PRAKSISEN ER AVSLUTTET >>>> Fortvil ikke - hjelpen er her <<<<

Demens og manglende rettslig handleevne - ugyldige disposisjoner – testament

Vi tenker oss en barnløs gammel dame – kaller henne Netti. Netti bor på et bo- og behandlingssenter der hun har egen liten leilighet. Alt det praktiske blir tatt hånd om av personalet og hun får servert mat. Så selv om hun i en alder av 89 år er blitt svært skrøpelig og har mange plager, er hun fortsatt fornøyd med å slippe å bli flyttet på et pleiehjem. Hovedproblemet hennes er at hun er blitt fryktelig glemsk og ikke alltid synes å være like godt orientert om tid og rom. Hun har ikke fått oppnevnt hjelpeverge, for hennes søster Ida har i årevis hatt en fullmakt til å betale løpende regninger. Kanskje derfor har spørsmålet ikke blitt satt på spissen? Les mer...

Er testamentet mitt gyldig?


Dessverre viser det seg fra tid til annen at et testament faktisk er ugyldig, hvilket vil si at det normalt ikke blir lagt til grunn på skiftet . Når testamentet er ugyldig, trer arvelovens bestemmelser i stedet for de testamentariske disposisjoner. I sin ytterste konsekvens kan dette bety at det er staten som arver alt du etterlater deg av jordisk gods og gull. Når noen faktisk har opprettet et testament, er det i denne typesituasjonen gjerne en del av formålet nettopp å unngå staten som arving. Og det betyr også at testators siste vilje ikke blir lagt til grunn på skiftet. Følgelig er det all mulig grunn til å være svært nøye med hensyn til arvelovens formkrav – formalitetene – når et testament opprettes og også hvis det skal trekkes tilbake eller endres.
Les mer...

Tilbakekalling og endring av testament – arvepakt

Det skjer ofte at en testator ønsker å forandre på et allerede opprettet testament. Da har det gjerne skjedd noe viktig som gjør dette ønskelig. Hovedregelen er i en slik situasjon ifølge arveloven at han fritt kan tilbakekalle eller endre testamentet, bortsett fra en del tilfeller som er fastsatt i arveloven og som hindrer dette.
Les mer...

Bør jeg skrive testament?

Ikke alle mennesker etterlater seg livsarvinger(barn). Mange går bort og etterlater seg en ektefelle, og da vil vedkommende ofte kunne sitte i uskifte, hvilket betyr at boet ikke blir skiftet før lengstlevende går bort. Noen er gift for andre gang, og etterlater seg kanskje egne barn (såkalte særkullsbarn), og da er det ingen automatikk i at de skal tillate lengstlevende å sitte i uskifte. Les mer...

Når det dukker opp et testament

Livet byr på overraskelser. I arveoppgjør kan det meste skje, og det gjør det ofte. Men at det dukker opp en ukjent arving, hører vel allikevel til unntagelsene.

To brødre arvet sin onkel. De var nærmeste livsarvinger. Som seg hør og bør så ordnet de opp i alt, betalte det han skyldte, så til at han kom vel i graven, og så solgte de boligen hans og det han ellers etterlot seg og fordelte alt seg imellom som vel forlikte. Det hele fremstod som helt normalt. Les mer...

Litt om testamentsførhet og planlegging av arv- og gaveoverføringer før det er for sent.

For noen år tilbake skrev jeg artikkelen ”Hva skjer med økonomien min når jeg havner på sykehjem” Som nevnt i artikkelen er det en rekke problemer som kan dukke opp i kjølvannet av at du blir så mentalt svekket at du ikke lenger er det vi kaller testamentsfør. Hvis Overformynderiet blander seg inn for å ivareta dine økonomiske interesser dukker det opp enda flere problemer; du har ikke lenger full råderett over egne midler. Fellesnevneren for de fleste problemene er at du til en viss grad kan unngå dem ved å planlegge i tide. Les mer...

Litt om tolking av testamenter

De fleste testamenter gir grei beskjed om hvordan arvelaters formue skal fordeles. Testators ønske kommer klart frem. Men av og til synes noe uklart. Eller det er tilsynelatende motstridende bestemmelser i det. Lover må tolkes, og det samme må avtaler. Det er ikke annerledes med testamentene, og utgangspunktet ved tvilstilfellene er å fortolke dem med utgangspunkt i å finne ut hva testator faktisk ønsket skulle skje når han var gått bort. Les mer...

Testament - hvem skal arve meg?

Folks livssituasjoner er så forskjellige. Fortsatt eksisterer jo den gamle A-4 familien i beste velgående, men så har vi alle samboerforholdene og nye ekteskap med ”mine barn og dine barn”. Behovet for å skrive testament blir betydelig større da. En tredje gruppe er de barnløse, og siste gruppe jeg kommer på er ugifte mennesker uten barn, fraskilte uten barn, eller enker/enkemenn uten barn. De siste gruppene kan jo testamentere bort det de etterlater seg uten noen begrensninger.
Les mer...

Testament og litt om andre arverettslige spørsmål

Advokat Høies klient Hans Aas er 50 år gammel og gift for andre gang. Fra det første ekteskapet har han to voksne barn, og fra det andre to barn til som er i tenårene. Hans ønsker å tilgodese sin kone nummer to – Helga - på best mulig måte, og har allerede sørget for å tegne en livsforsikring med henne som begunstiget etter polisen. Siden Hans disponerer over relativt betydelig verdier, tar han kontakt med advokat med tanke på å få opprettet et testament, men samtidig ønsker han også å ta opp muligheten til å fordele en del verdier allerede nå. Spesielt har han sine to landsteder i tankene, en ved sjøen og en på fjellet. Les mer...

Nettstedet bruker cookies fra Google for å måle og analysere trafikken. Alle data er anonymisert.