PRAKSISEN ER AVSLUTTET >>>> Fortvil ikke - hjelpen er her <<<<

Foreldelse av retten til å kreve arv

Visste du at retten til å kreve arv etter en avdød person som hovedregel foreldes 10 år etter dødsdagen? For personer som blir forbigått ved et arveoppgjør, kan dette gjøre at deres krav på arv bortfaller for godt med mindre de nødvendige skritt blir foretatt innen fristen utløp. Samtidig er det oppstilt unntak fra hovedregelen, som gjør at en arverett i særlige tilfeller kan være i behold langt ut over 10 år etter en arvelaters død. Les mer...

Avtaler om strafferabatt – er de bindende for domstolene?

Peder Aas brorsønn, Oscar Aas jr. ble av påtalemyndigheten satt under tiltale for forsikringsbedrageri. Under politiavhør var ikke Oscar veldig villig til å erkjenne noen ildspåsettelse av huset han hadde kjøpt. (Etter handelen var det blitt avdekket betydelige skjulte feil og mangler ved eiendommen, blant annet var huset befengt med muggsopp). Og han stod stedig fast ved sin opprinnelige forklaring for politiet til like før hovedforhandlingen i tingretten. Les mer...

Selgers ansvar ved salg av fast eiendom

For de aller fleste mennesker er egen bolig noe av det man legger ned mest penger i. Selv om vi nordmenn oftere og oftere flytter på oss, er egen bolig fremdeles blant livets viktigste kjøp. I denne artikkelen skal vi se litt nærmere på hva som kreves av selger, m.a.o. hva kjøper kan gjøre gjeldende når han oppdager at det han kunne se på visningen kun var medaljens forside. Les mer...

Redusér arveavgiften ved å overføre familiehytten til barna

Til alle foreldre med voksne barn
Redusér arveavgiften ved å overføre familiehytten til barna – arveavgift og bruksrett

Eier du en hytte sammen med din ektefelle? Skal dere bruke hytten så lenge helsen holder? Skal barna overta hytten etter at dere er gått bort? Hvis svaret er ja på alle tre spørsmål og dere i tillegg ønsker å redusere arveavgiften for barna etter at dere er gått bort, kan det være en god idé å overføre hytten allerede nå, samtidig som dere sikres livsvarig bruksrett. Les mer...

Arveavgift og det årlige fribeløpet

Med virkning fra 1. januar 2008 ble det innført et nytt unntak fra arveavgiftsplikten i form av et årlig fribeløp. Fribeløpet tilsvarer én halvpart av folketrygdens grunnbeløp. Les mer...

Nærmere om arveavgift og avslag på arv

Arveavgiftsloven og arveloven § 74 regulerer situasjonen ved avslag på arv, og er på visse områder nokså kompliserte, og varierer avhengig av arvelaters livssituasjon. Det er viktig å legge merke til at avslag på arv i denne sammenheng kun omfatter falt arv, dvs. ”utdeling” etter et dødsfall. Avslag på arv, som også kalles arvefrafall, vil altså si at en arving etter arvelaters død sier nei takk til hele eller deler av den arven han eller hun skal motta. Samtidig kan arvingen da avslå arven til fordel til bestemte personer, for eksempel sine egne barn. Dette vil også ha virkning for arveavgiften både for den som avslår og den som mottar på bakgrunn av avslaget. Avkall på arv vil si at en arving før arvelaters død frasier seg hele eller deler av den arv han eller hun har rett på. Gaver fra foreldre kan ikke avslås med virkning for arveavgiften.
Les mer...

Rettshjelpforsikring – dekker forsikringsselskapet dine utgifter til advokat?

Er du klar over at ditt forsikringsselskap i mange tilfelle dekker det vesentlige av dine utgifter til advokatbistand? Etter vår erfaring er det mange som ikke er klar over at de har tegnet såkalt rettshjelpforsikring. Grunnen til dette er at slik forsikring ofte inngår i et annet forsikringsprodukt, typisk innboforsikring og lignende. Les mer...

Sexkjøpsloven: Kjøp av seksuelle tjenester i utlandet

Som de fleste vet, er det i Norge i dag forbudt og belagt med straff å skaffe seg selv eller andre seksuelle tjenester – seksuell omgang – mot betaling. Straffepåbudet finner vi i Straffelovens § 202 a, og bestemmelsen trådte i kraft 1. januar 2009. Men kan norske lover også anvendes på forhold som er straffbare i Norge, men som er begått i utlandet?
Les mer...

Litt om samboeravtaler

Etter hvert er mange samboere blitt klar over at det er noe som heter samboeravtaler, men etter vår erfaring er det aldeles for få samboere som faktisk inngår en slik avtale. Det kan være mange grunner til dette: Når mennesker flytter sammen er det meste ofte rosenrødt. ”Dette kommer til å vare evig, det er bare de andre som har behov for samboeravtaler”, har du kanskje tenkt? Eller er det slik at du egentlig ser behovet for å ha faste rammer rundt økonomiske spørsmål, samtidig som du kvier deg for å ta dette opp med din samboer i frykt for hvorledes han eller hun vil reagere?
Les mer...

