretten til de ting de anvender i fellesskap. Det er ikke unaturlig eller uvanlig at den ene bistår den annen uten tanke på økonomiske vederlag. At samboere arbeider sammen er særlig naturlig når det gjelder ting, herunder bolig som de begge skal dra nytte av, og da uten hensyn til hvem som eier den. Mellom ektefeller har vi en regel i Ekteskapsloven, som gjør det mulig for den ene ektefellen i visse situasjoner å kreve et vederlag for den verdiøkning vedkommende har tilført den andres særeie mens ekteskapet varte. Noe slik har vi altså ikke lovfestet når det gjelder samboere.
Men Norges Høyesterett slo fast i en dom inntatt i Rt. 1984- 497 at det ”ved oppløsning av samboforhold (må) være rom for vederlagskrav basert på alminnelige berikelses- og restitusjonsprinsipper og på rimelighetsbetraktninger.”

Vanskelig begrepsbruk - eksempel
Rimelighetsbetraktninger er kanskje det første en samboer vil kunne tenke på ved et brudd. Er det rimelig at Petter skal ha det ene eller det andre der jeg åpenbart har tilført ham verdier? La oss ta et eksempel: Trine flytter inn i Petters hus. Etter ti års samliv blir de enige om å foreta en ombygging og generaloppussing av huset. Trine har kanskje vunnet i Lotto en tid før, og de blir enige om at ”de” nå har råd til å gjøre dette. Petter gjør mye av jobben, men Trine leier inn fagfolk (rørlegger og elektriker) og betaler hele gildet. La oss si at hun bruker en million kroner på prosjektet. De har ikke inngått noen samboeravtale, og avtaler heller ikke noe konkret om noen medeiendomsrett for Trine da oppussingen skjedde.

Året etter finner Trine ut at Petter har fått seg en snelle på si’. Det er utolererbart, og hun avbryter samboerforholdet og flytter ut. De blir enige om hvem som eier hva og hvem som skal ha hva, bortsett fra huset da. Jeg må da ha krav på noe for å ha betalt hele ombyggingen, tenker Trine, men møter en kald skulder fra Petter side.

Hos advokat Morten Flinck får hun beskjed om at eiendommen må takseres, og at man må finne verdien både før og etter ombyggingen. Hun kan nemlig ikke kreve Petter for en million kroner uten videre, selv om dette er beløpet hun brukte. Vi må finne frem til hvilken berikelse Petter har fått gjennom din investering i eiendommen, får hun vite av advokaten sin. Hvis eiendommen kunne blitt solgt for 3 millioner før ombyggingen, mens dagens verditakst lyder på 4, har han oppnådd en berikelse på 1 million. Da blir det samsvar mellom beløpet Trine har brukt og verdiøkningen – berikelsen. Men slike tall ”stemmer” sjelden. Hvis eiendommen etter påkostningene kunne selges for 3.700.000 utgjør altså berikelsen kr. 700.000. Hvis taksten lyder på 4.300.000, er berikelsen tilsvarende større.

Men kan Trine kreve kr. 700.000 (eller mer i det utvidede eksempelet) og regne med å få det i en rettssak? La oss bruke en uttalelse fra Frostating lagmannsrett i Trondhjem i 2010 som en rettesnor og som et uttrykk for det som sannsynligvis er ”gjeldende rett” på området i en sak om nettopp verdiøkning av fast eiendom på grunn av samboerens innsats: ”Lagmannsretten er av den oppfatning at vederlaget må utmåles som en skjønnsmessig kompensasjon ut fra en helhetsvurdering hvor altså rimelighetsbetraktninger står sentralt. Det er ikke grunnlag for å få tilbake ”krone for krone” av det som utbetales relatert til boligen med et mer eller mindre eksakt påslag for verdistigning på eiendommen, enten det er basert på meglertakster eller boligprisstatistikk.”

Men retten mente det var naturlig å ta utgangspunkt for sitt skjønn i slike mer eller mindre håndfaste beregninger, selv om retten i den konkrete saken ikke fant liten veiledning i meglertakstene som var fremlagt, og som stort sett var ubegrunnede. Man bør følgelig gå grundigere til verks enn som så i disse sakene.

Et annet eksempel – penger går med til forbruk
Hvis Trine hadde brukt penger på dyre reiser og fine restaurantbesøk med tilhørende eksklusive viner, og hennes lottogevinst altså hadde muliggjort et mer luksuriøst levesett det siste året av samboerforholdet, hadde hun nok ligget tynnere an. Fra Ekteskapsloven vet vi at såkalte skjevdelingskrav må være i behold for å kunne kreve skjevdeling, og slik ville det nok også vært i Trines tilfelle – her gjelder stort sett begrepet ”gjort er gjort og spist er spist”.

Vanskeligere situasjon
Men hva hvis Trine hadde brukt gevinsten til å betale Petters gjeld på eiendommen? Da må jo muligheten kunne være der for å hevde at Petter gjennom dette oppnådde en betydelig fordel, en fordel som kunne sammenlignes direkte med selve nedbetalingsbeløpet. Men igjen vil nok en domstol foreta en helhetsvurdering, der det vil kunne være relevant hva partene ellers bidro med gjennom samboerforholdets varighet. Krone-for-kronekompensasjon vil man neppe kunne påregne å få av retten. Og det er mange andre ”mellomeksempler” som vil kunne oppstå.
Advokaten din bør også fortelle deg at vi må snakke om relativt målbare verdiøkninger på den annens hånd, og at verdiøkningen må ha en viss størrelse før han kan anbefale deg å fremme krav om vederlagskrav.

Ole Christian Høie

Advokatfirmaet Ole Christian Høie
www.advokat-hoie.no