PRAKSISEN ER AVSLUTTET >>>> Fortvil ikke - hjelpen er her <<<<
Arv og arveavgift

Advokaters taushetsplikt i saker om arv – kan den bli opphevet?

tausehetsplikt
De fleste vet nok at hvis man engasjerer en advokat, så vil denne ha taushetsplikt om alt klienten betror advokaten. Taushetsplikten er et av de viktigste advokatetiske prinsippene og er også lovregulert.

Les mer...

Advokatbistand i forbindelse med alzheimer og annen demens - litt om planlegging av alderdommen

images
Alderdom og legemlig svekkelse hører sammen, og man må avfinne seg med naturens gang. Men demenssykdom er en tilleggsbelastning som dessverre mange blir rammet av, og som får store konsekvenser både for den som rammes og nærmeste familie. Hva kan så en advokat bistå med i en slik sammenheng? Litt avhengig av utviklingen og den faktiske situasjon kan det være mye eller ingenting.
Les mer...

Forslag til ny arvelov del III – Etablering av uskiftebo, avdødes gjeld og hva uskifteboet omfatter

gjeld
Arvelovutvalget har i februar 2014 lagt frem innstilling med forslag til ny arvelov, til erstatning for någjeldende arvelov fra 1972.

Vi skal i en serie artikler, og som skal legges ut på våre nettsider fortløpende, se nærmere på de viktigste endringsforslagene sammenlignet med arveloven fra 1972.

Les mer...

Fremtidsfullmakt – ny vergemålslov gir anledning til å gi fullmakt som skal gjelde fra den dagen fullmaktsgiveren ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser

signering
Det var tidligere et uavklart spørsmål i norsk rett om en fullmakt fortsatt ville være virksom dersom fullmaktsgiver ble så mentalt svekket at han ikke lenger selv var i stand til å ivareta sine interesser. Dette er nå avklart i den nye vergemålsloven, som trådte i kraft 1. juli 2013. Les mer...

Forslag til ny arvelov II – ektefellers og samboeres rett til å sitte i uskiftet bo

uskiftetbo
Arvelovutvalget har i februar 2014 lagt frem innstilling med forslag til ny arvelov, til erstatning for någjeldende arvelov fra 1972.

Vi skal i en serie artikler, og som skal legges ut på våre nettsider fortløpende utover våren 2014, se nærmere på de viktigste endringsforslagene sammenlignet med arveloven fra 1972.

Les mer...

Forslag til ny arvelov I – ektefellers, samboeres og statens arverett

familietre
Arvelovutvalget har i februar 2014 lagt frem innstilling med forslag til ny arvelov, til erstatning for någjeldende arvelov fra 1972. Vi skal i en serie artikler, og som skal legges ut på våre nettsider fortløpende utover våren 2014, se nærmere på de viktigste endringsforslagene sammenlignet med arveloven fra 1972. Les mer...

Farvel, arveavgift

arveavgift
Lov om avgift på arv og visse gaver, arveavgiftsloven, er opphevet med virkning fra 1. januar 2014. Vi skal i denne artikkelen se litt nærmere på de viktigste konsekvenser av opphevelsen.

1. januar 2014 er fastsatt som skjæringstidspunkt i lov om opphevelse av arveavgiftsloven. Arv etter person der dødsfallet skjer 1. januar 2014 eller senere er fritatt for arveavgift. Det samme gjelder gave, som tidligere ville ha vært arveavgiftspliktig, dersom gaven ytes slik at den såkalte rådigheten over gaven går over på mottager 1. januar 2014 eller senere.
Les mer...

Uskiftet bo – ugyldige disposisjoner over boets midler – også disposisjoner foretatt av arving før dødsfallet

loppemarked
De fleste er nok kjent med at når lengstlevende ektefelle ikke skifter boet etter avdøde straks, men velger å overta det i uskifte, så rår lengstlevende i utgangspunkt over hele boet som en eier. Det er imidlertid i arveloven nedfelt enkelte begrensninger i disposisjonsretten. Her skal vi først se litt på disse bestemmelsene, men skal videre også se litt på disposisjoner gjort av andre – gjerne barn av lengstlevende foretatt på vegne av denne. Og, dessverre, i en del saker dukker det opp disposisjoner foretatt av arvingen med det formål å berike seg og sin familie på de andre arvingenes bekostning mens (mor) fortsatt lever og uskifteboet består. Les mer...

