PRAKSISEN ER AVSLUTTET >>>> Fortvil ikke - hjelpen er her <<<<

Forslag til ny arvelov II – ektefellers og samboeres rett til å sitte i uskiftet bo

uskiftetbo
Arvelovutvalget har i februar 2014 lagt frem innstilling med forslag til ny arvelov, til erstatning for någjeldende arvelov fra 1972.

Vi skal i en serie artikler, og som skal legges ut på våre nettsider fortløpende utover våren 2014, se nærmere på de viktigste endringsforslagene sammenlignet med arveloven fra 1972.

Les mer...

Forslag til ny arvelov I – ektefellers, samboeres og statens arverett

familietre
Arvelovutvalget har i februar 2014 lagt frem innstilling med forslag til ny arvelov, til erstatning for någjeldende arvelov fra 1972. Vi skal i en serie artikler, og som skal legges ut på våre nettsider fortløpende utover våren 2014, se nærmere på de viktigste endringsforslagene sammenlignet med arveloven fra 1972. Les mer...

Ektepakt – hva kan gyldig avtales?

ektepakt
Hvis to ektefeller ønsker å gjøre forandringer i formuesordningen mellom seg, må en slik avtale for i det hele tatt å være gyldig, inngås i form av en ektepakt. Inngåelse av ektepakt er nøye regulert i Ekteskapslovens § 42. Vi har tidligere publisert flere artikler om ektepakter som du finner her på nettstedet.

Det er mye man kan avtale, og også mye man ikke kan avtale! Hvis en ektepakt strider mot ekteskapslovens bestemmelser, vil den være ugyldig, helt eller delvis. I juni 2012 avsa Norges Høyesterett en interessant dom om grensen for hva som rettsgyldig kan avtales i en ektepakt. Les mer...

Ektepakt – hva kan gyldig avtales?

ektepakt
Hvis to ektefeller ønsker å gjøre forandringer i formuesordningen mellom seg, må en slik avtale for i det hele tatt å være gyldig, inngås i form av en ektepakt. Inngåelse av ektepakt er nøye regulert i Ekteskapslovens § 42. Vi har tidligere publisert flere artikler om ektepakter som du finner her på nettstedet.

Det er mye man kan avtale, og også mye man ikke kan avtale! Hvis en ektepakt strider mot ekteskapslovens bestemmelser, vil den være ugyldig, helt eller delvis. I juni 2012 avsa Norges Høyesterett en interessant dom om grensen for hva som rettsgyldig kan avtales i en ektepakt. Les mer...

Tilbakekalling og endring av testament – arvepakt

Det skjer ofte at en testator ønsker å forandre på et allerede opprettet testament. Da har det gjerne skjedd noe viktig som gjør dette ønskelig. Hovedregelen er i en slik situasjon ifølge arveloven at han fritt kan tilbakekalle eller endre testamentet, bortsett fra en del tilfeller som er fastsatt i arveloven og som hindrer dette.
Les mer...

Bør jeg skrive testament?

Ikke alle mennesker etterlater seg livsarvinger(barn). Mange går bort og etterlater seg en ektefelle, og da vil vedkommende ofte kunne sitte i uskifte, hvilket betyr at boet ikke blir skiftet før lengstlevende går bort. Noen er gift for andre gang, og etterlater seg kanskje egne barn (såkalte særkullsbarn), og da er det ingen automatikk i at de skal tillate lengstlevende å sitte i uskifte. Les mer...

Uskifte og særkullsbarn – hvorledes kan man sikre lengstlevende ektefelle?

Lengstlevende ektefelle har etter loven rett til å ta over førstavdødes bo uskiftet. At lengstlevende overtar og sitter med boet uskiftet, vil si at skiftet utsettes – vanligvis til lengstlevende går bort. Uskiftereglene er svært praktiske. Det ville være for ille om lengstlevende skulle være tvunget til å selge boligen for å få råd til å løse ut førsteavdødes særkullsbarn, men slik er faktisk lovens hovedregel dersom man ikke på forhånd har funnet frem til andre løsninger.
Les mer...

Skilsmisse – det vanskelige oppgjøret – skjevdeling og lotto

En side ved et ekteskap som ryker er den rent følelsesmessige. Når den ene ektefellen først har truffet sin beslutning, er det mye hver av partene skal bearbeide. Et annet aspekt er hensynet til barna, hvor skal barna bo fast, og hva slags samvær skal den andre ha? Les mer...

Sammensatt skifte – hva menes med sammensatt skifte og hvilke regler er det som gjelder?

