§ 78 i den nye vergemålsloven lyder slik:

«En fremtidsfullmakt er en fullmakt til én eller flere personer om å representere fullmaktsgiveren etter at fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innen de områdene som omfattes av fullmakten.»

Den nye vergemålsloven gir nærstående (dvs. nærmere bestemte familiemedlemmer) en viss representasjonsrett, herunder til å betale regninger, for mennesker som ikke lenger kan ivareta sine økonomiske interesser. Der det er behov for hjelp og bistand utover det rent dagligdagse, følger det av vergemålsloven at fylkesmannen kan oppnevne en verge for den hjelpetrengende.

Fremtidsfullmakter er meget praktiske. Fremtidsfullmakter gir fullmaktsgiveren mulighet til selv å bestemme hva som skal skje dersom fullmaktsgiveren i fremtiden blir så kognitivt svekket f.eks. pga. demens, at fullmaktsgiveren ikke lenger er i stand til å håndtere sin økonomi og/ eller personlige forhold. Dersom fullmakten gjøres så omfattende at den i praksis tilsvarer en typisk vergefullmakt utstedt av fylkesmannen, vil det ikke være behov for at fylkesmannen skal oppnevne verge.

Fullmaktsgiveren kan i fullmakten bestemme hvem som skal være fullmektig og hva fullmakten skal omfatte. Fullmaktsgiveren kan også legge føringer og gi instrukser mht. hvordan fullmektigen skal disponere.

En typisk fremtidsfullmakt er en såkalt generalfullmakt, dvs. en fullmakt som etter sitt innhold gir fullmektigen mer eller mindre full frihet til å handle på vegne av fullmaktsgiveren, så lenge disposisjonene ligger innenfor rammen av hva loven tillater. Ofte er det imidlertid ønskelig for fullmaktsgiveren å konkretisere hva fullmektigen kan og ikke kan gjøre. Typiske temaer den som vurderer å skrive en fremtidsfullmakt bør tenke over er:

• betaling av regninger.
• disponering av bankkonti.
• disponering av verdipapirer.
• kontakt med offentlige myndigheter som Skatteetaten, kommunen, NAV osv.
• rett til å dele ut gaver, f.eks. til familiemedlemmer i forbindelse med jul, fødselsdager o.l.
• rett til å dele ut større gaver, f.eks. til studerende barnebarn o.l.
• hva skal skje hvis fullmaktsgiveren kommer permanent på sykehjem? Skal bolig/ leilighet selges? Hva skal skje med salgssummen? Hva skal skje med innbo og løsøre? Skal det utdeles forskudd på arv? Den som får tildelt langtidsopphold ved kommunalt sykehjem må etter kommunale forskrifter betale opp til 85 % av inntekter i vederlag til kommunen – dette er det viktig å være klar over og ta høyde for når en skal skrive en fremtidsfullmakt.

Uansett hva fremtidsfullmakten skal gå ut på, må den utferdiges før det er for sent. Når det gjelder alderdomssløvhet, så er det gjerne tale om en gradvis forverring av de kognitive evner. Der hvor det er tvil, bør fullmaktsgiveren be sin fastlege om å skrive en erklæring med legens vurdering av fullmaktsgiverens kognitive evner og som kan vedheftes fullmakten. En slik legeerklæring vil være egnet til å forhindre etterfølgende, unødvendige tvister om fullmaktens gyldighet, typisk mellom fullmaktsgiverens barn og andre familiemedlemmer der én av dem er utpekt som fullmektig.

Fremtidsfullmakten trer, noe forenklet forklart, i kraft når fullmaktsgiveren er i en slik tilstand som beskrevet i den ovenfor siterte lovbestemmelse. Det er imidlertid ingenting i veien for at fullmaktsgiveren i fullmakten bestemmer at den helt eller delvis skal tre i kraft straks, og at den skal fortsette å gjelde dersom fullmaktsgiveren blir så kognitivt svekket at han ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser.

Det står fullmaktsgiveren fritt til å utpeke hvem som skal være fullmektig. Det vanligste er nok at fullmaktsgiveren utpeker et familiemedlem som fullmaktsgiveren har stor tillit til, f.eks. ektefellen, barn eller barnebarn.

Det kan også utpekes flere fullmektiger i fellesskap, f.eks. fullmaktsgiverens to barn eller tre barnebarn. Det er imidlertid upraktisk om flere må medvirke for å kunne betale en strømregning e.l., så fullmakter der flere utpekes som fullmektiger i fellesskap bør forbeholdes større disposisjoner, f.eks. salg av fast eiendom. Fullmaktsgiverens ønske om å utpeke flere fullmektiger bør også avstemmes over risikoen for at fullmektigene blir uenige i en slik grad at uenigheten blir stående i veien for en fornuftig ivaretagelse av fullmaktsgiverens interesser.

Fullmaktsgiveren bør i alle tilfelle utpeke en alternativ fullmektig for det tilfelle at fullmektigen pga. sykdom, død osv. ikke lenger kan fungere som fullmektig.

Det er viktig å være klar over at vergemålsloven oppstiller strenge krav både hva angår fremtidsfullmaktens innhold og form. Dersom lovens krav til innhold og/ eller form ikke er iakttatt, kan konsekvensen være at fullmakten er ugyldig som fremtidsfullmakt.

Advokatfirmaet Ole Christian Høie
www.advokat-hoie.no

Stikkord: fullmakt|fremtidsfullmakt|vergemålslov