Artikkelen er publisert første gang 15.02.2004
Oppdatert 01.12.2009 av Ole Christian Høie og advokatfullmektig Ole-Sverre Midling-Hansen


Dersom man går frem på riktig måte, og har oversikt over reglene på forhånd, kan arveavgiften reduseres i vesentlig grad. Dette gjelder spesielt etter at det ved årsskiftet 2008/2009 trådte nye arveavgiftssatser i kraft, som er til dels svært gunstige og som i betydelig grad har lettet byrden ved arveavgiften. En kan nå motta opp til kr. 470 000,-arveavgiftsfritt ved arv eller gave. Av de neste kr. 330 000,- til arvelaters/givers barn eller foreldre svarer en 6 % avgift, mens øvrige personer svarer 8 %. Av alt overskytende kr. 800 000,- svarer arvelaters barn eller foreldre 10 %, mens øvrige svarer 15 %.

Fordi reglene som nevnt varierer avhengig av hvilken livssituasjon arvelater befinner seg i, og fordi det løper frister og stilles krav til avslaget, er det viktig at man har tatt stilling til dette.

Fordeler med avslag på arv
Foruten redusert arveavgift, kan det også være andre grunner til at det er fordelaktig å gi avslag på arv. Det kan tenkes at barnebarna har større behov for midlene enn arvelaters barn, eller at barna har ”kreditorer på nakken”, og derfor ikke ønsker å få tilført midler. I sistnevnte tilfelle er det verdt å merke seg at dersom arvingen går konkurs innen to år etter at avslaget gis, kan avslaget omstøtes etter dekningslovens omstøtelsesregler.
Vi vil i det følgende ta utgangspunkt i to eksempler. Vi tenker oss et ektepar med to barn, som hver har to barn, altså totalt fire barnebarn. Vi tar videre utgangspunkt i at ekteparet har en formue på kr. 5 millioner de ønsker å fordele, og at det ikke er opprettet testament.

Eks. 1: begge ektefeller er i live
Dersom begge ektefeller er i live og vil gi forskudd på arv til sine barn, har vi som nevnt med gaver å gjøre. Dette innebærer at avslag ikke vil medføre at gaven går videre til barnebarna som tilfellet er ved avslag på arv. Når begge ektefeller er i live, må altså giverne (ektefellene) gi gaven direkte til barnebarna. Begge ektefeller kan her gi kr. 416 666,67 direkte til hvert av barna, og hvert av barnebarna. Alle har da mottatt kr. 833 333,33 fra to givere, med den følge at 5 millioner er fordelt arveavgiftsfritt.

Eks. 2: den ene ektefelle er død – utdelinger fra uskiftet bo
Vi tenker oss videre at mannen død, og at konen overtar boet i uskifte. Ved utdelingen fra et uskiftebo blir arveavgiftsreglene straks mer kompliserte. Ved utdelingen av midler fra uskiftet bo til barn, anses beløpet å komme med en halvpart fra hver ektefelle. Dette innebærer at halvparten av beløpet anses å være arv fra far, mens den annen halvpart anses å komme fra mor som gave (siden hun er i live). På denne måten kan barna motta kr. 940 000,- uten at arveavgift blir ilagt. For barnebarna blir situasjonen en annen. Så lenge foreldrene deres er i live vil en utdeling av midler fra et uskiftet bo til barnebarn måtte anses å være gave kun fra lengstlevende, dvs. bestemor. Dette innebærer at barnebarna kun kan motta kr. 470 000,- for å unngå arveavgift.