Dødsboskifte

peis
– kan gjenlevende ektefelle få utlagt (overta) den felles faste bolig til seg på skifte med førstavdødes særkullsbarn når barna krever å få farens eiendom utlagt til seg? Forståelsen av skifteloven § 63, 2. Ledd

Et nå helt vanlig spørsmål som oppstår når to godt voksne mennesker gifter seg, og en eller begge har vært gift tidligere eller uansett har egne barn, er hvordan man kan sikre ny ektefelle retten til å bli boende i det felles hjem, uansett hvem som har brakt det inn i ekteskapet. Her kan du lese mer om den problematikken i artikkelen Sikring av ny ektefelle – retten til å bli boende i det felles hjem. (Der gjennomgås muligheten for gjenlevende til å bli sittende i uskiftet bo). Les mer...

Utdeling fra uskiftebo - gave eller gavesalg av fast eiendom – hvem må saksøkes?

Arveloven § 19 regulerer konsekvensene av ulovlige gaveutdelinger eller salg av fast eiendom til underpris. I denne artikkelen, som har sitt utspring i to helt ferske høyesterettsdommer (fra 2010 og 2011), legger vi til grunn at en konkret transaksjon kan angripes i medhold av § 19. (Transaksjoner som kan angripes må dreie seg om gave eller gavesalg, og mottakeren må ha handlet uaktsomt – visst om eller burde visst om gaveelementet). Spørsmålet som her skal drøftes nærmere, er hvem som i så fall må saksøkes. Les mer...

Demens og manglende rettslig handleevne - ugyldige disposisjoner – testament

Vi tenker oss en barnløs gammel dame – kaller henne Netti. Netti bor på et bo- og behandlingssenter der hun har egen liten leilighet. Alt det praktiske blir tatt hånd om av personalet og hun får servert mat. Så selv om hun i en alder av 89 år er blitt svært skrøpelig og har mange plager, er hun fortsatt fornøyd med å slippe å bli flyttet på et pleiehjem. Hovedproblemet hennes er at hun er blitt fryktelig glemsk og ikke alltid synes å være like godt orientert om tid og rom. Hun har ikke fått oppnevnt hjelpeverge, for hennes søster Ida har i årevis hatt en fullmakt til å betale løpende regninger. Kanskje derfor har spørsmålet ikke blitt satt på spissen? Les mer...

Er testamentet mitt gyldig?


Dessverre viser det seg fra tid til annen at et testament faktisk er ugyldig, hvilket vil si at det normalt ikke blir lagt til grunn på skiftet . Når testamentet er ugyldig, trer arvelovens bestemmelser i stedet for de testamentariske disposisjoner. I sin ytterste konsekvens kan dette bety at det er staten som arver alt du etterlater deg av jordisk gods og gull. Når noen faktisk har opprettet et testament, er det i denne typesituasjonen gjerne en del av formålet nettopp å unngå staten som arving. Og det betyr også at testators siste vilje ikke blir lagt til grunn på skiftet. Følgelig er det all mulig grunn til å være svært nøye med hensyn til arvelovens formkrav – formalitetene – når et testament opprettes og også hvis det skal trekkes tilbake eller endres.
Les mer...

Tilbakekalling og endring av testament – arvepakt

Det skjer ofte at en testator ønsker å forandre på et allerede opprettet testament. Da har det gjerne skjedd noe viktig som gjør dette ønskelig. Hovedregelen er i en slik situasjon ifølge arveloven at han fritt kan tilbakekalle eller endre testamentet, bortsett fra en del tilfeller som er fastsatt i arveloven og som hindrer dette.
Les mer...

Bør jeg skrive testament?

Ikke alle mennesker etterlater seg livsarvinger(barn). Mange går bort og etterlater seg en ektefelle, og da vil vedkommende ofte kunne sitte i uskifte, hvilket betyr at boet ikke blir skiftet før lengstlevende går bort. Noen er gift for andre gang, og etterlater seg kanskje egne barn (såkalte særkullsbarn), og da er det ingen automatikk i at de skal tillate lengstlevende å sitte i uskifte. Les mer...

Foreldelse av retten til å kreve arv

Visste du at retten til å kreve arv etter en avdød person som hovedregel foreldes 10 år etter dødsdagen? For personer som blir forbigått ved et arveoppgjør, kan dette gjøre at deres krav på arv bortfaller for godt med mindre de nødvendige skritt blir foretatt innen fristen utløp. Samtidig er det oppstilt unntak fra hovedregelen, som gjør at en arverett i særlige tilfeller kan være i behold langt ut over 10 år etter en arvelaters død. Les mer...

Redusér arveavgiften ved å overføre familiehytten til barna

Til alle foreldre med voksne barn
Redusér arveavgiften ved å overføre familiehytten til barna – arveavgift og bruksrett

Eier du en hytte sammen med din ektefelle? Skal dere bruke hytten så lenge helsen holder? Skal barna overta hytten etter at dere er gått bort? Hvis svaret er ja på alle tre spørsmål og dere i tillegg ønsker å redusere arveavgiften for barna etter at dere er gått bort, kan det være en god idé å overføre hytten allerede nå, samtidig som dere sikres livsvarig bruksrett. Les mer...

