Lars Holm vurderer å gifte seg igjen eller være samboer – hva er den beste løsningen?
Det var gått en tid siden Lars var blitt skilt fra Cathrine. ”Snella” som i sin tid flyttet inn i hybelleiligheten, var for lengst flyttet opp i hovedhuset. Vi snakker om Kristin; hun er 38 år og jobber som flyvertinne. Samboerforholdet har vart i snart to år, og de er enige om at nå må de enten få satt opp en skikkelig samboeravtale eller inngå ekteskap. Hvilken løsning er den beste for akkurat disse to? Det ønsker de å få bragt klarhet i snarest mulig og vil oppsøk advokat for å få hjelp.Under skilsmisseprosessen hadde jo Lars brukt advokat Morten Flinck, men han hadde flyttet til Tromsø sammen med sin nye kone, og det slo Lars at han kanskje kunne bruke advokat Høie, som riktignok hadde bistått eks’en Cathrine. Det virket som om han hadde greie på familierett og arverettslige spørsmål, men gikk det an? For ordens skyld tok han det opp med Cathrine før han ringte advokat Høie, og for Cathrine var det greit nok. Hun var i mellom-tiden blitt samboer med nettopp Fredrick, som hun hadde møtt denne begivenhetsfulle våren og sommeren for to år siden, og hadde fått god hjelp hos sin tidligere advokat til å få satt opp en grei samboeravtale og et gjensidig testament mellom dem. Fredrick hadde nemlig eneforsørgeransvar for sin datter Lene, og etter en gjennomgang av deres situasjon konkluderte de og advokat Høie med at samboerforhold syntes som den beste løsningen for dem, i hvert fall så lenge forsørgeransvaret besto, altså til Lene fylte 18 år. Da hadde de fått som råd å revurdere situasjonen.
Advokat Høie måtte også vurdere denne litt uvanlige situasjonen, uavhengig av at Cathrine ga sitt samtykke til at Lars kunne bruke ham. Kunne det dukke opp en klientkonflikt allikevel? Det så ikke slik ut. Men ville han være bekvem med å bistå Lars og Kristin? Selv om skils-misseoppgjøret mellom Cathrine og Lars ikke hadde vært helt enkelt å finne en løsning på, så var det blitt ført profesjonelle forhandlinger mellom advokatene, og til syvende og sist var løsningene akseptable for begge partene. Høie ba Lars om å ta med seg Kristin til et uforplik-tende møte, der noe av formålet ville være å finne ut om alle tre ville føle seg komfortable med dette oppdraget, som altså gikk ut på å finne den gunstigste løsningen for det nye paret i den situasjonen de befant seg i da og det de kunne forutse av fremtidige begivenheter.
Kristin hadde ingen egne barn, og hun hadde ikke vært gift før. Men hun ønsket seg barn! Dette hadde Lars måttet tenke nøye over – var han blitt for gammel til å bli far igjen, han som når som helst også kunne bli bestefar? Og ønsket han å gjennomleve den samme farsrollen fra starten av nok en gang i sin alder? For Kristin begynte det å haste, og Lars kjærlighet til henne hadde vokst seg sterk, noe som ble avgjørende, og da de kom til det første møtet med advokat Høie var Kristin blitt gravid!
Lars hadde kun voksne barn fra sitt første ekteskap, og de var for lengst flyttet hjemmefra. Da var det ikke noe å tjene skattemessig på å være samboende. Han ville imidlertid bringe store verdier inn i et nytt felleseie, og han ønsket for sikkerhets skyld å få utarbeidet en Ektepakt dersom den beste løsningen for øvrig syntes å være at de burde gifte seg. Han hadde jo vært gjennom ett brudd, og siden han ikke ønsket fullstendig særeie for sine verdier, syntes Kristin det var greit at han ønsket å holde en del verdier utenom fellesskapet for det tilfellet at forholdet skulle havarere. Som gift ville hun automatisk bli arving etter Lars, men siden en ektefelle kun har arverett etter loven til _ av ektefellens bo, (dog minimum 4 G som i dag tilsvarer ca. kr. 235.000.-) ønsket de også å få utarbeidet et testament der hun skulle arve den frie 1/3 i stedet dersom Lars gikk bort først.
