PRAKSISEN ER AVSLUTTET >>>> Fortvil ikke - hjelpen er her <<<<

Opprettelse av særeie – inngåelse av ektepakt

Hvis et ektepar vil avtale noe annet om formuesforholdet mellom dem enn felleseie, må de inngå en ektepakt, der disse forholdene blir nærmere regulert. Bestemmelsene om særeie og ektepakt finner vi i Ekteskapsloven. Samboere er henvist til å inngå samboeravtale om sine økonomiske forhold. Ektepakt om særeie, helt eller delvis, kan inngås med sikte på et forestående ekteskap, eller mens ekteskapet varer. Les mer...

Samboere og samlivsbrudd – opphør av samboerforhold – det økonomiske oppgjøret

Et samboerforhold kan bli oppløst av to grunner – brudd i forholdet eller en samboers død. Om den siste bortfallsgrunnen har vi skrevet en egen artikkel som ligger på www.advokat-hoie.no Følgelig skal denne artikkelen beskrive de økonomiske virkninger av at et samboerskap avsluttes. Vi har fortsatt ingen lov som regulerer dette forholdet. Hovedregelen er da at jeg tar det jeg hadde med meg inn i forholdet og det jeg selv har anskaffet så lenge forholdet varte. Det samme gjør du. Hvis vi har kjøpt noe sammen, gjelder Sameieloven. Min gjeld er min egen, men gjeld vi har tatt opp sammen må enten gjøres opp eller deles mellom oss.
Les mer...

Hjelpeverge – oppnevnelse av hjelpeverge når behovet oppstår

Det er mange voksne personer som på et tidspunkt i livet ikke lenger er i stand til å ivareta egne økonomiske anliggender eller rettigheter han måtte ha, på grunn av senil demens, sinnslidelse eller andre psykiske forstyrrelser, psykisk utviklingshemming eller legemlig funksjonshemming. I tidligere tider ble nok oftere mennesker i en slik situasjon umyndiggjort enn i dag, da rettslig besluttet umyndiggjørelse etter hvert er blitt en unntaksregel. I stedet begjæres det oppnevnt en hjelpeverge, som kan gis myndighet til å ivareta klientens anliggender i sin alminnelighet eller enkelte særlige anliggender. Det er Overformynderiet som i dag (2010) oppnevner hjelpeverger, men deres funksjon vil om et par år bli overtatt av fylkesmannsembetene, når ny og vedtatt lov om vergemål trer i kraft. Les mer...

Ektefelleskifte – betydningen av den enkelte ektefelles rådighetsdel på skifte

Når to mennesker gifter seg, har de to valgmuligheter med hensyn til økonomien i ekteskapet. De kan velge å ha såkalt felleseie, og det krever ingen spesielle handlinger. Men hvis de velger å ha særeie som økonomisk samlivsform, krever det at de inngår en formell ektepakt der særeiet nærmere beskrives. ”Felleseie” er dessuten et rettslig begrep der ordlyden og virkeligheten ikke stemmer så godt overens. Les mer...

Skifteavtale – urimelige avtaler ved skilsmisseoppgjør

Ikke alle skilsmisseoppgjør avsluttes ved at partene inngår en skriftlig avtale om skiftet dem imellom – en såkalt skifteavtale. Men der partene har vært bistått av advokat, er nok utarbeidelse av en skifteavtale hovedregelen, og vi anbefaler varmt alle som foretar et skilsmisseskifte å avslutte dette med nettopp en skifteavtale, der det dere kom frem til vedrørende delingen nedfelles skriftlig. Da avsluttes skifteavtalen for eksempel med følgende setning: Når oppgjøret mellom oss har skjedd i henhold til skifteavtalen, er boet endelig skiftet, og ingen av oss har noe mer å kreve av den andre.” Les mer...

Separasjon – advokatbistand

Avgjørelsen er truffet. Du vil skilles fra mannen din. For å komme riktig i gang, må du først kreve separasjon. Vanligvis skjer dette ved at du sender inn en separasjonssøknad til Fylkesmannen på eget skjema, eller at dere sammen sender det inn. Husk at det ikke behøver å være enighet om separasjon, dette er noe du har ensidig krav på hvis han ikke vil medvirke til separasjon. Da kan du kreve skilsmisse ett år fra separasjonsbevillingen blir gitt. Hvis dere har felles barn, må dere bestille time for obligatorisk megling før separasjonen innvilges.
Les mer...

Barnefordeling – tvister om fast bosted foreldreansvar samvær og samværsavtale


Når et parforhold ryker og det er barn med i bildet, settes begge foreldrene ofte på alvorlige prøver. De fleste klarer selv eller ved hjelp å løse utfordringene, og blir enige om hvor barnet skal bo fast eller om det skal være delt bosted.

Les mer...

