PRAKSISEN ER AVSLUTTET - Les mer her

Peder Aas blir sagt opp på jobben og kommer i klammeri med sine kompanjonger

Noen år er gått siden Peder ble uteksaminert fra det juridiske fakultet i Oslo. Han har nå vært ansatt i Meglerfirmaet Frisk og Frekke AS, som har prangende kontorer på Aker Brygge, først som advokatfullmektig hos advokat Gynge, og i dag er han Direksjonssekretær i firmaet og har blitt medeier i aksjeselskapet der han eier 2 % av aksjene og har fått en opsjonsavtale til å kjøpe flere på et fremtidig tidspunkt. Lønnen er god, jobben er morsom og krevende, og han får være tilstede på alle styremøtene i firmaet.

Frisk og Frekke AS har vært i virksomhet i fem år, og er således fortsatt en nykomling blant byens fondsmeglerfirmaer. Som navnet tilsier, er det en optimistisk og hardarbeidende gjeng, dette her, og av og til går det nok litt kjapt for seg. Gudbrand Frekke, som har fondsbevillingen, er svært så investeringskåt på vegne av sine kunder, og i en lang oppgangsperiode svingte det virkelig av firmaets kjappe aktiviteter. Ryktene om flinke rådgivere spredte seg som ild i tørt gress, og firmaet nær sagt eksploderte av aktivitet.

Eierne tok ut store utbytter – også av redsel for innføring av ny utbytteskatt, og det fløt av champagne og gikk mye i østers når gjengen møttes hver fredag aften for å feire nok en vellykket uke.
Plutselig falt aksjemarkedet dramatisk, og mange av kundene handlet i panikk. Alt ble svært uoversiktelig, og det viste seg etter at Kredittilsynet hadde foretatt en inspeksjon en tid senere at firmaet var i ferd med å møte veggen. Gudbrand Frekke mistet firmaets fondsbevilling og ble anmeldt til Økokrim for å ha forsynt seg av klientmidler. Det førte til at desperate kunder forlot firmaet, mange hadde lidd store tap, og med en raskt fallende kundemasse hadde ikke Frisk og Frekke AS likviditet til å håndtere situasjonen. En dag måtte styrets leder, den velkjente advokat Morten Flink, gå den tunge veien til Oslo Skifterett og begjære firmaet slått konkurs.

Plutselig sto Peder der uten jobb, og de siste månedene hadde han ikke engang mottatt lønn! Dette, sa advokat Høie, ville kanskje bli dekket under den statlige lønnsgarantiordningen, og han hjalp Peder med å formulere et brev til bobestyreren, advokat Grim Ælling om dette.

Men bortsett fra jobbsituasjonen var altså aksjene hans verdiløse – og han hadde tross alt betalt kr. 250.000.- for sine 2 % av aksjene. Pengene hadde han lånt – så hva nå? Aksjene hadde han overtatt like før alle forsto at skuta var i ferd med å synke. Kunne han fremme noe krav mot noen? Mot Gudbrand Frekke, den daglige lederen, som hadde fortalt hvilket gullkantet investering aksjekjøpet var, og som opplagt i det minste hadde overdrevet betydelig?. –Du må nok gå på Frekke, sa advokat Høie, det var tross alt litt av hans aksjepost du kjøpte!

Men Gudbrand Frekke ble også slått personlig konkurs! Dessuten kranglet aksjonærene med hverandre – det var i alt 10 av dem, og flere var i samme bås som Peder. Det endte med at de slo seg sammen og meldte krav på tilbakebetaling i konkursboet hans. Gudbrand hadde året før overført både huset, bilene og landstedet i Ula til sin kone, Lillian, og konkursboet hans saksøkte Gudbrand for å få omstøtt ektepakten han og Lillian hadde inngått om dette.
Da saken mot Gudbrand kom opp i Oslo Tingrett, møtte mange av hans tidligere kollegaer som vitner i straffesaken mot ham. Dessuten møtte mange av hans tidligere kunder og forklarte seg om den vanvittige rådgivningen de hadde fått de siste 6 månedene før konkursen var et faktum. Han ble dømt for grov utroskap mot kunder samt underslag av klientmidler, og fikk en straff på 5 år. Etter at påtalemyndigheten anket helt opp til Høyesterett, ble den endelige straffen fastsatt til fengsel i 7 år og 6 måneder.

”Hadde ikke Frekke blitt slått konkurs”, sa advokat Høie, ”tror jeg du hadde hatt gode muligheter for å få dom for kjøpesummen for aksjene. Hvis ektepakten blir omstøtt er det visstnok nettoverdier på ca. kr. 10.000.000.- som blir tilført Frekkes konkursbo, men siden kravene er på over 25.000.000.- er det nok intet å hente der”.

Men hva med Tryggen Frisk? Peder kunne fortelle at han hadde rådført seg med ham før han kjøpte aksjer av Gudbrand, og rådet hadde vært entydig: ”Du kommer til å sitte på gullkantede papirer”, fortalte Tryggen ham, ”dette kan bare gå en vei”! Nå lurte Peder på hva som egentlig lå i denne uttalelsen, siden firmaet ble slått konkurs så kort tid etter kjøpet…

Tryggen hadde naturligvis førstehåndskjennskap til alt som skjedde i firmaet, men han var jo ikke klart over underslagene av klientmidler. Da boet ble gjort opp, viste det seg at meglerfirmaet ville gått konkurs uansett, så spørsmålet Peder og advokat Høie måtte vurdere var hvor godt Tryggen Frisk kjente firmaets virksomhet og reelle stilling da han rådet Peder til å kjøpe. Tryggen var også søkegod! – han hadde penger i bøtter og spann fra tidligere års store overskudd og utbytter.
Etter nøye overveielser av prosessrisikoen bestemte Peder seg for å saksøke Tryggen Frisk med krav om erstatning for hans rådgivning og konsekvensene av denne. Advokat Høie førte saken for Peder, og dommen var klar nok – Peder ble tilkjent full erstatning og Tryggen Frisk ble også dømt til å betale Peders advokatugifter, både i Tingretten og Lagmannsretten, for Tryggen var ikke den som ga seg uten sverdslag, og Morten Flink hadde ment at saken til Tryggen sto ganske sterkt.

Så etter to års kamp i rettssystemet endte denne sørgelige historien bra for Peder til slutt. I mellomtiden hadde han fått jobb i et annet meglerfirma på Aker Brygge, nemlig hos Bols, Grønne, Gren og Krøkke, og der er han fortsatt ansatt som Direksjonssekretær når denne sommerutgaven av avisen kommer ut…..

© 2004 Ole Christian Høie, Advokat