PRAKSISEN ER AVSLUTTET >>>> Fortvil ikke - hjelpen er her <<<<

Avtaler mellom ektefeller

En avtale er en avtale, stemmer ikke det? Ikke alltid. Vi har for eksempel avtalelovens ugyldighetsbestemmelser – avtaler som det ville ”stride mot redelighet og god tro” å gjøre gjeldende, avtaler inngått under tvangsutøvelse, ved svik og annen uredelighet, og avtaler som enten ved inngåelsen eller på grunn av senere utvikling må anses som urimelige, og som kan bli gjenstand for revisjon eller bli erklært ugyldige. Så hvordan er det med avtaler inngått mellom ektefeller?

Ekteskapsloven regulerer avtaler mellom ektefeller om formuesordningen
Loven har regler om formuesordningen mellom ektefeller. Men den har også regler om ektefellenes adgang til ved avtale å fravike lovens hovedregler. Hensikten er åpenbar – partene ønsker andre regler for delingen ved separasjon/skilsmisse eller ved den ene ektefelles død enn de som følger av loven. Loven hviler også på den forutsetning at det ikke er adgang til på forhånd å avtale hvordan formuen skal deles ved ekteskapets oppløsning, utover det som loven gir positive bestemmelser om. Men avtalemulighetene mange og av stor praktisk betydning.

Felleseie og særeie
Hvis ektefellene ikke avtaler noe særskilt om formuesordningen, sier vi at de har felleseie. Begrensningen ved deling av et skilsmissebo ligger da i skjevdelingsreglene – det du hadde med deg inn i ekteskapet eller som du har arvet eller fått som gave deretter og som faktisk er i behold når boet skal deles, kan du som kjent kreve holdt helt utenom deling i de aller fleste tilfeller.

Ved ektepakt kan det avtales fullstendig særeie – i så fall tar hver sitt når deling skal skje. Men det kan avtales en rekke varianter! Vi har det som kalles ”skilsmissesæreie” – så lenge partene lever har de særeie, men hvis en av dem dør, skal det forholdes som om de hadde hatt felleseie allikevel! (Særeie i live – felleseie ved død). Og det kan avtales delvis særeie – huset er fruens mens han har hytten på Tjøme som sitt særeie. Alt annet skal være felleseie. Det kan også med den nye ekteskapsloven avtales såkalt brøkdelssæreie – for eksempel at av mannens formue skal ¼ være hans særeie. Da blir det ikke snakk om de enkelte eiendeler – på skifte kan mannen kreve ¼ av boets verdier i krone og øre holdt utenom. (En annen form for ”skjevdeling”).

Krav om ektepakts form
Vi sier at en avtale om formuesordningen er ”formbundet” – avtalen må inngås i ektepakts form. Dersom formkravene til en ektepakt ikke er overholdt, ja da er ektepakten i utgangspunktet ugyldig. Og dersom en ektepakt for eksempel innebærer en formuesoverføring – for eksempel at fruen heretter skal eie hele deres felles hjem – den faste eiendommen – da må avtalen også tinglyses for å få vern mot mannens kreditorer – det vi kaller at transaksjonen får rettsvern. Men hva hvis avtalen ikke uttrykker det som ”egentlig var meningen med den”?

Pro forma avtaler
Hvis en avtale er pro forma, skal den ikke legges til grunn. Ingen av partene kan bygge noen rett på den, og i forholdet til omverdenen er det det reelle forhold som har betydning. Tredjemann kan imidlertid vinne rett også hvis en avtale er pro forma! I tilfelle av kreditor-forfølgning, er det rette eiers kreditorer som kan ta beslag i eiendelene. Også ved pro forma avtaler mellom ektefeller gjelder disse reglene. Hvis en ektepakt ikke gir uttrykk for noen reell rett skal den settes til side. Men det kan jo bli noen bevisproblemer i tilfelle skilsmisse; redsel og gru!

Problemstillingen har oppstått mange ganger i tilfeller der eiendeler er overført som gave til den andre ektefellen, og motivet har vært å sikre verdiene mot giverens kreditorer. Så går det som det så ofte gjør – det ender med skilsmisse i stedet – og plutselig hevder mannen at det slettes ikke var meningen at ekskona skulle få beholde huset i en slik situasjon. Noen tenker på en slik eventualitet, og partene avtaler seg imellom at ved skilsmisse skal særeiet ikke gjelde allikevel!

