Cathrine Holm skal skilles, har møte med advokat Høie og får seg noen overraskelser
Lars Holms siste eskapader, som endte på glattcelle, ble i dobbelt forstand dråpen som fikk begeret til å renne over for Cathrine. Denne gangen var det alvor! Hun hadde lenge følt seg tilsidesatt av sin dominerende mann, og hun lot seg ikke overtale til å gjøre et forsøk til. Selv om hun var nedtrykt over at 25 års ekteskap sto for slutten, følte hun samtidig lettelse ved endelig å ha truffet en avgjørelse. Og siden det var midt på sommeren, hadde hun flyttet ned til hytten på Tjøme inntil hun kunne finne seg et eget sted og bo.Cathrine var blitt bedt om å ta med seg kopi av de siste års selvangivelser og andre dokumenter som kunne belyse hva paret eide til møtet med advokat Høie. Siden de hadde hatt felleseie, regnet Cathrine med at de skulle verdsette aktiva og trekke fra passiva, og så dele nettoen likt. Det viste seg imidlertid ikke å være fullt så enkelt……
Først fylte advokaten ut søknadsskjemaet om separasjon. Siden Lars hadde bekreftet at han ville medunderskrive på søknadsskjemaet og få sin underskrift bevitnet, sendte advokat Høie det til ham og ba om å få det tilbake. I motsatt fall ville Cathrine selv krevd separasjon, og en motstand fra ektefellen ville kun ha utsatt prosessen en kortere periode. ”Alle har et selvstendig krav på å bli separert,” forklarte advokat Høie kort om dette. Siden alle tre barna var myndige, var det ikke nødvendig for paret å gå til mekling heller.
Det viste seg at boet omfattet betydelig verdier. ”Dere kan ikke bruke samme advokat,” sa Høie, og Cathrine fortalte at Lars hadde sagt at han ville ta kontakt med advokat Morten Flinck, som, ifølge Lars, var en racer på fagfeltet. Lars hadde også sagt at han ikke ønsket å være vanskelig når det gjaldt skiftet, og det var jo, ifølge advokat Høie, i hvert fall et godt utgangspunkt for arbeidet. Ofte ville utviklingen vise noe annet, men det ville snart vise seg.
Oversikt over boet
Det viste seg å ta tid med å lage en fullstendig oversikt over skilsmisseboet, og en del uenighet ble det også om verdsettelsen av den felles boligen. Lars ønsket å overta den, noe Cathrine ikke hadde noe imot, og advokat Flinck lot innhente en verdivurdering fra en eiendomsmegler, som anga en markedspris for eneboligen på Røa på ca. kr. 4.200.000.-. Det var en stor bolig i god stand, og Cathrine ville ikke akseptere verdifastsettelsen. Løsningen ble da å avholde en skiftetakst med tre takstmenn med forskjellig bakgrunn oppnevnt av skifteretten. Det kostet omtrent kr. 15.000.-, men for Cathrine ble utfallet vellykket i og med at skiftetaksten ble satt til kr. 5.000.000.-. (Slike utgifter skal deles mellom partene).
Boligen og tilknyttet gjeld kr. 2.500.000.- sto i Lars navn alene, og det var han som hadde betjent gjelden. Cathrine var utdannet sekretær, men hadde vært hjemme siden barna var små. Hun hadde faktisk ikke vært i lønnet arbeid på 24 år, og trodde det ville være vanskelig å få seg jobb. De diskuterte kort hennes mulighet til å få ektefellebidrag (underholdsbidrag) fra Lars, men ble enige om å la dette ligge foreløpig, da Cathrine åpenbart ville komme ut av skilsmisseoppgjøret med en god del midler.
Høie sa også at lovens hovedregel ved separasjon og skilsmisse er at den gjensidige underholdsplikten som ektefeller har da opphører, og at ingen har krav på bidrag fra den andre, selv om loven også inneholder unntaksbestemmelser ved langvarige ekteskap og hvis flere andre betingelser er til stede.
Når det gjaldt huset og gjelden på denne, fikk Cathrine vite at etter et så langt ekteskap måtte begge deler anses som felles verdi og felles ansvar. Hun hadde derfor krav på halvparten av eiendommens verdi og var ansvarlig for halvparten av gjelden. Gjeldsansvaret ville hun slippe ved å gi slipp på tilsvarende verdier.
