PRAKSISEN ER AVSLUTTET - Les mer her

Forslag til ny arvelov I – ektefellers, samboeres og statens arverett

familietre
Arvelovutvalget har i februar 2014 lagt frem innstilling med forslag til ny arvelov, til erstatning for någjeldende arvelov fra 1972. Vi skal i en serie artikler, og som skal legges ut på våre nettsider fortløpende utover våren 2014, se nærmere på de viktigste endringsforslagene sammenlignet med arveloven fra 1972.
Det er viktig å merke seg at arvelovutvalgets forslag nettopp er et forslag. Forslaget skal i tiden som kommer videre i lovgivningsprosessen, via departementet og Stortinget. Det må påregnes at den endelige nye arveloven, som kanskje ikke vedtas av Stortinget før om et par år, vil kunne se annerledes ut enn arvelovutvalgets forslag. Så lenge arveloven av 1972 er gjeldende rett, bør fremtidige arvelatere, arvinger og andre med interesse for arverett forholde seg arveloven av 1972, men det skader naturligvis ikke at en er klar over at det kommer endringer og som en allerede i dag bør være klar over ved arveplanlegging, testamentsopprettelser m.v.

Ektefellers arverett
Arvelovutvalget foreslår å utvide ektefellers arverettigheter på bekostning av arvelaters livsarvinger og slektninger. Arvelovutvalget foreslår at en ektefelle skal arve halvparten av det arvelater etterlater seg der arvelater har livsarvinger, likevel slik at ektefellens minstearv skal være et beløp tilsvarende seks ganger folketrygdens grunnbeløp (i dag tilsvarende ca drøye kr. 500.000,-).

Eksempler, gitt at arvelater etterlater seg ektefelle og ett særkullsbarn:

  • Dersom arvelater etterlater seg kr. 1.200.000,- til fordeling, arver gjenlevende ektefelle og særkullsbarnet kr. 600.000,- hver. Sammenlignet med dagens arvelov, der ektefellearven er én fjerdepart, innebærer forslaget i dette eksempelet en økning av gjenlevende ektefelles arv med kr. 300.000,-.

  • Dersom arvelater etterlater seg kr. 600.000,- til fordeling, arver gjenlevende ektefelle minstearv med drøye kr. 500.000,- og særkullsbarnet snaue kr. 100.000,-. Sammenlignet med dagens arvelov, der ektefellens minstearv er fire ganger folketrygdens grunnbeløp, innebærer forslaget i dette eksempelet en økning av gjenlevende ektefelles arv med kr. ca. kr. 160.000,-.

Arvelovutvalget foreslår at gjenlevende ektefelle skal arve alt etter førstavdøde dersom førstavdøde ikke etterlater seg livsarvinger. Det betyr at gjenlevende ektefelle arver alt i konkurranse med førstavdødes foreldre, søsken, nevøer og nieser.

Arvelovutvalget foreslår at dagens bestemmelse om inngrep i en ektefelles arverett skal videreføres. Det betyr at dersom kvinnen ønsker å begrense mannens arverettigheter, så må det skje i et testament som mannen må få kunnskap om før kvinnen dør, med mindre det er umulig eller urimelig vanskelig å varsle mannen (f.eks. dersom mannen er alvorlig alderdomssløv, dement e.l.).

Det er viktig å merke seg at minstearven på seks ganger folketrygdens grunnbeløp ikke kan fratas en ektefelle (tilsvarende bestemmelse gjelder i dag for minstearven på fire ganger folketrygdens grunnbeløp). Ektefellen kan imidlertid fraskrive seg arveretten, inklusive minstearven, ved å gi avkall på arv.

Samboere
En vesentlig nyvinning i arvelovutvalgets lovforslag, og som tar inn over seg at familiekonstellasjonene er annerledes i dag enn da arveloven av 1972 så dagens lys, er forslaget om å gi samboere samme arverettigheter som ektefeller. Det er imidlertid viktig å merke seg at det ikke er nok å bo under samme tak for å få rettigheter som samboerarving iht. forslaget: Med samboere menes to personer over 18 år, som bor i et ekteskapslignende forhold, og som ikke er gift, registrert partner eller samboere med andre. I tillegg kreves det at samboerne

  • enten har, har hatt eller venter barn sammen,
  • eller har vært samboere i minst fem år.

Dersom arvelovutvalgets forslag vedtas av lovgiver (Stortinget), vil samboere i arvelovens forstand altså ha rett til arv og minstearv på lik linje med det som er beskrevet ovenfor om ektefellearv.

Statens arverett.
Staten arver iht. arveloven av 1972 arvelatere som ikke har slektsarvinger, ektefelle eller testamentsarvinger. De «fjerneste» slektsarvinger som er arveberettigede etter arveloven av 1972 er arvelaters fettere og kusiner, hvilket betyr at barna til arvelaters fettere og kusiner ikke tar arv med mindre det er bestemt i et testament.

Arvelovutvalget foreslår at reglene om statens arverett skal videreføres i stort sett uendret form, herunder med bestemmelser om at staten unntaksvis kan gi avkall på arv til fordel for arvelaters «fjernere» slektninger.

Det er ikke gitt at lovgiver vil vedta arvelovutvalgets forslag om å videreføre bestemmelsene om statens arverett, og temaet er allerede viet oppmerksomhet i media, bl.a. med forslag om at «herreløse midler» heller bør tilfalle ideelle organisasjoner e.l.

***

Advokatfirmaet Ole Christian Høie
www.advokat-hoie.no