PRAKSISEN ER AVSLUTTET - Les mer her

Onkel Rikard kjører i fylla – kan han få dom på promilleprogram?

Det var kjent i familien Aas at Peders onkel Rikard hadde et alvorlig alkoholproblem. Og så en dag smalt bomben – onkelen var tatt for promillekjøring! Siden Peder var jurist, tok Rikard kontakt med ham for å få hjelp. Peder, som fortsatt jobbet i fondsmeglerbransjen, henviste ham til advokat Høie.

Det viste seg at onkel Rikard, etter et fuktig og festlig lag en lørdag kveld blant andre svirebrødre, hatte satt seg i bilen søndag formiddag for å gå på tur i Sørkedalen. Han hadde lettere skallebank, men hadde drukket masse vann og håpet at det verste ( som vanlig ) ville gå over hvis han gikk en fredelig tur i skogen. Men ved Sørkedalen skole lurte politiet i buskene, og Rikard ble vinket til side for å blåse ballong. Det ble rødt ved første forsøk!

Da promilleresultatet forelå, viste det seg at Rikard var tatt med en høy promille på 1.93. (Festen hadde vart til den lyse morgen). Politiet ville avhøre Rikard snarest mulig, men han hadde aldri gjennomgått noe slikt før, og ønsket først å snakke med advokaten sin. Han fikk beskjed om at det sjelden var nødvendig i slike avhør, og at hvis han tilsto sin brøde og erkjente å ha kjørt bil i påvirket tilstand, ville saken gå sin gang for domstolene. Ellers hadde han fått vite av kjente at han måtte regne med å sone 21 dager – for eksempel på ”feriekolonien” Ilseng - med sin høye promille.
Huff, det ville passe dårlig, tenkte Rikard, og noe så pinlig! Men det var visst ingen vei utenom….. Overfor advokat Høie erkjente han at han hadde et alkoholproblem, og at han hadde hatt det en del år. ”Jeg tipper jeg har kjørt i bakrus med promille både titt og ofte”, forklarte han advokaten sin, som på sin side påpekte at det neppe var noe poeng å fortelle det i avhør. Rikard var blitt stanset i en rutinekontroll blant andre bær- og soppsankere, og politiet ville være interessert i den aktuelle kjøringen akkurat den dagen – hverken mer eller mindre.

”Hvis du hadde kjørt på noe eller noen”, sa advokat Høie, ”måtte vi nok sett bort fra den ene muligheten du har for å slippe å sone i fengsel, men siden det kun dreier seg om promille-kjøringen, kan det være aktuelt å få utredet om du blir ansett egnet til å bli dømt til en betinget dom mot at du gjennomgår et såkalt promilleprogram.!”

Aha!, onkel Rikard så en mulighet til å slippe å sone! Han gned seg allerede i hendene! ”En ordning med promilleprogram ble innført for noen år siden”, sa advokat Høie, ”og dersom du anses egnet for å gjennomgå et slikt, vil du nok finne ut at programmet vil kunne være både utfordrende og belastende. Det er slettes ikke slik at denne type alternativ til å sone skal være lettvint. Dessuten vet jo ikke jeg om du faktisk er egnet.” ”Hva må til”? spurte onkel Rikard.
”Et av de store poengene med promilleprogram er å lære deg å forstå at man ikke skal kjøre bil i påvirket tilstand”, sa advokat Høie. ”Gjennomføringen går over et helt år, og du vil for eksempel i en periode på ca. tre måneder måtte møte klinkende edru til så vel individuelle terapisamtaler som gruppesamtaler med likesinnede, og også være tilhører til forelesninger om konsekvensene av promillekjøring for den enkelte og samfunnet. Hver gang du møter må du blåse ballong, og får du utslag på denne, kan du normalt regne med å måtte sone allikevel. Her er man naturlig nok beinharde! Dessuten har du møteplikt, og skulk blir gjerne også ”belønnet” med soning i anstalt.”

