PRAKSISEN ER AVSLUTTET - Les mer her

Samboerforhold eller ekteskap?

Mange samboerpar lurer på om de juridisk sett står ”sikrere”, dersom de inngår ekteskap. Antall samboerpar har økt betydelig de siste årene. Dette har på mange områder også fått betydning for lovgivningen, ved at bestemmelser som tidligere kun omfattet ektepar, nå også omfatter samboere. På andre områder skiller fortsatt regelverket mellom ektepar og samboere. I denne artikkelen vil vi se nærmere på samboeres juridiske stilling i forhold til ektefellers juridiske stilling, innenfor enkelte utvalgte livsområder.

Barn og foreldreansvar
Dersom moren er gift når barnet kommer til verden, får ektefellene foreldreansvaret sammen. Dersom moren er samboende eller ugift, er utgangspunktet at hun får foreldreansvaret alene. Det vanlige er imidlertid at foreldrene gir melding til folkeregisteret om at foreldreansvaret skal være delt, og situasjonen blir da tilsvarende som for gifte foreldre, men altså slik at felles foreldreansvar ikke inntrer automatisk.

Når foreldreansvaret først er delt, spiller det i utgangspunktet ingen rolle om foreldrene er gifte eller samboende. Dersom en av foreldrene dør, er utgangspunktet at den annen av foreldrene fortsetter å ha foreldreansvaret, og nå får det alene. Men også dersom moren hadde foreldreansvaret alene, er utgangspunktet at faren overtar foreldreansvaret ved morens bortgang, såfremt foreldrene bodde sammen. I denne situasjonen er det altså ingen forskjell på situasjonen for gifte og samboende.
Ved samlivsbrudd kan partene bli enige om at foreldreansvaret skal fortsette å være delt. Dette gjelder både for samboende og gifte. Det er imidlertid den forskjell at gifte foreldre må gjennom megling dersom de har barn under 16 år. Slik megling er ikke påkrevet for samboende foreldre, men også her må megling gjennomføres før en kan gå til sak vedrørende foreldreansvar og samværsrett.
Det er også viktig å huske på at foreldre, etter samlivsbrudd, har samværsrett med barna sine. Dette gjelder uavhengig av om man har foreldreansvar eller ikke, og om foreldrene opprinnelig var gift eller samboende, eller for den saks skyld aldri har bodd sammen.
Det er altså ikke slik, som mange feilaktig tror, at foreldreansvaret for barnet blir overført til mormor og morfar, dersom en samboende mor går bort.

Det økonomiske forhold under samlivet
Når det gjelder den økonomiske situasjonen under samlivet, er det i utgangspunktet ingen ulikheter mellom gifte og samboendes situasjon. Hver av partene kan fritt råde over det de selv eier, uten hensyn til den annen part. Ønsker en av partene å selge en eiendel vedkommende selv har kjøpt, kan den annen part ikke motsette seg dette. Eiendeler partene har kjøpt sammen, blir i sameie mellom partene, og reguleres av sameieloven, uavhengig av om partene er gifte eller samboende.
I en relasjon er det imidlertid en forskjell på ektefeller og samboeres råderett. En ektefelle kan ikke selge eller pantsette en felles bolig eller vanlig innbo i det felles hjem, uten skriftlig samtykke fra den annen ektefelle. Dette gjelder altså selv om vedkommende ektefelle eier hele boligen selv, så lenge boligen benyttes som ektefellenes felles hjem. Samboere trenger ikke å innhente slikt samtykke.

Økonomisk oppgjør ved brudd
Det er særlig når et samboerforhold blir oppløst, at mange opplever at de som samboer ikke er godt nok sikret. Ved samlivsbrudd etter et samboerskap er den klare regel at hver av samboerne tar med seg det de selv eier, altså det de hadde med seg inn i samboerforholdet og det de senere har kjøpt. Det store problemet i en slik situasjon er å avgjøre hvem som eier hva, og særlig når det gjelder eiendeler som er anskaffet under samlivet av begge parter, men med varierende innsats og innskudd, oppstår det lett problemer. Det er veldig viktig at samboere inngår samboerkontrakter, hvor det klart fremgår hvem som eier hva, hvilken eierandel hver av partene har, og eventuelt andre forhold i tilknytning til eierskap og fordeling ved samlivsbrudd. Det kan også være en fordel å ha klart for seg om gaver av en viss verdi, fra en av partenes foreldre, er å anse som gave til begge parter, eller bare den ene part.