Arveavgift og det årlige fribeløpet

Med virkning fra 1. januar 2008 ble det innført et nytt unntak fra arveavgiftsplikten i form av et årlig fribeløp. Fribeløpet tilsvarer én halvpart av folketrygdens grunnbeløp. Les mer...

Nærmere om arveavgift og avslag på arv

Arveavgiftsloven og arveloven § 74 regulerer situasjonen ved avslag på arv, og er på visse områder nokså kompliserte, og varierer avhengig av arvelaters livssituasjon. Det er viktig å legge merke til at avslag på arv i denne sammenheng kun omfatter falt arv, dvs. ”utdeling” etter et dødsfall. Avslag på arv, som også kalles arvefrafall, vil altså si at en arving etter arvelaters død sier nei takk til hele eller deler av den arven han eller hun skal motta. Samtidig kan arvingen da avslå arven til fordel til bestemte personer, for eksempel sine egne barn. Dette vil også ha virkning for arveavgiften både for den som avslår og den som mottar på bakgrunn av avslaget. Avkall på arv vil si at en arving før arvelaters død frasier seg hele eller deler av den arv han eller hun har rett på. Gaver fra foreldre kan ikke avslås med virkning for arveavgiften.
Les mer...

Samboere: arv og uskifte – nye regler fra 1. juli 2009

Våre folkevalgte har endelig tatt inn over seg at langt fra alle som velger å dele livet sammen også velger å gifte seg. Tidligere måtte samboere opprette testament for å sikre lengstlevende. Den 1. juli 2009 trådte et nytt kapittel i arveloven i kraft, som sikrer at lengstlevende samboer får en begrenset arverett etter førstavdøde. De nye reglene sikrer også at lengstlevende samboer får en begrenset rett til å sitte i uskiftet bo. Les mer...

Utdelinger fra uskiftebo – arvelovens begrensninger

Det er nok en del ventende arvinger som klarer å påvirke sin gamle mor til å foreta disposisjoner som er direkte i strid med Arvelovens bestemmelser om utdelinger fra et uskiftebo. Ikke alltid er de andre arvingene klar over sine rettigheter heller. I det etterfølgende skal jeg redegjøre litt for hva mor kan gjøre og hva hun ikke kan gjøre. Videre skal jeg si litt om hvilke rettigheter de andre arvingene har når denne type situasjoner dukker opp. Les mer...

Arveavgift - nye arveavgiftssatser for 2009

Fra årsskiftet 2008/ 2009 trådte nye arveavgiftssatser i kraft.
Plutselig ble fribeløp og de såkalte innslagspunktene vesentlig forbedret i mottagernes favør! I denne artikkelen skal vi gjennomgå disse forandringene, og også orientere en del for øvrig om arv og arveavgiftsregler i praksis.


.

Les mer...

Når det dukker opp et testament

Livet byr på overraskelser. I arveoppgjør kan det meste skje, og det gjør det ofte. Men at det dukker opp en ukjent arving, hører vel allikevel til unntagelsene.

To brødre arvet sin onkel. De var nærmeste livsarvinger. Som seg hør og bør så ordnet de opp i alt, betalte det han skyldte, så til at han kom vel i graven, og så solgte de boligen hans og det han ellers etterlot seg og fordelte alt seg imellom som vel forlikte. Det hele fremstod som helt normalt. Les mer...

Samboere arv og uskifte

I henhold til gjeldende regler tar en samboer ikke arv etter den andre, hvis ikke partene har opprettet testament til fordel for hverandre. Men i høst ble det fremlagt forslag som vil styrke samboeres rettslige stilling når de har felles barn, og også innfører en begrenset rett for gjenlevende samboer til å bli sittende i uskiftet bo med felles barn. Men både arveretten og retten til uskifte er begrenset i forhold til reglene som gjelder for gifte. Les mer...

Forslag til nye arveavgiftssatser i statsbudsjettet for 2009

Artikkelen er utdatert

Arveavgift i praksis – et enebarn arver en liten Obosleilighet

Les mer...

Uskifte og særkullsbarn – hvorledes kan man sikre lengstlevende ektefelle?

Lengstlevende ektefelle har etter loven rett til å ta over førstavdødes bo uskiftet. At lengstlevende overtar og sitter med boet uskiftet, vil si at skiftet utsettes – vanligvis til lengstlevende går bort. Uskiftereglene er svært praktiske. Det ville være for ille om lengstlevende skulle være tvunget til å selge boligen for å få råd til å løse ut førsteavdødes særkullsbarn, men slik er faktisk lovens hovedregel dersom man ikke på forhånd har funnet frem til andre løsninger.
Les mer...

