PRAKSISEN ER AVSLUTTET - Les mer her

Advokatbistand i forbindelse med alzheimer og annen demens - litt om planlegging av alderdommen

images
Alderdom og legemlig svekkelse hører sammen, og man må avfinne seg med naturens gang. Men demenssykdom er en tilleggsbelastning som dessverre mange blir rammet av, og som får store konsekvenser både for den som rammes og nærmeste familie. Hva kan så en advokat bistå med i en slik sammenheng? Litt avhengig av utviklingen og den faktiske situasjon kan det være mye eller ingenting.

Planlegging av alderdommen.
Det er menneskelig ikke å ville ta ordentlig inn over seg at man er i ferd med å bli gammel, nær sagt uavhengig av i hvilket stadium av aldringsprosessen man befinner seg. Vi vet det nok, men mange er lite interessert i å snakke om utviklingen. Så det er nok ikke veldig vanlig at man aktivt legger planer for alt det negative som kan skje – som ofte skjer brått og med store konsekvenser. Slag og hjerteinfarkt rammer mange, og konsekvensene blir alvorlige for fysisk eller mental funksjonsevne – ofte rammes man på begge måter. Demens kommer snikende, og de fleste vil i de innledende stadier selv bli oppmerksom på visse kjennetegn – man blir mer og mer glemsk. Men de fleste kvier seg for å ta aktive forhåndsregler – det er nok en del av vår natur ikke å planlegge for det negative – det rammer vel ikke meg! Tvert imot – i dag fremheves det ofte hvor mye sprekere eldre mennesker er enn foreldregenerasjonen var, og vi lever jo lenger enn dem. Aldringsprosessen går nå sin gang uansett, kreftsykdommer og kols er to andre eksempler på sykdom som rammer mange hardt, og ofte dør man rett og slett uten å ha fått gjort noe med saker og ting man gjerne skulle ha gjort noe med for lenge siden.
Når mental alderdomssvekkelse begynner, vil som oftest ektefelle, samboer og barn etter hvert forstå at det det er en negativ utvikling på gang, og de vil bli bekymret både for den det gjelder, og etter hvert for hva sykdommen vil innebære for dem selv. På et tidlig stadium i en demensprosess vil det normalt fortsatt være tid til å gjøre noe med det som er ugjort, og som det fortsatt er mulig å gjøre noe med, med tanke på årene som kommer. Demente personer lever jo ofte i mange år etter at sløvsinnet har tatt overhånd. I det hele tatt burde man rent fornuftsmessig ved oppnådd pensjonsalder tenke gjennom og gjennomføre det som da synes som gode forholdsregler for alderdommen, uansett om den blir normal eller ei. Det kan på mange måter sammenlignes med den årlige selvangivelsen – man bør ta seg tid til å tenke over hvordan det står til, om noe spesielt har skjedd siden sist, og kanskje får man et lite puff i baken til å gjøre noe mer enn å tenke over saker og ting. Ofte er det barna som tar initiativet til å få gjort noe med en slik situasjon før det er for sent, men situasjonen er vanskelig å håndtere, siden det er så mye følelser involvert. Hvis det er et av barna som kontakter advokat for å få råd, blir et slikt oppdrag ofte litt av en balansekunst for advokaten også, særlig hvis barna ikke har snakket med den aldrende faren eller moren på forhånd.

Hvilke planer bør man legge?
Individuelt, naturligvis, siden livssituasjonene vil være så forskjellige. Men kanskje har man lenge tenkt på om man burde opprette testament. Det er særlig aktuelt hvis du ikke selv har barn, og har du ikke det står du faktisk helt fritt til å disponere over arven etter deg akkurat som du vil. Hvis du ikke oppretter testament, vil arven følge arvelovens regler, og dersom en av dine foreldre er i live går arven dit, ellers vil arven gå til dine søsken. Du ønsker kanskje noe helt annet enn det. Og selv om du har barn, vil en god del mennesker gå med tanker om å etterlate noe til andre enn barna, hvilket du jo har muligheten til å gjøre innenfor arvelovens begrensninger. Har du ikke barn, kan du lese artikkelen jeg skrev for mange år siden med tittelen «Hvem skal arve meg»? Kanskje du har tanker om hvor du ønsker å bli gravlagt, det kan du naturligvis fortelle dine barn, men alternativt kan du ta med en bestemmelse om det i testamentet. Både den artikkelen og flere andre om testamenter finner du på www.advokat-hoie.no

