PRAKSISEN ER AVSLUTTET - Les mer her

Bør jeg skrive testament?

Ikke alle mennesker etterlater seg livsarvinger(barn). Mange går bort og etterlater seg en ektefelle, og da vil vedkommende ofte kunne sitte i uskifte, hvilket betyr at boet ikke blir skiftet før lengstlevende går bort. Noen er gift for andre gang, og etterlater seg kanskje egne barn (såkalte særkullsbarn), og da er det ingen automatikk i at de skal tillate lengstlevende å sitte i uskifte.

Andre er samboere på dødsfallstidspunktet, og da er som oftest testament den eneste måten å tilgodese den andre på. Noen ønsker å forfordele barna sine, og da må testament opprettes. Det er så mange livsformer og livssituasjoner, og for å finne løsninger må ofte testamentsformen benyttes. Så hva med deg? Er du i en situasjon der du bør vurdere å opprette testament? La oss se på noen typetilfeller:

  • Enslige arvelatere. La oss si du er barnløs og enslig, du har aldri vært gift. Ganske mange mennesker i Norge er i en slik situasjon. Har du søsken? I så fall er det de, eller deres barn hvis de er gått bort før deg, som vil arve det du etterlater deg. Hvis du har to søsken, vil de arve halvparten hver. Hvis Marius har ett barn og Nina har fire, vil den ene halvparten tilfalle enten Marius eller hans datter Petronella, mens Nina, eller hennes fire barn deler den andre halvparten. Er det slik du vil ha det? Hvis begge dine søsken er gått bort og du ønsker at alle de fem tantebarna dine skal arve likt etter deg, ja da må du opprette testament.
  • Men er det slik du vil ha det? Når du ikke etterlater deg livsarvinger, kan du ved å opprette testament fordele arven etter deg akkurat slik du vil. Kanskje du ikke har hatt så god kontakt med dem – slikt skjer. Det kan være så mange beveggrunner til at du ønsker å fordele arven etter deg annerledes enn etter loven. Noen vil etterlate seg penger til ”gode hjelpere”, barn av gode venner, eller kanskje til noen av de veldedige organisasjonene det finnes så mange av.
  • Er det snakk om samboerforhold? Hvis dere har felles barn, har loven åpnet opp for muligheten til å sitte i uskiftet bo med felles hus og hytte. Alle andre samboere som vil tilgodese den andre må opprette testament. Hvis du har egne barn, kan du ikke disponere over mer enn din frie tredjedel, men du kan også begrense livsarvingenes pliktdelsarv til kr. 1.000.000 hver.
  • Er dere barnløse gifte? Av forskjellige grunner finnes det mange slike par også. For dere gjelder det andre arvegangsregler hvis dere ikke har opprettet testament. Ektefellen har alltid krav på en viss arv etter loven, og hvordan det blir med resten, er avhengig av hvilke nære andre slektninger avdøde etterlater seg. Men dere står helt fritt til ved testament å bestemme akkurat hvordan det skal bli med arven deres. Vanlig har det vært at ektefellene oppretter et felles testament , der lengstlevende enten får sitte med boet uskiftet, eller kanskje lengstlevende arver førstavdøde i sin helhet. Da er gjerne testamentet et såkalt gjensidig testament. Men hva skal skje med det som er i boet når lengstlevende går bort? De gjensidige testamentene regulerer gjerne nettopp dette, for eksempel at dødsboets midler skal fordeles likt mellom ekteparets slekter.
  • Kan lengstlevende gjøre noe annet med boets midler enn det som er regulert i det gjensidige testamentet? Hvis ikke testamentet bestemmer noe annet, vil lengstlevende kunne disponere fritt over sin del av boet. Forhold forandrer seg, plutselig er livssituasjonen blitt en helt annen, eller kanskje en arving går bort før lengstlevende.
  • Ønsker du/dere å fordele gjenstander mellom arvingene? Vær oppmerksom på at verdiene i et dødsbo alltid gjøres om i penger, hvis ikke arvingene selv blir enige om fordelingen av gjenstander i boet. Hvis det er slik at du har konkrete tanker om hvem som skal arve hva, må du eller dere opprette testament! Samtidig må du være klar over at testasjonen av enkeltgjenstander ikke må gripe inn i de andre barnas pliktdelsarv. Et eksempel vil illustrere dette. Vi tenker oss tre livsarvinger som skal ha like mye, og verdier for 6.000.000 i dødsboet. Hvis arvelater disponerer over en konkret ting ( for eksempel en hytte) til fordel for et av barna, går det gjerne greit og innenfor arvelovens regler så lenge hytten ikke er verdt mer enn 2.000.000. Men er den mer verdt, kommer den testamentariske disposisjonen i strid med arvelovens pliktdelsregler.
  • Er arvepakt aktuelt for oss? Hvis to mennesker blir enige om at det testamentet som skrives ikke skal kunne forandres, er arvepaktformen nødvendig. Da blir testamentet en kombinasjon av et vanlig testament og en ugjenkallelig avtale. Denne løsningen brukes ofte når det er snakk om par med særkullsbarn, som et skritt på veien mot en løsning med særkullsbarna som gir lengstlevende rett til å sitte med boet uskiftet til sin bortgang, og som ofte kan sikre lengstlevende en mulighet til å bli boende i det felles hjem.
  • Bør du oppsøke advokat hvis du skal skrive testament? Til et testament oppstilles det visse strenge formkrav som må være oppfylt. Hvis ikke er testamentet kanskje ugyldig i sin helhet. For de aller fleste vil det føles trygt å bruke en advokat til en slik jobb, og hvis du er usikker på hva du faktisk vil, bør du absolutt gjøre det. Der testamentet byr på utfordringer må du oppsøke en advokat med erfaring fra arverettens område.


Ole Christian Høie
Advokat

Advokatfirmaet Ole Christian Høie
www.advokat-hoie.no