Samværsavtaler – særlig om samvær med spedbarn og småbarn

En nyere trend synes å være krav om samværsavtaler med nærmere regulering av samværet med spedbarn og små barn – kall det barnets første leveår. Barnelovens bestemmelser om barns rett til samvær og forelders tilsvarende rett til samvær med barnet gjelder også her, men neppe det loven definerer som ”vanlig samvær”, som vil omfatte overnattingssamvær hver annen helg. For kort tid siden fikk vi inn en sak der barnefaren krevde samværet med sin 14 dager gamle datter brakt inn i ”ordnede former” – noe som ble nærmere presisert å skulle omfatte en kveld i uken, overnatting annen hver helg osv. Les mer...

Dyrehold i borettslag, eierseksjonssameier og i utleieforhold

Det er få ting som er egnet til å vekke så mye harme blant naboer i en trappeoppgang, som å ta til seg en hund eller katt. En nabo hevder kanskje at han er allergisk mot dyret, hvoretter styret eller utleier krever at dyreholdet avvikles. Som ris bak speilet trues det med utkastelse og kanskje også tvangssalg av leiligheten. I denne artikkelen skal vi se litt nærmere på hvilke rettigheter du som dyreeier har. Les mer...

Samboere: arv og uskifte – nye regler fra 1. juli 2009

Våre folkevalgte har endelig tatt inn over seg at langt fra alle som velger å dele livet sammen også velger å gifte seg. Tidligere måtte samboere opprette testament for å sikre lengstlevende. Den 1. juli 2009 trådte et nytt kapittel i arveloven i kraft, som sikrer at lengstlevende samboer får en begrenset arverett etter førstavdøde. De nye reglene sikrer også at lengstlevende samboer får en begrenset rett til å sitte i uskiftet bo. Les mer...

Utdelinger fra uskiftebo – arvelovens begrensninger

Det er nok en del ventende arvinger som klarer å påvirke sin gamle mor til å foreta disposisjoner som er direkte i strid med Arvelovens bestemmelser om utdelinger fra et uskiftebo. Ikke alltid er de andre arvingene klar over sine rettigheter heller. I det etterfølgende skal jeg redegjøre litt for hva mor kan gjøre og hva hun ikke kan gjøre. Videre skal jeg si litt om hvilke rettigheter de andre arvingene har når denne type situasjoner dukker opp. Les mer...

Barn og samvær – foreldreobstruksjon

I henhold til barnelovens bestemmelser har barn krav på samvær med den av foreldrene barnet ikke bor fast hos, og den samme rett har far, hvis barnet bor fast hos mor. Samværets omfang blir nesten alltid nedfelt i en samværsavtale. Og formodentlig fungerer denne mer eller mindre for de fleste. Men av og til, og dessverre mye oftere enn mange kanskje tror, nekter bostedsforelderen å inngå noen samværsavtale overhodet, og griper aktivt inn for å forhindre at den andre skal få samvær overhodet.

Les mer...

Arveavgift - nye arveavgiftssatser for 2009

Fra årsskiftet 2008/ 2009 trådte nye arveavgiftssatser i kraft.
Plutselig ble fribeløp og de såkalte innslagspunktene vesentlig forbedret i mottagernes favør! I denne artikkelen skal vi gjennomgå disse forandringene, og også orientere en del for øvrig om arv og arveavgiftsregler i praksis.


.

Les mer...

Når det dukker opp et testament

Livet byr på overraskelser. I arveoppgjør kan det meste skje, og det gjør det ofte. Men at det dukker opp en ukjent arving, hører vel allikevel til unntagelsene.

To brødre arvet sin onkel. De var nærmeste livsarvinger. Som seg hør og bør så ordnet de opp i alt, betalte det han skyldte, så til at han kom vel i graven, og så solgte de boligen hans og det han ellers etterlot seg og fordelte alt seg imellom som vel forlikte. Det hele fremstod som helt normalt. Les mer...

Finanskrise og arbeidsrett - oppsigelse grunnet virksomhetens forhold

I skrivende stund (januar 2009) opplever vi pågang fra fortvilte arbeidstagere som er blitt sagt opp fra sine stillinger, eller som frykter at oppsigelse er like rundt hjørnet. Arbeidsgiver skylder gjerne på finanskrisen, og sier at nedbemanning av arbeidsstyrken er eneste mulighet for at virksomheten skal kunne overleve.

Kravet til saklighet går som en rød tråd gjennom hele arbeidsretten. Enhver oppsigelse fra arbeidsgivers side må være saklig begrunnet, uansett om oppsigelsen skyldes arbeidstagerens forhold (f.eks. pga. dårlig utført arbeid eller gjentatt forsentkomming), eller om oppsigelsen skyldes virksomhetens forhold. I denne artikkelen skal vi se litt nærmere på hva arbeidsmiljøloven mener med saklig grunn når en arbeidstager blir sagt opp grunnet virksomhetens forhold.

Les mer...

Nettstedet bruker cookies fra Google for å måle og analysere trafikken. Alle data er anonymisert.