Tilbakekall
Et tilbakekall eller en endring innebærer som hovedregel en forandring av det bestående, og siden en testamentarisk disposisjon normalt bare kan endres i testaments former, som man gjerne sier, må tilbakekallet eller endringen gjøres som en testamentarisk disposisjon, enten på det opprinnelige dokumentet eller ved nytt testament. Et tilbakekall kan gjelde hele testamentet eller deler av det, og det anses også som et tilbakekall når testamentet er ødelagt eller overstrøket slik at det er sannsynlig at disposisjonen ikke skal gjelde.

Tilbakekall av gjensidig testament
Hvis et ektepar har opprettet et gjensidig testament, der de bestemmer hvordan det skal forholdes mellom dem når den første går bort, og gjerne også bestemmer hvordan det skal forholdes ved lengstlevendes bortgang, må de også gi hverandre beskjed, hvis for eksempel den ene av dem ønsker å tilbakekalle sin disposisjon helt eller delvis. Dersom slik underretning ikke er gitt, er tilbakekallet normalt ikke gyldig. At regelen er slik, gir vel seg selv, for da er gjerne situasjonen slik at også den andre ville forandret på sine disposisjoner dersom hun hadde visst at mannen hadde forandret på sine testasjoner.

Arvepakt
Det viktigste unntaket fra tilbakekall eller endring er hvis testator har opprettet en arvepakt, hvilket vil si at arvelater binder seg til ikke å endre eller tilbakekalle sitt testament. I motsetning til vanlige testamenter har arvepakten en adressat – en mottager – og det foreligger et løfte fra arvelater til den som får arverett etter testamentet.

Man har altså med to parter å gjøre når testamentet blir opprettet som eller omgjort til en arvepakt: Arvelater som forplikter seg, og adressaten, eller mottageren om man vil, han som skal ha arv etter testamentet. Skal testator være bundet, i den forstand at han ikke kan omgjøre sin beslutning, må i alle fall den annen part ha fått kjennskap til testators viljeserklæring, enten direkte fra testator eller noen som er bemyndiget av ham.

Hvis testator først har opprettet et vanlig testament, men siden bestemmer seg for en tilføyelse om at testamentet skal være ugjenkallelig, er det viktig å være klar over at også denne påtegningen krever testaments form, hvilket betyr at alle arvelovens formkrav til et testament må være oppfylt. Herunder må påtegningen bekreftes i testamentsvitners nærvær osv.

Noen typetilfeller
Arvepakten kan være et ledd i generasjonsskiftet av en næringsvirksomhet, og gjennom opprettelsen av arvepakt kan arvelater forplikte seg overfor det barnet som skal arbeide i virksomheten til å overdra denne til arvingen på nærmere angitte betingelser.

En annen situasjon: Et barn trenger penger til utdannelse eller etablering av hjem eller virksomhet. Arvelaters midler er bundet opp i fast eiendom, og en tredje person sier seg villig til å forstrekke den ”trengende” med de nødvendig midler mot at arvelater gjennom opprettelse av arvepakt innsetter bidragsyteren som arving og gjør testasjonen ugjenkallelig.

”Pakkeløsning” med ny ektefelle
Det er blitt ganske vanlig med ekteskap nr 2, og i en slik situasjon vil ekteparet normalt være svært opptatt av at ny ektefelle sikres muligheten til å bli boende i det felles hjem når den andre går bort. Hvis far har 2 barn, mens ny ektefelle er barnløs, er det ofte ønskelig å sikre ektefellen en rett til i hvert fall å sitte med eiendommen i uskifte. Noe slikt plikter imidlertid ikke barna å gå med på. Hvis barna stiller betingelser for å tillate helt eller delvis uskifte, kan det fremforhandles en pakkeløsning som langt på vei sikrer alle parters interesser. Et element kan da være at ny ektefelle som ikke har livsarvinger tilgodeser stebarna som en motytelse, og at dette gjøres gjennom opprettelse av en arvepakt som altså er ugjenkallelig.

Endrede forhold og bortfall av løftet
Hvis arvepakten er opprettet i forbindelse med inngåelsen av en avtale med gjensidig bebyrdende innhold, som gjerne pålegger den enkelte part så vel rettigheter som plikter, kan det skje ting som gjør det mulig for arvelater å gå fra sitt løfte. Hvis den annen part vesentlig misligholder sin del av avtalen, vil det kunne gi testator rett til å tilbakekalle arvepakten. Retten til å gjøre krav gjeldende i henhold til en arvepakt vil også i særlige tilfeller kunne ha bortfalt ved det vi gjerne kaller ”bristende forutsetninger”.

På dette området, som på så mange av arvelovens områder, vil det ofte fremstå som nødvendig å søke kvalifisert juridisk bistand, både for å søke råd og veiledning, og for deretter å nedfelle resultatet i et dertil egnet dokument.

Advokatfirmaet Ole Christian Høie
www.advokat-hoie.no

Stikkord: testament|ektefeller