I den forbindelse hadde Lars innhentet samtykke fra sine barn til at de ville tillate Kristin å sitte i uskiftet bo med det som var felleseie, mens hun måtte skifte særeiet med dem straks han hadde gått bort. En slik løsning kunne ikke blitt etablert dersom de forble samboere – en gjenlevende samboer har ingen rett til å sitte i uskiftet bo selv med avdødes barns samtykke, og dette var jo i seg selv et svært vektig argument for å inngå ekteskap. Dessuten ville ikke Kristin behøve å betale arveavgift hvis de var gift når Lars døde, mens samboere som ikke har felles barn må betale arveavgift. I vår sak ville sannsynligvis ikke dette argumentet få noen betydning, i og med at Kristin var gravid, og i hvert fall ikke hvis svangerskapet og fødselen forløp normalt, men det hørte med til helhetsvurderingen.
Advokat Høie, som her hadde i oppdrag å bidra til å finne de løsningene som hver av hans nye klienter egentlig var best tjent med, fant også grunn til å påpeke at ved et brudd ville det være betydelige forskjeller mellom det å være samboere og det å være gift når det kom til delingen, og at Kristin neppe ville være tjent med å forbli samboer. Lars ville i så fall kunne ta med seg alt ved en deling, bortsett fra akkurat de tingene partene måtte ha kjøpt og betalt i fellesskap. Kun dette ville bli gjenstand for deling.
Riktignok ville Lars i utgangspunktet ved et brudd ha rett til å kreve å få ta med seg ut av ekteskapet det han bragte inn i det – dette ville han grovt sagt ha krav på å få skjevdelt og ta ut ”forlodds” – altså før noe ble gjenstand for deling – men med en fornuftig ektepakt som tok behørig hensyn også til Kristins interesser, ville dette sikre henne på en helt annen måte enn det som man normalt kunne etablere gjennom en samboeravtale. Ekteskap reguleres av Ekteskapsloven og av all den rettspraksis som hører til denne, mens vi ikke har noen ”ordentlig” lov om Samboerskap – bare spredte regler rundt i lovverket – pussig nok. I Ektepakten ble det derfor tatt inn en bestemmelse om at Lars frafalt sin rett til å kreve skjevdeling, under forutsetning av at ekteskapet hadde vart mer enn fem år.
Et par ting til var verdt å merke seg. En ektefelle har under visse omstendigheter krav på ektefellebidrag etter et brudd, noe samboere ikke automatisk har. Også med hensyn til dokumentavgift vil det være en fordel å være gift dersom Lars for eksempel en gang i fremtiden ønsket å overføre hele eller deler av huset på Røa til Kristin, for da ville hun ikke behøve å betale dokumentavgift til staten på en slik gaveoverføring. Da Lars ble skilt ble jo huset taksert til kr. 5.000.000.-, og verdien var stadig stigende i et pulserende boligmarked. 2.5% av verdien av en gaveoverføring til staten ville gjøre en slik gave dyr dersom de ikke var gift… (Og for øvrig, i all hemmelighet, planla Lars å gi Kristin halve huset i Morgengave etter bryllupet). Han følte det nesten som om han hadde spart kr. 62.500.-…..
Det ble satt opp en Ektepakt der Lars ble forbeholdt delvis særeie, mens resten av midlene skulle være felleseie. Han beholdt som sitt eget en velfylt bankkonto, samt en del av innboet. Dette ønsket han å disponere over i det Gjensidige Testamentet som advokat Høie satte opp for dem.
Mens denne prosessen foregikk, pågikk samtidig alle forberedelsene til bryllupet. Kristin ønsket å gifte seg i kirken, og da er det ikke alltid like enkelt når den tilkommende brudgom er fraskilt…. Men for snille barn ender det jo gjerne godt, og det gjorde det med den saken også. Med stor mage skred bruden frem til alteret fulgt av sin far Otto, som faktisk ikke var mer enn seks år eldre enn Lars, mens moren Lotte felte sine moderlige tårer ved synet av sin vakre datter, datterens brudeslør, den vidunderlige brudebuketten, de to ringene som ble satt på fingrene, prestens nydelige tale og Kristins bulende mage… For en dag!
© 2004 Ole Christian Høie, Advokat