Er testamentet mitt gyldig?


Dessverre viser det seg fra tid til annen at et testament faktisk er ugyldig, hvilket vil si at det normalt ikke blir lagt til grunn på skiftet . Når testamentet er ugyldig, trer arvelovens bestemmelser i stedet for de testamentariske disposisjoner. I sin ytterste konsekvens kan dette bety at det er staten som arver alt du etterlater deg av jordisk gods og gull. Når noen faktisk har opprettet et testament, er det i denne typesituasjonen gjerne en del av formålet nettopp å unngå staten som arving. Og det betyr også at testators siste vilje ikke blir lagt til grunn på skiftet. Følgelig er det all mulig grunn til å være svært nøye med hensyn til arvelovens formkrav – formalitetene – når et testament opprettes og også hvis det skal trekkes tilbake eller endres.
Les mer...

Tilbakekalling og endring av testament – arvepakt

Det skjer ofte at en testator ønsker å forandre på et allerede opprettet testament. Da har det gjerne skjedd noe viktig som gjør dette ønskelig. Hovedregelen er i en slik situasjon ifølge arveloven at han fritt kan tilbakekalle eller endre testamentet, bortsett fra en del tilfeller som er fastsatt i arveloven og som hindrer dette.
Les mer...

Bør jeg skrive testament?

Ikke alle mennesker etterlater seg livsarvinger(barn). Mange går bort og etterlater seg en ektefelle, og da vil vedkommende ofte kunne sitte i uskifte, hvilket betyr at boet ikke blir skiftet før lengstlevende går bort. Noen er gift for andre gang, og etterlater seg kanskje egne barn (såkalte særkullsbarn), og da er det ingen automatikk i at de skal tillate lengstlevende å sitte i uskifte. Les mer...

Mangler ved kjøp av fast eiendom, sanksjonsmuligheter og kort om eierskifteforsikringer og kjøpsforsikringer

Kjøp av bolig er en stor investering for de fleste, og vil som hovedregel ikke medføre problemer. I visse situasjoner viser det seg imidlertid at eiendommen har mangler som kjøper kan gjøre gjeldende mot selger. Vi har tidligere skrevet enkeltartikler om disse emnene. I denne større artikkelen skal vi imidlertid gi en samlet fremstilling av spørsmålene: Hva som utgjør en mangel, betydningen av å reklamere i tide og hva man kreve av selger ved en mangel. Les mer...

Kjøpers mangelsbeføyelser – krav om prisavslag - ny høyesterettsdom

I en enstemmig dom fra Høyesterett 9. februar i år – Kistebakkane-dommen – fattet retten beslutninger som så vel selgere som kjøpere av fast eiendom bør være klar over. Hovedspørsmålene gjaldt krav om prisavslag etter Avhendingsloven – spørsmålet om eiendommen var i ”vesentlig ringare stand” enn kjøper hadde grunn til å regne med – og om kjøper hadde reklamert ”innan rimelig tid”.

Les mer...

Sikring av ny ektefelle – retten til å bli boende i det felles hjem

I denne artikkelen skal det redegjøres litt for en stadig mer aktuell problemstilling: Far (eller mor) skiller seg, har barn, forelsker seg på nytt og gifter seg med sin nye utkårede. Dette skjer ofte i godt voksen alder, og jeg forutsetter her at barna er myndige når ekteskapet inngås. Ny ektefelle har ofte egne barn, men ikke så sjelden er (hun) barnløs. Etter en tid dukker ofte en kjent problemstilling opp: Når den første av dem går bort, hvordan skal man sikre gjenlevende rett til å bli boende i den felles bolig? Les mer...

Mulige endringer i barnelovens regler om delt fast bosted, vanlig samvær og flytting

Et utvalg oppnevnt av regjeringen la i 2008 frem forslag om endring av enkelte bestemmelser i barneloven. Forslaget er ferdigbehandlet av Regjeringen (Barne- og likestillingsdepartementet), og forslagene ligger i skrivende stund (februar 2010) til behandling i Stortinget. Vi skal i denne artikkelen se litt nærmere på tre av endringsforslagene, og hvilke konsekvenser disse kan få for foreldre og barn – altså dersom de vedtas.
Les mer...

Foreldreansvarets innhold og litt om tvister om foreldreansvaret

Som vi skal se nedenfor, er foreldreansvaret grunnleggende når det gjelder svært mange forhold som angår barnet. Det må derfor først forklares hvem det er som har dette ansvaret, og det er nærmere definert i Barneloven i §§ 34 og 35. Deretter skal jeg redegjøre for hva foreldreansvaret omfatter. Avslutningsvis kommer litt om tvister om dette temaet og muligheten for forandringer. Les mer...

Nettstedet bruker cookies fra Google for å måle og analysere trafikken. Alle data er anonymisert.