De fleste ekteskap varer til den ene ektefellen dør. Når den ene ektefellen dør, går hans eller hennes eiendeler over på arvingene. Blant arvingene finner vi den lengstlevende ektefellen, som ofte foretrekker å sitte i uskifte. Dersom lengstlevende sitter i uskifte, utsettes skiftet og lengstlevende får da full disposisjonsrett over avdødes eiendeler. Ved reglene om uskifte prioriteres lengstlevendes interesser. Økonomien blir ikke revet opp, men fortsetter som før. Reglene om uskifte finner vi i arveloven.
Men i noen tilfeller vil et skifte skje straks mellom avdødes arvinger og lengstlevende ektefelle. Hvilke regler som gjelder ved et slikt skifte, kan være vanskelig å få en oversikt over. Denne artikkelen vil derfor gi en oversikt over de viktigste reglene. Les mer...

Med døden for øyet – grensen mellom livs- og dødsdisposisjoner

Marte Kirkerud ble, i en alder av 65 år, skilt fra sin mann. Til tross for å ha utholdt 30 års ekteskap, ønsket hun ikke å leve resten av sitt liv i sølibat, eller i hvert fall ikke som singel. I en alder av 67 år giftet hun seg med Lars Holm, som da var 45. Lars Holm var ingen formuende mann, og etter nesten ti års ekteskap ønsket Marte å sikre at Lars fikk en trygg tid etter hennes død; en begivenhet hun regnet med ville inntreffe før ektemannens. Ved ektepakt ble derfor ekteparets felles bolig overført til Lars som hans særeie. Tre år senere ble Marte syk med en aggressiv kreftform, og døde i en alder av 80 år. På skiftet angrep Martes to særkullsbarn fra hennes tidligere ekteskap overdragelsen av den felles bolig som en dødsdisposisjon. Les mer...

Ektefeller og gjeld

I de fleste ekteskap spiller det i utgangspunktet ingen rolle hvilken ektefelle som tar opp lån, eller hvem som skal innfri gjelden. Økonomien er gjerne sammenblandet, slik at den enes gjeld i praksis også er den annens. Problemene dukker opp når Peder Ås bestemmer seg for å ta opp lån for å kjøpe drømmebilen, og Marte Kirkerud-Ås hiver seg på et cruise i det karibiske hav med venninnegjengen – på kreditt. Gjeld blir det også ofte krangel om i et skilsmisseoppgjør, da med omvendt fortegn. Ved gjeldsavleggelsen på skiftet er det nemlig for begge ektefeller om å gjøre å trekke fra så mye gjeld som mulig fra felleseiet, slik at det blir minst mulig som må deles med den annen. Les mer...

Samboerforhold eller ekteskap?

Mange samboerpar lurer på om de juridisk sett står ”sikrere”, dersom de inngår ekteskap. Antall samboerpar har økt betydelig de siste årene. Dette har på mange områder også fått betydning for lovgivningen, ved at bestemmelser som tidligere kun omfattet ektepar, nå også omfatter samboere. På andre områder skiller fortsatt regelverket mellom ektepar og samboere. I denne artikkelen vil vi se nærmere på samboeres juridiske stilling i forhold til ektefellers juridiske stilling, innenfor enkelte utvalgte livsområder. Les mer...

Økonomisk forhold mellom ektefeller - felleseiebegrepet

Sålenge et ekteskap består, og det gjør vel ca. halvparten av de ekteskap som inngås ”inntil døden skiller dem ad”, tenker kanskje ikke de fleste ektepar så meget på hva det betyr å ha ”felleseie”. Dette begrepet er imidlertid så lite dekkende, at lovkomiteen som arbeidet med den nye ekteskapsloven fra 1991 faktisk foreslo å fjerne begrepet fra lovgivningen. Det hadde også de foreslått som arbeidet med den gamle loven av 1927! Bakgrunnen for dette var at ordet ”felles” ikke egentlig hadde eller har så meget med et ”fellesskap” å gjøre dersom det ender med skilsmisse. Les mer...

Sameie mellom ektefeller

Hvis et ektepar har felleseie, kan den enkelte erverve gjenstander som tilhører erververen i tilfelle skilsmisse og skifte, men som regnes med som en del av de verdier som da skal skiftes. Hver har sine rådighetsdeler, men begge disse legges sammen før gjeld trekkes fra og summen utgjør det pengebeløp som skal deles likt. Ektefellene kan alternativt erverve eiendeler sammen, og da eier de gjenstanden i sameie. Et sameie må oppløses når det skiftes hvis man ikke blir enige om en annen løsning. Det vil for eksempel si at felles hus (i sameie) normalt må selges dersom den ene krever det.
Les mer...

Avtaler mellom ektefeller

En avtale er en avtale, stemmer ikke det? Ikke alltid. Vi har for eksempel avtalelovens ugyldighetsbestemmelser – avtaler som det ville ”stride mot redelighet og god tro” å gjøre gjeldende, avtaler inngått under tvangsutøvelse, ved svik og annen uredelighet, og avtaler som enten ved inngåelsen eller på grunn av senere utvikling må anses som urimelige, og som kan bli gjenstand for revisjon eller bli erklært ugyldige. Så hvordan er det med avtaler inngått mellom ektefeller? Les mer...

Nettstedet bruker cookies fra Google for å måle og analysere trafikken. Alle data er anonymisert.