PRAKSISEN ER AVSLUTTET - Les mer her

Barnets medbestemmelsesrett og ungdommers rett til å treffe beslutninger selv

Kid-Boss
Helt fra et barn blir unnfanget, anerkjenner alle de statene i verden som har tiltrådt FN’s Barnekonvensjon at barnet har et iboende krav på å få leve og vokse opp i trygge omgivelser. Og både der og i den norske barneloven blir barns rettigheter nærmere definert på en rekke områder. Les mer...

Advokaters taushetsplikt i saker om arv – kan den bli opphevet?

tausehetsplikt
De fleste vet nok at hvis man engasjerer en advokat, så vil denne ha taushetsplikt om alt klienten betror advokaten. Taushetsplikten er et av de viktigste advokatetiske prinsippene og er også lovregulert.

Les mer...

Advokatbistand i forbindelse med alzheimer og annen demens - litt om planlegging av alderdommen

images
Alderdom og legemlig svekkelse hører sammen, og man må avfinne seg med naturens gang. Men demenssykdom er en tilleggsbelastning som dessverre mange blir rammet av, og som får store konsekvenser både for den som rammes og nærmeste familie. Hva kan så en advokat bistå med i en slik sammenheng? Litt avhengig av utviklingen og den faktiske situasjon kan det være mye eller ingenting.
Les mer...

Saksomkostningsansvar i sivile saker

penger
Vi skal i denne artikkelen gjøre rede for hovedreglene om saksomkostningsansvar i sivile saker, dvs. saker som ikke dreier seg om straff og som fremmes for forliksråd og de ordinære domstoler.
Les mer...

Krav om åpning av grav for å hente dna fra avdød person i farskapssak

grav
Høyesterett tok i juni 2014 stilling til om en domstol som ledd i bevissikring i farskapssak kan beslutte at DNA-prøve skal tas fra avdød person i kistegrav. Etter en gjennomgang av gjeldende lov, lovhistorikk m.v., kom Høyesterett til at slik bevissikring kan besluttes dersom det er nødvendig ut fra hensynet til riktige avgjørelser i farskapssaker og for dersom biologisk materiale som er nødvendig for å gjennomføre DNA-analysen ikke kan sikres på annen måte.
Les mer...

Fotballsupporter rettslig bortvist fra stadion og serveringsteder

tribune
Fotballsupporter ilagt forbud mot å oppholde seg på og i nærheten av stadion samt på en rekke serveringssteder på kampdager – forbudet ble opprettholdt av høyesteretts ankeutvalg. Straffeprosessloven § 222a gir politiet hjemmel til å ilegge såkalt besøksforbud, dvs. forbud mot å oppholde seg på et bestemt sted eller til å kontakte en annen person.



Les mer...

Forslag til ny arvelov del III – Etablering av uskiftebo, avdødes gjeld og hva uskifteboet omfatter

gjeld
Arvelovutvalget har i februar 2014 lagt frem innstilling med forslag til ny arvelov, til erstatning for någjeldende arvelov fra 1972.

Vi skal i en serie artikler, og som skal legges ut på våre nettsider fortløpende, se nærmere på de viktigste endringsforslagene sammenlignet med arveloven fra 1972.

Les mer...

Fremtidsfullmakt – ny vergemålslov gir anledning til å gi fullmakt som skal gjelde fra den dagen fullmaktsgiveren ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser

signering
Det var tidligere et uavklart spørsmål i norsk rett om en fullmakt fortsatt ville være virksom dersom fullmaktsgiver ble så mentalt svekket at han ikke lenger selv var i stand til å ivareta sine interesser. Dette er nå avklart i den nye vergemålsloven, som trådte i kraft 1. juli 2013. Les mer...

Skade oppstått i forbindelse med jobbseminar utenfor arbeidsstedet – kan du ha krav på erstatning for yrkesskade?

teambuiding
I Norge har vi i mange år hatt lover som skal sikre en ansatt erstatning for tap som hun eller han blir påført som følge av en skade som oppstår på arbeidsstedet i forbindelse med utøvelse av den ansattes vanlige arbeidsoperasjoner. En truckfører som blir skadet på grunn av en teknisk svikt i maskinen mens han utfører en vanlig arbeidsoperasjon, vil i dag kunne få yrkesskadeerstatning regulert av Folketrygdlovens § 13. Det fremgår direkte av § 13-6 at yrkesskadedekningen gjelder for yrkesskader som oppstår mens «arbeidstakeren er i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden». Les mer...