Går man veien om avslag på arv, endrer situasjonen seg noe. Men fordi det som nevnt kun er adgang til å avslå arv, og ikke gaver, blir situasjonen nokså komplisert. Vi tenker oss at barna mottar kr. 1 500 000,- hver, til sammen kr. 3 000 000,- For barn regnes da kr. 750 000,- å komme fra deres avdøde far, og kr. 750 000,- å komme fra deres mor som gave. Dersom barnet avslår arven (fra far), vil denne gå videre til barnebarna med kr. 375 000,- til hver, som arv etter bestefar. For arvens vedkommende blir det ikke ilagt arveavgift, da alle barnebarna sitter igjen med kr. 375 000,- hver. Men barna har nå også mottatt kr. 750 000,- hver i gave fra sin mor, og fribeløpet fra henne er på vanlig måte kun kr. 470 000,- Barna kan som nevnt ikke avslå gaver, med virkning for barnebarna. Det må derfor betales arveavgift av kr. 280 000,- Bestemor kan videre gi hvert barnebarn kr. 470 000,- fra henne, uten at det blir ilagt arveavgift. Gaven må gis direkte til barnebarna
.
Vi ser altså at i vårt tilfelle må hvert barn betale arveavgift av kr. 280 000,-, mens barnebarna slipper unna arveavgiften. Med en sats på 6 % innebærer dette at begge barna må betale kr. 16 800,- i arveavgift. Vi ser altså at arveavgiften også her kan reduseres i stor grad, men at arveavgift ikke kan unngås helt. Dette skyldes bl.a. at man ikke kan avslå gaver, i kombinasjon med at utdelinger fra uskiftet bo til barn anses å komme med en halvpart fra hver ektefelle. Det kan altså ikke avtales at en viss prosent av beløpet er gave fra mor, mens resten er arv fra far.

Skifte av uskiftebo
Når begge ektefeller er døde, skal arveoppgjøret gjennomføres. Ved et slikt oppgjør regnes arven å komme fra begge ektefeller med en halvpart fra hver. Her har vi altså å gjøre med arv fra begge ektefeller, slik at utdelinger fra begge ektefeller kan avslås til fordel for barnebarna. De to barna vil følgelig arve kr. 2 500 000 hver. Kr. 1 250 000 fra hver av sine foreldre. Barna avslår så arv på kr. 1 880 000,-, kr. 940 000,- fra hver av sine foreldre. Barna sitter da igjen med kr. 620 000,- fra to arvelatere, og vil ikke bli ilagt arveavgift. Den avslåtte summen går så videre til barnebarna, med kr. 940 000 til hver, fra to arvelatere, slik at heller ikke barnebarna vil bli ilagt arveavgift.

Nærmere om avslag på arv
For at et avslag på arv skal få virkning for avgiftsmyndighetene, må det være avgitt uten forbehold, være endelig og ugjenkallelig, og være bindende overfor de øvrige arvingene. Dette innebærer bl.a. at det ikke må hefte noen ugyldighetsgrunn ved det, f.eks. at det er fremsatt under tvang eller lignende. Avslaget må dessuten være fremsatt skriftlig overfor Skatteetaten senest innen det tidspunkt arvemeldingen inngis, og alltid innen 6 måneder etter arvefallet. Skatteetaten har egne skjemaer som skal benyttes ved slikt avslag. Disse finner du på www.skatteetaten.no
Som dette eksemplet viser er det mulig å spare arveavgift i stor grad dersom en går riktig frem. Regelverket er som nevnt nokså komplisert, og det kan være at andre fremgangsmåter eller kombinasjonsmåter enn de som er nevnt her, er hensiktmessig i den aktuelle situasjon. Det er også grunn til å legge merke til at når melding om arv og gaver først er gitt, er det som den klare hovedregel ikke mulig å omgjøre disposisjonen. Juridisk bistand, samt aktiv planlegging på et tidlig tidspunkt er å anbefale.

Av
Ole Christian Høie, advokat
Nina Sollie, advokatfullmektig

Første gang publisert 15.02.2004
Oppdatert 01.12.2009 av Ole Christian Høie og advokatfullmektig Ole-Sverre Midling-Hansen

Advokatfirmaet Ole Christian Høie
www.advokat-hoie.no

Stikkord: arv|arveavgift|avslag|arvefrafall