For ektefeller kan hovedregelen noe upresist karakteriseres som en likedelingsregel, hvor begge ektefeller har krav på like store verdier, uavhengig av hvem som har anskaffet dem. Dersom ektefellene ikke har avtalt særeie, er det denne felleseieregelen som gjelder. Det er imidlertid viktig å huske på den såkalte skjevdelingsregel, som gir en ektefelle rett til å holde verdien av midler som vedkommende hadde med seg inn i ekteskapet, eller senere har mottatt som arv eller gave, utenfor oppgjøret, altså at midlene ikke skal være gjenstand for deling. Dette er en rett man kan kreve, dersom midlene fortsatt er i behold i boet ved ekteskapets oppløsning. Skjevdelingsretten gjør naturligvis et stort innhugg i likedelingsregelen, og medfører at det også ved inngåelse av ekteskap, er nødvendig å ha klart for seg hvem som har tatt med seg hva inn i ekteskapet.

Arv og uskifte
Også når det gjelder arverett, er det klare og viktige forskjeller på samboende og ugifte. Samboere har ikke arverett etter hverandre, og kanskje enda mer praktisk viktig; samboere har ikke rett til å sitte i uskiftet bo. Dette innebærer at når en av samboerne dør, skal boet skiftes med en gang, og arvingene etter avdøde har krav på arven med en gang.
En ektefelle har rett til å sitte i uskiftet bo, det vil si at vedkommende, med visse begrensninger, kan fortsette å herske over felles eiendeler som før, og slik at arveoppgjøret etter avdøde utsettes til etter at begge ektefeller har gått bort. I denne sammenheng kan det likevel være grunn til å minne om at dersom ektefellene har barn fra tidligere ekteskap, må den gjenlevende ektefelle ha samtykke fra avdødes barn, for å kunne sitte i uskiftet bo. Man har altså da ikke en automatisk rett til å sitte i uskifte, selv om ekteskap er inngått. Mange ektepar med særkullsbarn innhenter skriftlig samtykke fra barna på forhånd, for å være på den sikre siden.

Samboere har altså verken arverett eller rett til å sitte i uskiftet bo, og et dødsfall kan derfor bli svært vanskelig økonomisk for gjenlevende, som i utgangspunktet ikke har krav på noen av de eiendelene som avdøde eide fullt ut, og kun krav på sin andel av de eiendelene som partene eide i fellesskap. Enkelte samboere må kanskje flytte fra boligen, fordi vedkommende ikke kan kjøpe ut avdødes arvinger. For å sikre seg best mulig er det derfor veldig viktig at samboere oppretter gjensidig testament. Dersom ingen av partene har barn, kan partene testamentere alt de eier til hverandre, slik at den som lever lengst arver hele boet.

Dersom partene har felles eller særkullsbarn, kan man bare råde over 1/3 av det man eier ved testament. Det er da vanlig at partene gjensidig testamenterer sin ”frie tredjedel” til hverandre. En litt spesiell variant som har blitt nokså vanlig, er at partene testamenterer en bruksrett til boligen til den annen ektefelle. Lengstlevende eier for eksempel halvparten av boligen selv, og arver så en vederlagsfri bruksrett til den andre halvparten av boligen. Arvingene etter avdøde vil da arve en halvpart av boligen og kan for så vidt selge denne delen, men ettersom det er påheftet en bruksrett, vil dette sjelden være særlig innbringende.

Lengstlevende er da sikret en rett til å bo i boligen, noe som ofte er det som partene anser som viktigst ved et eventuelt dødsfall. Om det er mulig og fornuftig å testamentere en slik bruksrett avhenger blant annet av faktorer som hvilke verdier partene har, og forventet gjenstående levetid ved dødsfallet. Dette må derfor vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.
Etter hvert som det ikke er uvanlig at enkelte bo har store verdier, kan det også være grunn til å minne om at hver livsarving uansett ikke har krav på mer enn 1 million kroner. De resterende verdier kan fritt testamenteres bort.

Avslutningsvis nevner vi også at arveavgiftsloven ble endret i år 2002, slik at gaver mellom samboere som enten har barn sammen, eller som tidligere har vært gift med hverandre, er fritatt fra arveavgift, på samme måte som gaver mellom ektefeller. Advokatfirmaet Ole Christian Høie

Advokatfirmaet Ole Christian Høie
www.advokat-hoie.no