I 1990 avgjorde Høyesterett en tvist med et slikt saksinnhold. En egen avtale om at særeiet ikke skulle gjelde ved skilsmisse ble ansett som ugyldig og kunne ikke legges til grunn for oppgjøret. Men hva med ektepakten? I den saken ble den med tre mot to stemmer kjent ugyldig. Men det ble tatt utgangspunkt i at også ektepakten inneholdt en bestemmelse som utgjorde en kombinasjonsmulighet som loven ikke tillater – nemlig at dersom hustruen døde før mannen, skulle det forholdes som om særeie ikke var opprettet. Det ble ansett at hun hadde ”ervervet” særeie ved en pro forma transaksjon. Den saken var nok et grensetilfelle.

Men hvis ektefellene ved overføringen har valgt å gjøre verdiene til særeie, og avtalen fremstår som fornuftig etter sitt innhold, skal det mye til for at den blir satt tilside! Det er grunn til å passe seg i alle disse og lignende situasjoner. Hvis bordet fanger kan du stå der blakk og forlatt mens eksen danser på bordet med en ti år yngre mann!

Ny Høyesterettsdom
I februar i år avsa Høyesterett dom i en sak der saksforholdet kort sagt var som følger: Et ektepar hadde inngått avtale om tilbakekjøpsrett til en fastsatt pris til andel i felles bolig ved separasjon. Etter en konkret vurdering kom Høyesterett til at avtalen ektefellene imellom ikke kunne anses som en ordinær formuerettslig avtale. Den aktuelle tilbakekjøpsklausulen ble derfor ansett ugyldig, siden den ikke var basert på ekteskapslovens uttømmende bestemmelser om formuesordninger. Jeg skal sitere litt fra Høyesteretts dom:

”Når ektefellene deler formuesmassen ved ekteskapets opphør, har de som utgangspunkt frihet til å avtale hvordan delingen skal skje. Derimot er adgangen til å inngå forhåndsavtale om delingen begrenset. Ekteskapslovens system er at ektefellene ved ektepakt kan velge mellom forskjellige lovbestemte formuesordninger. Det er ikke adgang til å forhåndsavtale andre ordninger enn de (som står i loven). Dette fremgår riktignok ikke uttrykkelig av loven, men små sies å følge av lovens system og er klart forutsatt i lovens forarbeider”.

I den aktuelle saken hadde ektefellene i tillegg til å inngå en ektepakt også inngått en sameieavtale, som inneholdt en forhåndsavtale om tilbakekjøp av felles bolig til fastsatt pris ved separasjon. ”Dette er klart en avtale om ektefellenes formuesordning, og den er ugyldig fordi den ikke har grunnlag i ekteskapslovens uttømmende bestemmelser om avtalefrihet ved etablering av slike ordninger.”

Hel eller delvis ugyldighet?
Mannen gjorde i saken gjeldende at dersom tilbakekjøpsbestemmelsen ble kjent ugyldig, måtte også ektepakten og avtaler for øvrig inngått samtidig settes til side i sin helhet. Dette fikk han heller ikke medhold i.

Høyesterett sluttet seg her til lovproposisjonen, der det i sin tid ble uttalt: ”Bare de lovstridige bestemmelser bør settes til side hvis disse bestemmelsene er av underordnet betydning i forhold til avtalens øvrige innhold, slik at delvis ugyldighet innebærer at formålet med avtalen likevel langt på kan bli realisert. Hele avtalen bør derimot settes til side hvis delvis ugyldighet vil føre til rettsvirkninger som ektefellene verken har forutsett eller ønsket, eller hvor det er vanskelig å bringe på det rene hva som var ektefellenes motiv for å inngå avtalen.”

Adv. Ole Chr Høie

Advokatfirmaet Ole Christian Høie
www.advokat-hoie.no

Nettstedet bruker cookies fra Google for å måle og analysere trafikken. Alle data er anonymisert.