Mine, dine og våre barn.
Hvis du er fraskilt og har giftet deg igjen og har barn fra det første ekteskapet (særkullsbarn), kan det etter hvert bli viktig både for deg og din nye kone å legge forholdene til rette for at hun skal kunne bli boende i deres felles hjem hvis du går bort først. Dette har dere i så fall gjerne snakket om i årevis uten å ha gjort noe med det. Og du vet da sannsynligvis at barna dine må samtykke til en slik løsning, fordi ingen har rett til å sitte i uskiftet bo uten særkullsbarnas samtykke. Det er slett ikke noen automatikk i at barna dine vil gi samtykke til uskifte når tiden kommer, og de kan ha aktverdige grunner for ikke å ville gjøre det. Helt uten virkemidler står dere imidlertid ikke, særlig hvis hun ikke har egne barn. Da kan dere kanskje sy sammen en «pakkeløsning» som løser problemet. Hvis din ektefelle kan tenke seg å tilby barna dine å ta arv etter seg mot at hun får sitte i uskifte – i hvert fall med leiligheten – kan dere være godt på vei mot en løsning. Du finner en egen artikkel på hjemmesiden om dette temaet – uskifte og særkullsbarn.

Sykehjem/pleiehjem.
Det kan jo bli aktuelt, også for deg eller din ektefelle, og er særlig aktuelt i demenstilfellene og ved høy alder kombinert med fysisk skrøpelighet. Havner du på sykehjem på grunn av demens og ikke har gjort noen forberedelser, vil det kunne være for sent å gjøre noe, fordi du da ofte har mistet det vi kaller din rettslige handleevne – du er ikke lenger helt ved dine fulle fem. Men ikke alltid, eller kanskje ikke hele tiden. Det siste kan være nøkkelen til å få løst det som måtte være ugjort allikevel. Og mennesker havner jo på sykehjem uten å være dement også, og da ligger veien fortsatt åpen for å handle. Du vet at kommunen gjennomsnittlig vil kreve inn omtrent 85 % av alt du tjener – av pensjonen din, renter av bankinnskudd, aksjeutbytte eller fondsavkastning, så selv om de ikke kan forgripe seg på formuen din så blir det ikke mye av inntekten igjen til deg. Vi snakker om lommepenger. Er du gift og mentalt oppegående, med betydelig formue og avkastning og dere har felleseie, bør dere kanskje vurdere å opprette en ektepakt og overføre hele eller deler av formuen til henne? Og uansett om du er enslig, er gift eller har samboer, hva med huset som har blitt så tungvint for dere, men som ikke er blitt erstattet av en praktisk leilighet fordi dere begge elsker hagen og å stelle med den? Hvis du blir så svekket at du mister din rettslige handleevne kan du heller ikke skrive under på de dokumentene som følger med eiendomssalg. Er du enslig med barn, og det er klart at du ikke vil kunne flytte hjem igjen, bør kanskje barna få muligheten til å selge huset eller leiligheten? Dette fører meg over til neste tema, nemlig

Fremtidsfullmakten.
Det sentrale instrumentet du i dag har fått til disposisjon når du planlegger alderdommen er fremtidsfullmakten. Mange eldre mennesker har gitt ektefellen, samboeren eller ett av barna rett til å disponere en bankkonto til å betale løpende, ordinære utgifter. For dette formål er det nok å opprette en ordinær fullmakt på en måte som banken godtar eller gi noen disposisjonsrett over brukskontoen. Fremtidsfullmakten er noe mer, det er en fullmakt som først skal tre i kraft og bli virksom dersom visse ting skjer, for eksempel at du blir rammet av demens eller annen alvorlig sykdom. Vi fikk ny lov om vergemål i 2010, og den trådte i kraft 1. juli 2013. I loven ble det tatt inn et eget kapittel nettopp om fremtidsfullmakter, noe lovgiverne var klar over at det er et stort behov for. Du gir en annen en fullmakt til å opptre på dine vegne innenfor de grensene fullmakten gir uttrykk for dersom noe uforutsett skjer, og inntil en slik situasjon inntreffer, går livet videre som om fullmakten ikke var blitt opprettet. Men den ligger der som en beskyttelse. Hvis du våkner etter et slag og er blitt lam, vil en slik fullmakt straks bli virksom. På samme måte dersom du gradvis blir rammet av en demenssykdom. Den dagen du «bikker over» i glemselens slør, trer fullmakten i kraft.