Dom i pengekravsak i forliksrådet som saksøkte kunne se bort fra – dommen var en «nullitet»

penger
Høyesterett avgjorde i kjennelse avsagt i mars 2014 at dom avsagt i forliksrådet i 2003 var virkningsløs pga. saksbehandlingsfeil. Feilene var av en slik art at forliksrådsdommen var en såkalt «nullitet» - saksøkte kunne uten videre se helt bort fra dommen.

De fleste saker for forliksrådene gjelder pengekravsaker: Skyldneren gjør ikke opp for seg, fordi skyldneren ikke vil eller ikke kan (eller begge deler), og kreditoren (den som har penger til gode hos skyldneren) klager skyldneren inn til det lokale forliksrådet for å få dom for kravet med tillegg av forsinkelsesrenter.
Les mer...

Forslag til ny arvelov II – ektefellers og samboeres rett til å sitte i uskiftet bo

uskiftetbo
Arvelovutvalget har i februar 2014 lagt frem innstilling med forslag til ny arvelov, til erstatning for någjeldende arvelov fra 1972.

Vi skal i en serie artikler, og som skal legges ut på våre nettsider fortløpende utover våren 2014, se nærmere på de viktigste endringsforslagene sammenlignet med arveloven fra 1972.

Les mer...

Forslag til ny arvelov I – ektefellers, samboeres og statens arverett

familietre
Arvelovutvalget har i februar 2014 lagt frem innstilling med forslag til ny arvelov, til erstatning for någjeldende arvelov fra 1972. Vi skal i en serie artikler, og som skal legges ut på våre nettsider fortløpende utover våren 2014, se nærmere på de viktigste endringsforslagene sammenlignet med arveloven fra 1972. Les mer...

Farvel, arveavgift

arveavgift
Lov om avgift på arv og visse gaver, arveavgiftsloven, er opphevet med virkning fra 1. januar 2014. Vi skal i denne artikkelen se litt nærmere på de viktigste konsekvenser av opphevelsen.

1. januar 2014 er fastsatt som skjæringstidspunkt i lov om opphevelse av arveavgiftsloven. Arv etter person der dødsfallet skjer 1. januar 2014 eller senere er fritatt for arveavgift. Det samme gjelder gave, som tidligere ville ha vært arveavgiftspliktig, dersom gaven ytes slik at den såkalte rådigheten over gaven går over på mottager 1. januar 2014 eller senere.
Les mer...

Dom fra høyesterett om fordeling av fellesutgifter i eierseksjonssameier

elevator-buttons1
Høyesterett avsa 14. november 2013 dom om fordeling av fellesutgifter i eierseksjonssameier. Saken gjaldt hvilke sameiere som skulle ta kostnaden med å reparere heisen i én blokk i et sameie der det ikke er heis i alle blokker. Det var tale om omfattende reparasjoner med utskiftning av heisen, slik at det var nærliggende å anse reparasjonene som nyinstallasjoner. Dommen er avsagt under dissens, 3-2. Høyesteretts flertall kom til at alle sameiere, også de som bor i blokker uten heis, måtte være med på å betale for reparasjonene. Les mer...

Ny høyesterettsdom om samvær: far nektes samvær med datter

samvarsnekt
Høyesterett stadfestet i dom avsagt 23. oktober 2013 lagmannsrettens dom om at far til en datter på fem år overhodet ikke skal ha samvær. Dommen vekker oppsikt fordi det ikke var forhold på fars side som skulle tilsi at han ikke skal ha samvær med sin datter. Høyesterett avgjorde saken på grunnlag av at barnets mor hadde meget sterke motforestillinger til samværet mellom far og datter.
Les mer...

