PRAKSISEN ER AVSLUTTET >>>> Fortvil ikke - hjelpen er her <<<<

Farvel, arveavgift

arveavgift
Lov om avgift på arv og visse gaver, arveavgiftsloven, er opphevet med virkning fra 1. januar 2014. Vi skal i denne artikkelen se litt nærmere på de viktigste konsekvenser av opphevelsen.

1. januar 2014 er fastsatt som skjæringstidspunkt i lov om opphevelse av arveavgiftsloven. Arv etter person der dødsfallet skjer 1. januar 2014 eller senere er fritatt for arveavgift. Det samme gjelder gave, som tidligere ville ha vært arveavgiftspliktig, dersom gaven ytes slik at den såkalte rådigheten over gaven går over på mottager 1. januar 2014 eller senere.

Dette betyr at arveavgiftsloven fortsatt gjelder for den som mottar arv etter person som døde 31. desember 2013 eller tidligere og den som mottok arveavgiftspliktig gave før 31. desember 2013 eller tidligere. Her gjelder arveavgiftssatsene som før, dvs. at de første kr. 470.000,- er avgiftsfrie, for de neste kr. 330.000,- skal det svares arveavgift med 6 % (mellom barn og foreldre) eller 8 % (mellom alle andre) og for det overskytende skal det svares arveavgift med 10 % (mellom barn og foreldre) og 15 % (mellom alle andre).

Ved tidligere endringer i arveavgiftssatsene, har andelen dødsboer som skiftes offentlig skutt i været idet skjæringstidspunktet for nye og gamle satser var forskjellig alt ettersom dødsboet ble skiftet privat eller offentlig. Lovgiver har satt en effektiv stopper for tilsvarende avgiftsplanlegging i forbindelse med opphevelsen av arveavgiftsloven; 1. januar 2014 er skjæringstidspunktet uavhengig av om dødsboet skiftes privat eller offentlig.

Fra hovedregelen om at skjæringstidspunktet er 1. januar 2014 er det noen unntak. Det viktigste unntaket er tilfeller der førstavdøde ektefelle døde før arveavgiftsloven ble opphevet (altså 31. desember 2013 eller tidligere). Dersom lengstlevende ektefelle overtar førstavdødes bo i uskifte, og skifte av uskifteboet skjer 1. januar 2014 eller senere (fordi lengstlevende ønsker å skifte eller fordi lengstlevende dør), vil også midler som utgjør arven etter førstavdøde være arveavgiftsfrie. Det samme gjelder for midler som lengstlevende deler ut fra uskifteboet etter arvelovens bestemmelser for dette.

Dersom førstavdøde gikk bort 31. desember 2013 eller tidligere, kan det altså være avgiftsmessige grunner for så vel lengstlevende ektefelle som førstavdødes arvinger til å vurdere hvorvidt lengstlevende ektefelle kan og bør sitte i uskiftet bo. Slike avgiftsmessige hensyn må imidlertid sammenholdes med hvorvidt lengstlevende ektefelle i det hele tatt har rett til å sitte i uskiftet bo etter arvelovens regler samt andre konsekvenser av å sitte i uskiftet bo (f.eks. at retten til å skjevdele felleseiemidler går tapt ved et senere skifte).

Skattelovens bestemmelser om inngangsverdi m.v. for formuesgoder ervervet ved arv eller gave er endret i forbindelse med opphevelsen av arveavgiftsloven. Med unntak for enkelte typer formuesgoder, var det tidligere slik at arving og gavemottager fikk fastsatt en ny inngangsverdi i og med arvefallet/ gaveytelsen, og slik at arvelaters eller gavegivers inngangsverdi var uten betydning (det såkalte diskontinuitetsprinsippet). F.o.m. 1. januar 2014 gjelder det et kontinuitetsprinsipp for de fleste formuesgoder som er gjenstand for erverv ved arv eller gave. Kontinuitetsprinsippet innebærer, forenklet forklart, at arving og gavemottager overtar sin forgjengers skattemessige posisjoner, herunder forgjengerens inngangsverdi. Det betyr at verdiendringer i arvelaters eller gavegivers eiertid vil få betydning ved senere disposisjoner over formuesgodet. Skal Peder Ås selge deler av arven etter sin far, vil verdistigning i farens eiertid komme til beskatning, mens verdifall vil komme til fradrag.

Det er viktig å merke seg at det er gjort unntak fra kontinuitetsprinsippet for bolig- og fritidseiendommer, samt visse skog- og jordbrukseiendommer, gitt at arvelater eller gavegiver oppfylte skattelovens vilkår for skattefritt salg (eller andre disposisisjoner som utløser beskatning) på dødsfalls- eller gavetidspunktet. Altså: Dersom arvelater kunne ha solgt villaen skattefritt på dødsdagen, så skal det som tidligere fastsettes ny inngangsverdi for arvingen, tilsvarende antatt markedsverdi.

Opphevelsen av arveavgiftsloven og innføring av kontinuitetsprinsippet ved fastsetting av ny inngangsverdi reiser spørsmål om latent skatt på dødsboskifte. Med latent skatt menes mulig, fremtidig skatt ved arvingens mulige disposisjoner over det arvede formuesgode i fremtiden.

I dødsboer med flere arvinger, og der én av arvingene skal overta et formuesgode mot å løse ut de andre arvingene, er det fastslått i forarbeidene til arveavgiftslovens opphevelseslov at den latente skatten bør redusere utløsningsbeløpet.

I og med at det er tale om en mulig fremtidig skatt, vil en i de fleste tilfeller komme galt ut ved å legge til grunn et fradrag tilsvarende 27 % skatt uten videre. Fradraget skal iht. forarbeidene fastsettes skjønnsmessig i det enkelte tilfelle.


Advokatfirmaet Ole Christian Høie
www.advokat-hoie.no

Nettstedet bruker cookies fra Google for å måle og analysere trafikken. Alle data er anonymisert.