Fremtidsfullmakten som kombinasjonsfullmakt
Du kan faktisk opprette en slik fullmakt på en slik måte, hvis du har ønske om det, at deler av den eller hele fullmakten skal tre i kraft straks, til tross for at du fortsatt er mentalt oppegående, fordi det kan være et praktisk behov for det – for eksempel fysisk skrøpelighet eller fordi du ønsker å bli kvitt oppgaver som du finner slitsomme å utføre.
I fremtidsfullmakten kan du ta høyde for mange eventualiteter, blant annet kan du gi barna rett til å selge leiligheten og fordele hele eller deler av salgssummen som forskudd på arv. I det hele tatt – du kan stort sett overlate til ektefelle, samboer eller barna å treffe de disposisjonene som de vet er i overensstemmelse med det du selv ville ha gjort, dersom situasjonen ikke hadde inntruffet. Jo mer omfattende fremtidsfullmakten er, jo bedre må det planlegges, og du bør neppe gi den som får fullmakten rett til å disponere over mer eller på annen måte enn du føler deg rimelig sikker på at vil være i overensstemmelse med dine ønsker.

Opprettelse av en fremtidsfullmakt.
Vær spesielt oppmerksom på at loven har innført strenge formkrav for at en slik fullmakt skal være gyldig. Det ligger en egen artikkel på hjemmesiden min om temaet, som du avgjort bør lese hvis situasjonen synes aktuell, eller som dine nærmeste bør lese hvis det er de som tar initiativet til opprettelsen.
Legeattest.
Hvis det på noen måte kan tenkes at en slik fullmakt vil kunne bli bestridt av noen, vil det være fornuftig at du ber fastlegen om å utstede en bekreftelse om at du på opprettelsestidspunktet er ved dine fulle fem, altså at du har din rettslige handleevne i behold. Banken din vil kanskje kreve et slikt bevis hvis fullmakten gir noen en fremtidig disposisjonsrett over bankkontoen din, og ved et fremtidig salg av leiligheten din vil Kartverket ha egne krav hvis du gir noen fullmakt til å selge den. Hvis du er preget av en tiltagende demenssykdom og det kan reises spørsmål i fremtiden om du fortsatt hadde din rettslige handleevne i behold da du opprettet den, er det i hvert fall behov for en legeattest. Og dersom fastlegen er i tvil, bør en geriatriker konsulteres.

Fremtidsfullmakt og arverettslige spørsmål.
Det oppstår årlig mange tvister om arv, så hvis fullmakten omfatter forhold som angår arvespørsmål, er det både i din og i mottagerens interesse at det foreligger en legeattest. Husk uansett på at du ikke kan bestemme noe i en slik fullmakt som i henhold til arveloven krever at du har opprettet et testament for at det du bestemmer skal være gyldig. Slik kan planleggingen av en fremtidsfullmakt også gi deg muligheten til å vurdere om det er behov for å opprette testament eller revurdere et allerede eksisterende testament.

Fullmakter fra før 1.07.2013
Da ny vergemålslov skulle skrives var lovgiverne oppmerksom på at det nok allerede eksisterte mange fullmakter som kan sammenlignes med fremtidsfullmakten, altså at de ikke bare skulle gjelde den aktuelle situasjonen ved opprettelsen – slik som å betale regninger – men som også dekker eller dekket fremtidige situasjoner. Vær spesielt oppmerksom på at det ikke er sikkert at den typen fullmakter som er opprettet før 1.07.2013 er gyldige i det hele tatt, fordi det før den nye loven var usikkert hvordan rettstilstanden var på dette området. Slike fullmakter som fortsatt er aktive, bør du vurdere å erstatte med en ny som er opprettet i henhold til kravene i loven i dag.

Behov for advokatbistand ved opprettelsen?
Selv i dag er det mange som kvier seg for å kontakte en advokat, rent bortsett fra at det koster penger. Min anbefaling er at det er noen situasjoner man kan oppleve gjennom livet som kan vise seg å koste mye mer enn det smaker hvis du ikke søker råd hos en advokat. Skilsmisseoppgjør og oppgjør mellom samboere er to eksempler på dette. Hvis det er snakk om å opprette en ektepakt og inngå avtale om særeie (som krever opprettelse av ektepakt for å være gyldig), gjelder det samme, både med hensyn til hva som gyldig kan avtales og de strenge formkravene. Ved opprettelse av testament gjelder det samme rådet, både på grunn av de mulighetene og begrensningene arveloven legger på din disposisjonsrett, og på grunn av de strenge formkravene som må være oppfylt for at testamentet skal være gyldig. Ved opprettelse av en fremtidsfullmakt er det også strenge formkrav, og når det gjelder innholdet, og kanskje særlig de begrensningene lovgivningen innebærer, er det nok et godt råd å kontakte en advokat. For alle disse situasjonene har det felles at det ofte dreier seg om store, økonomiske interesser som kan stå på spill, og selv om advokathjelp kan virke dyrt, vil det sannsynligvis dreie seg om «småpenger» i en større sammenheng.

Advokatfirmaet Ole Christian Høie
www.advokat-hoie.no