Oversikt over vedtatte, ikke ikrafttrådte endringer i barneloven – barneperspektivet i foreldretvister

barneloven
Lovgiver vedtok i juni 2013 flere endringer i barneloven. Endringsloven er i skrivende stund, november 2013, ikke satt i kraft, og vi har i mellomtiden fått en ny regjering og ny stortingssammensetning.
Lovgiver vedtok i juni 2013 flere endringer i loven. Lovendringenes hovedmålsetning er iht. lovproposisjonen Endringer i barnelova – barneperspektivet i foreldretvister å gi barn bedre beskyttelse i barnefordelingssaker der barna risikerer å bli utsatt for vold, seksuelle overgrep eller bli behandlet på måter som utsetter barnas fysiske eller psykiske helse for skade eller fare.
Les mer...

Ny dom fra høyesterett om reklamasjonsfrist etter mislykket utbedring av bruktbil med rustskade

rustskade
Høyesterett avsa 13. juni 2013 en enstemmig dom om reklamasjonsfristens lengde etter at en bruktbilselger hadde foretatt en mislykket utbedring av rustskader på en brukt Mercedes Benz. Høyesterett sa seg ikke enig i bruktbilselgerens argument om at den absolutt reklamasjonsfristen iht. forbrukerkjøpsloven på fem år medførte at bilkjøperen hadde reklamert for sent, selv om det var gått nesten seks år fra kjøpet til reklamasjonen fant sted. Høyesterett avgjorde saken ut fra det syn at sakens hovedspørsmål var et annet enn det begge parter hadde gjort gjeldende via sine advokater.


Les mer...

Muligheten for å få ny dom vedrørende foreldreansvaret, fast bosted og samvær – endringsavgjørelser etter barneloven § 64

barnerom_alvhem3-600x399
De fleste sivile søksmål avsluttes enten ved at partene inngår rettsforlik eller utenrettslig forlik eller ved at domstolene avsier rettskraftig dom. At en dom er rettskraftig, vil normalt innebære at nytt søksmål vedrørende det samme forhold ikke kan reises på nytt – en rettskraftig dom er endelig. Men i saker etter barneloven er det annerledes. Her har vi en sikkerhetsventil i lovens § 64 som gjør det mulig for en part å reise ny sak om de samme forhold som er avgjort tidligere – naturligvis på visse betingelser. Det fremgår av bestemmelsen at (ny) dom bare kan avsies når særlige grunner taler for det. Les mer...

Investering i aksjeindeksobligasjoner

– lånefinansierte sammensattte finansielle produkter
– litt om Røeggen-dommen i høyesterett fra mars 2013


roeggen-dommen
Røeggen kjøpte aksjeindeksobligasjoner utstedt av DNB. Investeringen bestod av to komponenter. Røeggen lånte banken kr 500.000, og mottok to obligasjoner utstedt av banken med 6 års løpetid. Ved forfall innesto banken for at han ville få tilbake denne investeringen – nærmere bestemt obligasjonenes pålydende. Banken tilbød også Røeggen å låne pengene til å tegne seg for denne investeringen, slik at hele investeringen ble lånefinansiert. Banken skulle ikke betale vanlig rente for obligasjonslånet, men Røeggen ville få en avkastning som var avhengig av aksjeutviklingen for store utenlandske selskaper innen visse bransjer. Hvis disse indeksene utviklet seg positivt (hvilket var avhengig av kursutviklingen i 6 år) skulle Røeggens avkastning tilsvare verdiutviklingen i disse aksjeindeksene. Les mer...

Ektepakt – hva kan gyldig avtales?

ektepakt
Hvis to ektefeller ønsker å gjøre forandringer i formuesordningen mellom seg, må en slik avtale for i det hele tatt å være gyldig, inngås i form av en ektepakt. Inngåelse av ektepakt er nøye regulert i Ekteskapslovens § 42. Vi har tidligere publisert flere artikler om ektepakter som du finner her på nettstedet.

Det er mye man kan avtale, og også mye man ikke kan avtale! Hvis en ektepakt strider mot ekteskapslovens bestemmelser, vil den være ugyldig, helt eller delvis. I juni 2012 avsa Norges Høyesterett en interessant dom om grensen for hva som rettsgyldig kan avtales i en ektepakt. Les mer...