Rosenborggata 9 A - 0356 Oslo - Telefon 907 81 521 - Epost

Fotballsupporter rettslig bortvist fra stadion og serveringsteder

tribune
Fotballsupporter ilagt forbud mot å oppholde seg på og i nærheten av stadion samt på en rekke serveringssteder på kampdager – forbudet ble opprettholdt av høyesteretts ankeutvalg. Straffeprosessloven § 222a gir politiet hjemmel til å ilegge såkalt besøksforbud, dvs. forbud mot å oppholde seg på et bestemt sted eller til å kontakte en annen person.




Besøksforbud kan etter loven ilegges dersom «det er grunn til å tro at en person ellers vil

  1. begå en straffbar handling overfor en annen person,
  2. forfølge en annen person, eller
  3. på annet vis krenke en annens fred.

Det følger av loven at besøksforbud kan ilegges dersom den forbudet skal beskytte krever det, eller dersom allmenne hensyn krever det.

Som for øvrige tvangsmidler etter straffeloven kan besøksforbud kun kan ilegges dersom det foreligger tilstrekkelig grunn for det og besøksforbudet ikke utgjør et uforholdsmessig inngrep.

Besøksforbudet kan kun opprettholdes så lenge vilkårene er oppfylt, og skal for øvrig tidsbestemmes med inntil ett år (inntil tre måneder dersom besøksforbudet gjelder eget hjem).

Det er straffbart å bryte et besøksforbud.

Det følger av straffeprosessloven at både den som ilegges besøksforbud, og i tilfelle politiet ikke etterkommer en begjæring om besøksforbud – den som skal beskyttes av besøksforbudet, kan bringe spørsmålet om besøksforbudet inn for retten.

Besøksforbud er svært praktisk i familieforhold, typisk i forbindelse med og i kjølvannet av samlivsbrudd, skilsmisser o.l.

Tilbake til fotballens verden: En fotballsupporter ble av politiet ilagt besøksforbud som bl.a. gikk ut på at han ikke kunne oppholde seg på eller i umiddelbar nærhet av stadion på kampdager (dette gjaldt både lagets hjemmearena og motstanderlagets arena ved bortekamper). Besøksforbudet forbød også supporteren å oppholde seg på eller ved ikke mindre enn 52 serveringssteder med alkoholbevilling på kampdager. Hva som mentes med kampdager ble definert i selve besøksforbudet: Alle dager når supporterens lag spiller kamp, fra kl. 08.00 til kl. 08.00 etterfølgende dag.

Besøksforbudet var begrunnet i at supporteren tidligere hadde vært involvert i vold og ordensforstyrrelser relatert til supportermiljøet.

Supporteren fant seg ikke i besøksforbudet, og bragte spørsmålet inn for tingretten. Tingretten kom til at politiets begjæring om opprettholdelse av besøksforbudet ikke kunne tas til følge. Lagmannsretten kom til at forbudet skulle opprettholdes etter at påtalemyndigheten hadde påanket spørsmålet.

Supporteren anket spørsmålet videre til Høyesteretts ankeutvalg. Supporteren gjorde gjeldende at straffeprosesslovens bestemmelse om besøksforbud ikke gav hjemmel til å ilegge besøksforbud til beskyttelse av et høyt antall ukjente personer. I strafferetten gjelder det såkalte legalitetsprinsippet, som forenklet forklart går ut på at en i utgangspunktet ikke kan strekke tolkningen av lovens ordlyd i straffesaker. M.a.o.: Supporteren mente at lovens ordlyd «en annens person» og «et bestemt sted» var strukket for langt. Det er på det rene at det var en hel vrimmel av steder vedkommende ikke kunne oppholde seg på, eller i umiddelbar nærhet av, på kampdager når laget hadde hjemmekamp.

Høyesteretts ankeutvalg uttalte, med støtte i lovens forarbeider, at det er hjemmel for å ilegge besøksforbud der faren retter seg mot en nærmere avgrenset krets av personer, og i denne saken var kretsen avgrenset til bl.a. andre fotballsupportere og andre som oppholdt seg på stadion og på serveringsstedene.

Hva angår ordlyden «bestemt sted» sa ankeutvalget seg enig i lagmannsrettens uttalelse, nemlig at loven ikke setter noen grense for hvor stort område et bestemt sted kan omfatte.

Ankeutvalget forkastet følgelig supporterens anke, og besøksforbudet ble opprettholdt.

Advokatfirmaet Ole Christian Høie
www.advokat-hoie.no
Telefon 907 81 521