Skjæringstidspunktet (Ekteskapsloven § 60) er det tidspunkt som er avgjørende for den formue som er gjenstand for deling – det er de eiendeler og den gjeld ektefellene eier og har på dette tidspunkt som inngår i oppgjøret og er av betydning for gjeldsavleggelsen – noe vi betegner ”delingsgrunnlaget”. Erverv etter skjæringstidspunktet er oppgjøret uvedkommende, og det samme gjelder de forpliktelser ektefellene pådrar seg etter dette tidspunktet. Og tidspunktet settes til den dato da begjæring om separasjon (eller skilsmisse) kom inn til fylkesmannen, eller da samlivet ble brutt hvis dette skjedde først – og det vil det som oftest gjøre.
Les mer...Stikkord: separasjon|skilsmisse|skjæringstilpunkt
Når to mennesker gifter seg, har de to valgmuligheter med hensyn til økonomien i ekteskapet. De kan velge å ha såkalt felleseie, og det krever ingen spesielle handlinger. Men hvis de velger å ha særeie som økonomisk samlivsform, krever det at de inngår en formell ektepakt der særeiet nærmere beskrives. ”Felleseie” er dessuten et rettslig begrep der ordlyden og virkeligheten ikke stemmer så godt overens.
Les mer...Stikkord: skifte|skilsmisse|felleseie|særeie
Ikke alle skilsmisseoppgjør avsluttes ved at partene inngår en skriftlig avtale om skiftet dem imellom – en såkalt skifteavtale. Men der partene har vært bistått av advokat, er nok utarbeidelse av en skifteavtale hovedregelen, og vi anbefaler varmt alle som foretar et skilsmisseskifte å avslutte dette med nettopp en skifteavtale, der det dere kom frem til vedrørende delingen nedfelles skriftlig. Da avsluttes skifteavtalen for eksempel med følgende setning: Når oppgjøret mellom oss har skjedd i henhold til skifteavtalen, er boet endelig skiftet, og ingen av oss har noe mer å kreve av den andre.”
Les mer...Stikkord: skilsmisse|skifte
Avgjørelsen er truffet. Du vil skilles fra mannen din. For å komme riktig i gang, må du først kreve separasjon. Vanligvis skjer dette ved at du sender inn en separasjonssøknad til Fylkesmannen på eget skjema, eller at dere sammen sender det inn. Husk at det ikke behøver å være enighet om separasjon, dette er noe du har ensidig krav på hvis han ikke vil medvirke til separasjon. Da kan du kreve skilsmisse ett år fra separasjonsbevillingen blir gitt. Hvis dere har felles barn, må dere bestille time for obligatorisk megling før separasjonen innvilges.
Les mer...Stikkord: skilsmisse|skjevdeling|separasjon
I denne artikkelen skal det redegjøres litt for en stadig mer aktuell problemstilling: Far (eller mor) skiller seg, har barn, forelsker seg på nytt og gifter seg med sin nye utkårede. Dette skjer ofte i godt voksen alder, og jeg forutsetter her at barna er myndige når ekteskapet inngås. Ny ektefelle har ofte egne barn, men ikke så sjelden er (hun) barnløs. Etter en tid dukker ofte en kjent problemstilling opp: Når den første av dem går bort, hvordan skal man sikre gjenlevende rett til å bli boende i den felles bolig?
Les mer...Stikkord: skilsmisse| skifte|bolig|ny ektefelle
En side ved et ekteskap som ryker er den rent følelsesmessige. Når den ene ektefellen først har truffet sin beslutning, er det mye hver av partene skal bearbeide. Et annet aspekt er hensynet til barna, hvor skal barna bo fast, og hva slags samvær skal den andre ha? Les mer...Stikkord: felleseie|ektefeller|skilsmisse|skjevdeling
I artikkelen ”Hvor skal barna bo etter et samlivsbrudd?” har jeg gitt en kort redegjørelse for de viktigste rettslige forholdene angående barnas faste bosted etter et samlivsbrudd. Her skal det gis en utfyllende redegjørelse både av spørsmålet om foreldreansvar og retten til samvær. Les mer...Stikkord: barn|skilsmisse| samlivsbrudd| foreldreansvar|samvær
Marie Aas var advokat Høies nyeste klient. Hennes langvarige ekteskap med Olaf Aas hadde lidd skipbrudd, og partene, som ikke var uvenner, forsøkte å skifte boet i fred og fordragelse. Hun og Olaf var allerede blitt enige om fordelingen av innbo og løsøre samt to hytter. Det gjensto å finne en løsning når det gjaldt deres felles bolig, og det var dette hun kom til advokat Høie for å be om bistand med. Les mer...Stikkord: verdier|eiendom|skilsmisse
Grunnprinsippet for deling av felleseie er, sagt i all enkelhet, at eiendelene verdsettes, gjelden trekkes fra, og det som blir igjen deles likt mellom partene. Mange tror kanskje at det er så enkelt, men det er sjelden at et felleseiebo lar seg gjøre opp uten at andre forhold må tas hensyn til. Men kanskje du kan kreve at noe av verdiene blir holdt fullstendig utenfor skiftet – altså at du kan kreve utlagt enkelte verdier forlodds – før noe blir gjenstand for deling. Dette heter skjevdeling og er i dag svært ofte hovedregelen når det skal skiftes! Les mer...Stikkord: skilsmisse|skjevdeling