Arv og gaver – hvordan unngår man arveavgift?

Artikkelen er utdatert

Litt om testamentsførhet og planlegging av arv- og gaveoverføringer før det er for sent.

For noen år tilbake skrev jeg artikkelen ”Hva skjer med økonomien min når jeg havner på sykehjem” Som nevnt i artikkelen er det en rekke problemer som kan dukke opp i kjølvannet av at du blir så mentalt svekket at du ikke lenger er det vi kaller testamentsfør. Hvis Overformynderiet blander seg inn for å ivareta dine økonomiske interesser dukker det opp enda flere problemer; du har ikke lenger full råderett over egne midler. Fellesnevneren for de fleste problemene er at du til en viss grad kan unngå dem ved å planlegge i tide. Les mer...

Avkall på arv - hva innebærer det?

Arveloven er full av forskjellige begreper, og det kan fort bli forvirrende med begreper med nokså lik ordlyd, men med vidt forskjellige bruksområder! Hva er avkall på arv, hva er avslag på arv, er det noen forskjell på arv og gaver?, etc. I denne artikkelen skal jeg se litt nærmere på hva avkall på arv innebærer, og når slikt avkall kan være aktuelt. Les mer...

Avkortning av arv - arveforskudd - når skal avkortning skje?

Hvis og når du skal opprette testament, er det mye å tenke gjennom. La oss si at av dine tre barn, så har sønnen Richard fått et betydelig beløp av deg mens han studerte til lege i utlandet. Dine to andre barn, Henrik og Petronella, gjennomførte sine utdannelser i Norge uten behov for vesentlige tilskudd fra deg. Nå lurer du på om du bør gi uttrykk for at når det skal skiftes etter deg, så skal Henrik og Petronella godskrives med tilsvarende beløp. Les mer...

Avslag på arv må være uten forbehold!

Jeg skrev for to år siden en artikkel i avisen om ”Arveavgift og avslag på arv”. Hovedhensikten ved å avslå falt arv vil ofte være å spre arveavgiften på flere, ved at hver arving får egne fribeløp. Men ofte er det også slik at arvingen er godt voksen og har god råd. Barna kan være i etableringsfasen og ha behov for denne typen tilskudd. Les mer...

Samboere, arv og arveavgift, og litt andre nyheter fra arverettens og arveavgiftens område

Artikkelen er utdatert Les mer...

Nye lovregler om kontinuitet ved arv og gave av aksjer og fondsandeler – bør foreldre gi aksjer i gave til arvinger i år?

Etter de regler som gjelder ut 2005, kan en arving eller gavemottaker legge aksjenes omsetningsverdi ved overførselen til grunn som sin skattemessige inngangsverdi (såkalt diskontinuitet). Inngangsverdien kan likevel ikke settes høyere enn den verdien som er lagt til grunn ved beregningen av arveavgiften. Eventuell latent (ikke realisert) gevinst på arvelater eller givers hånd blir dermed endelig skattefri ved arve- eller gaveovergangen. Les mer...

Arv og arveavgift

Artikkelen er utdatert

Hva skjer med økonomien min når jeg havner på sykehjem?

Mange eldre har blitt fortalt at det lønner seg å kvitte seg med formuen før de kommer på sykehjem, fordi kommunen da vil kunne forsyne seg grådig av inntekten og formuen. Dette er en sannhet med store modifikasjoner, men det er, av flere grunner, fornuftig å tenke gjennom situasjonen i god tid før en havner på sykehjem.
Les mer...

Testament og litt om andre arverettslige spørsmål

Advokat Høies klient Hans Aas er 50 år gammel og gift for andre gang. Fra det første ekteskapet har han to voksne barn, og fra det andre to barn til som er i tenårene. Hans ønsker å tilgodese sin kone nummer to – Helga - på best mulig måte, og har allerede sørget for å tegne en livsforsikring med henne som begunstiget etter polisen. Siden Hans disponerer over relativt betydelig verdier, tar han kontakt med advokat med tanke på å få opprettet et testament, men samtidig ønsker han også å ta opp muligheten til å fordele en del verdier allerede nå. Spesielt har han sine to landsteder i tankene, en ved sjøen og en på fjellet. Les mer...

Litt om arv, arveforskudd og arveavgift

Artikkelen er utdatert

Verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer

Verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer – beregning av arveavgift – høyesterettsdom med viktige konsekvenser for arv og arveforskudd mottatt de siste 10 årene! Les mer...

Nettstedet bruker cookies fra Google for å måle og analysere trafikken. Alle data er anonymisert.