Hmm. ”Dessuten vil du sikkert møte en rekke spørsmål ved ditt drikkemønster og ditt drikkeproblem, for en håpet og tilsiktet tilleggsvirkning er at du i løpet av året får bukt med alkoholproblemet ditt. Kjøre bil kan du uansett ikke – sertifikatet ditt blir nok inndratt i to år.”
”Men må jeg være totalavholdende et helt år”? Spurte onkel Rikard forskrekket. Da var det kanskje bedre å ta tre uker på Ilseng allikevel…. ”Det er Kriminalomsorgen i frihet som foretar vurderingen av om du er egnet til promilleprogram”, repliserte advokaten, ”og dersom du anses egnet vil denne vurderingen bli lagt frem for den dømmende rett. Det er så dommeren som tar avgjørelsen. Men det er ingen som konkret pålegger deg å være avholdende i gjennomføringsåret – som sagt så er hovedformålet med ordningen å få vekk notoriske fyllekjørere fra veiene. Bare du blåser grønt hver gang du møter, tilfredsstiller du for så vidt kravene til å få gjennomføre. Men er du egnet”?

De avtalte et møte to dager senere for at Rikard kunne få diskutert alternativene i hjemmet. Utrolig nok var han fortsatt gift med sin søte kone Trine (som nok både titt og ofte hadde bedt Rikard søke hjelp med problemet sitt). Det var visst på tide at Rikard tok noen alvorlige beslutninger, beslutninger som kunne påvirke både hans eget og mange andre nærståendes liv. Så i neste møte var han klar: Han ville oppsøke fagfolk og be om profesjonell bistand for om mulig å få bukt med alkoholproblemet sitt, og dette ville han gjøre straks. ”Det er en god måte å starte på,” sa advokat Høie, ”både når du nå skal i avhør og når saken kommer opp, men også i stor grad når Kriminalomsorgen skal vurdere om du er egent for promille-programmet, vil det kunne være av stor betydning at du allerede er i gang med egnet behandling.”
Da de møtte sammen i avhør hos politiet kort tid senere, kunne Rikard medbringe en attest om at han hadde vært til en såkalt inntakssamtale på en rusklinikk i hovedstaden, og at det var avtalt ukentlige samtaler med psykologen i tiden fremover. Da Rikard hadde avgitt en uforbeholden tilståelse, ble det klarlagt at saken ville gå som en såkalt ”tilståelsessak”, og da Rikard fremla attesten fra psykologen og gjorde det klart at han var innstilt på å gjennomføre et promilleprogram som alternativ til soning, ble dette anmerket i avhøret.

Saken var da ferdig etterforsket, den gikk til en politiadvokat, og advokat Høie ringte politiadvokaten og ba om at det ble sendt en anmodning til Kriminalomsorgen om vurdering av Rikard og om han syntes egnet for en slik alternativ dom som promilleprogram er. Det tok bare ca. en måned, så var vurderingen gjennomført, og i Rikards tilfelle var den positiv. Saken ble så ekspedert til Oslo Tingrett for pådømmelse, og i retten nedla aktor påstand om at Rikard skulle dømmes til betinget fengsel i 21 dager på det vilkår at han pliktet å gjennomføre et promilleprogram. Dommeren aksepterte forslaget til straff, og så var straffesaken over.

Det var mange som var spente på hvordan det ville gå med Rikard. Han måtte fortelle sin arbeidsgiver om situasjonen, og sjefen ble glad. Han, og mange med ham, hadde jo forstått at Rikard slet med et problem, og det hadde kanskje bare vært et tidsspørsmål før han hadde mistet jobben. Det var ikke bare etter julebordet at det hadde luktet vondt av ham….. Også innen familien var det glede over utviklingen, og små håp ble gradvis litt og litt større.

Men, som vi alle vet, å prøve kan være lettere enn å fullføre, og gjennomføringen ble nok litt av en prøvelse for både Rikard og hans nærmeste. Til tross for litt vinglete utvikling, fortonte i hvert fall fremtiden seg lysere da året var gått og promilleprogrammet var ”prikkfritt” gjennomført, enn den verdenen Rikard levde i da promillekjøringen skjedde….


© 2004 Ole Christian Høie, Advokat