Så hadde partene en verdifull hytte på Tjøme og en bra hytte på fjellet. Men på spørsmål fra advokat Høie, kunne Cathrine fortelle at hytten på Tjøme hadde hun fått i gave fra sine foreldre (hun var enebarn) for ca. 10 år siden. Gaven var blitt innrapportert til Skattefogden og arveavgiften beregnet og betalt (av foreldrene). Disse hadde betinget seg en livsvarig bruksrett til hytten en periode hver sommer, og det hadde, så vidt Cathrine hadde forstått, resultert i en lavere arveavgift enn ellers.
Det viste seg på samme måte at hytten på fjellet var anskaffet av Lars for kr. 500.000.- som han på sin side hadde fått i gave fra foreldrene. Det var videre enighet om at Tjøme kunne settes til kr. 3.000.000.-, mens hytten på fjellet hadde en verdi på kr. 1.000.000.-. ”Tenk at jeg må dele hytten på Tjøme med Lars – han får 1.500.000.- derfra fra meg, mens Lars bare”gir” meg kr. 750.000.- av sin hytte,” sukket Cathrine, men slik var det vel hvis man hadde felleseie…..
Da fikk hun sin første virkelige ”gladmelding” på en lang stund! ”Hytten på Tjøme kan du skjevdele,” sa advokat Høie. ”Det betyr at den skal holdes utenfor det som skal skiftes mellom dere fordi du har ervervet den ved gave (foreldrene hadde kalt det arveforskudd). ”Her er Ekteskapsloven helt klar”, fortsatte han, den sier at ”verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.”
På samme måten ble det naturligvis med hytten til Lars – den var hans alene.
Den endelige listen over eiendeler og gjeld ble seende slik ut:
1. Boligen på Røa (50/50) kr. 5.000.000.-
2. Aksjefond (i Lars navn) kr. 800.000.-
3. Bankinnskudd (i Lars navn) kr. 400.000.-
4. Hytten på Tjøme (holdes utenfor skiftet – kr. 3.000.000.-)
5. Hytten på fjellet (holdes utenfor skiftet - kr. 1.000.000.-)
6. BMW (i Lars navn) kr. 400.000.-
7. Honda ( i Cathrines navn) kr. 100.000.-
8. Innbo /løsøre kr. 1.500.000.-
(herav vanlig inventar kr. 300.000.- mens resten ifølge Cathrine var kunst, deriblant litt Munch-grafikk og to oljemalerier av Kai Fjell, og kunsten var gaver hun hadde fått av foreldrene opp gjennom årene).
”Hm” , sa advokat Høie. ”Foreligger det noen gavemeldinger for kunsten?” Det gjorde det ikke, og heller ikke noen gavebrev som ga Cathrine eiendomsretten til kunsten alene. ”Hvis det er gaver til deg alene kan du kreve også denne skjevdelt til deg”, sa advokat Høie. Nå levde heldigvis hennes foreldre, og hun skulle fremskaffe en erklæring om at dette var gaver som kun var til henne og ikke var til dem begge sammen. ”Da krever vi skjevdeling”, sa advokat Høie,”og så får vi ta den diskusjonen hvis den kommer – det er snakk om betydelige verdier.”
Derfor ble innboet satt opp slik:
(kunst skjevdeles kr. 1.200.000.-) innbo kr. 300.000.-
Til sammen var det da felleseie som skulle deles som var verdt kr. 7.000.000.-
Til fradrag kom gjelden kr. 2.500.000.-
Til deling mellom dem ble det da kr. 4.500.000.-
Boets samlede midler hvis man inkluderte skjevdelingsaktivaene var kr. 12.200.000.-
”Som du ser,” sa advokat Høie, ”dette felleseiebegrepet er egentlig et nokså unyansert begrep!
Hvis vi får aksept for å skjevdele kunsten får du ta ut ”forlodds”, som det heter, verdier for
Kr. 4.200.000.-. Det er nok ikke sikkert at Lars gir seg når det gjelder kunsten uten kamp!”
(fortsettelse i del 4)
Ole Christian Høie
© mai 2004
