Avslag på arv må være uten forbehold!
17/03/06 Seksjon: Arv og arveavgift
Jeg skrev for to år siden en artikkel i avisen om ”Arveavgift og avslag på arv”. Hovedhensikten ved å avslå falt arv vil ofte være å spre arveavgiften på flere, ved at hver arving får egne fribeløp. Men ofte er det også slik at arvingen er godt voksen og har god råd. Barna kan være i etableringsfasen og ha behov for denne typen tilskudd.
Regelverket ser tilsynelatende ganske greit ut, men som så meget annet som har med arv og arveavgift å gjøre, er valget av en slik løsning ikke alltid enkelt og oversiktelig. Det er feller her også!
I hovedtrekk videreføres gjeldende regler om avslag på arv i det nye utkastet til arveavgiftslov.
I forbindelse med lovforslaget, er det verd å merke seg at det inneholder til dels betydelige endringsforslag når det gjelder arveavgiftens fribeløp og størrelse for øvrig. Dette skal jeg komme tilbake til i en senere artikkel. Men med enkelte presiseringer, foreslås dette instituttet beholdt også i den nye loven.
Frister
Husk endelig at avslaget ditt må gis skriftlig, og senest innen fristen for å sende inn arvemeldingen til skattefogden. Den fristen er 6 måneder etter dødsfallet. Mottakerne (normalt barna dine) må også sende inn melding om arv.
Selve erklæringen
Ditt skriftlige avkall på arv er ikke noe komplisert dokument å utarbeide. Det er nok at du skriftlig erklærer at du avslår den aktuelle arven (helt eller delvis) til fordel for dine navngitte livsarvinger. Du daterer erklæringen og skriver under. Lovens hovedregel – arveloven § 74 – er at ved avslag på arv blir du selv betraktet som avgått ved døden, slik at arvingene trer inn i ditt sted. Det er dette du må ha klart for deg hele tiden når du tenker på hvordan avslaget skal gjennomføres! Hvis du ikke har noen livsarvinger i rett nedstigende linje, kan du for øvrig gi avslag til fordel for en eller flere av dine medarvinger (typisk søsken, eventuelt andre som måtte være testamentsarvinger etter avdøde).
Men avslaget må som sagt være uten forbehold, og hva ligger det i det?
For det første kan du ikke sette noen vilkår overhodet når du gir avslag. Da vil skattefogden ikke anse deg som ”gått bort”, og du blir belastet full arveavgift.
Det vil for eksempel si at du ikke kan regulere hvem som skal arve hvor mye (differensiere mellom arvingene). Alle må arve like mye – andelene må være like store. (Husk: du er jo ”gått bort” i denne sammenhengen.
I en sak fra noen år tilbake, ønsket tydeligvis ikke arvingen å utbetale arven til arvingene straks, så han frafalt arven, og tinglyste pantobligasjoner til fordel for arvingene i stedet for. Det gikk ikke bra. Avslaget var da ikke vilkårsløst.
Kan du påvirke hvem som skal arve de forskjellige gjenstandene i boet når du gir avslag på falt arv?
Her er det nok en felle! La oss si at du arver en hytteeiendom ved sjøen som er ganske mye verdt. Du arver også ditt barndomshjem, og det ønsker du å beholde for deg selv. Følgelig avslår du å arve hytten, men du forbeholder deg og din kone livsvarig bruksrett på og tinglyser denne.
Hva da? Du har disponert over deler av arven, den er avslått, men du har stilt betingelser, og du har disponert over denne delen av arven. Bruksretten torpederer helt sikkert ditt avslag, og du får full arveavgift av denne verdifulle hytten også! Det du skal avslå, er et verdikrav.
Eller, la oss si at du bestemmer at din sønn skal ”arve motorsykkelen”, (en verdifull Harley), mens din datter skal ”arve bilen”. Det blir igjen avslag med forbehold, og du må svi for tabben!
Det er klart at det er fort gjort å gå i fellen. Du må alltid huske på at skattefogden ser på deg som avdød når ditt avslag på falt arv blir behandlet. Du må altså ikke blande deg opp i hvordan de nye arvingene selv vil disponere over arvemidlene sine.
Hvis du får taksert verdier av gjenstander, og så avslår arv fastsatt i kroner og øre når arveavslaget sendes inn, er det imidlertid neppe noe i veien at arven blir fordelt etter avtale mellom arvingene etterpå. Og hvis du beholder en økonomisk verdi som tilsier at du kan bli medeier i hytten når den loddes ut, vil du jo automatisk ha en bruksrett etter utlodningen, nettopp fordi du sitter med ene eierandel. Hvis du så senere ønsker å gi din eierandel som gave (arveforskudd) til barna, kan du sikre deg og din ektefelle en bruksrett som vil redusere arveavgiften . ofte ganske betydelig – når disse gavene ytes.
Et par situasjoner til.
Hvis du gir avslag til fordel for ungdom under utdanning, kan Lånekassen komme til å blande seg inn i saken. Lånekassens stipendordning innebærer at studenten ikke kan ha nettoformue over kr. 223.600 (i 2006) for å kunne heve maksimalt stipend. Overskrides denne grensen, blir stipendene redusert med 2 % i måneden.
Og hvis de ”nye” arvingene, eller en av dem, er under 18 år og allerede har en formue på over kr.75.000, har Overformynderiet rett til å gripe inn og kreve å forvalte vedkommendes arv inntil oppnådd myndighetsalder.
Ole Chr. Høie
Advokatfirmaet Ole Christian Høie
www.advokat-hoie.no
I hovedtrekk videreføres gjeldende regler om avslag på arv i det nye utkastet til arveavgiftslov.
I forbindelse med lovforslaget, er det verd å merke seg at det inneholder til dels betydelige endringsforslag når det gjelder arveavgiftens fribeløp og størrelse for øvrig. Dette skal jeg komme tilbake til i en senere artikkel. Men med enkelte presiseringer, foreslås dette instituttet beholdt også i den nye loven.
Frister
Husk endelig at avslaget ditt må gis skriftlig, og senest innen fristen for å sende inn arvemeldingen til skattefogden. Den fristen er 6 måneder etter dødsfallet. Mottakerne (normalt barna dine) må også sende inn melding om arv.
Selve erklæringen
Ditt skriftlige avkall på arv er ikke noe komplisert dokument å utarbeide. Det er nok at du skriftlig erklærer at du avslår den aktuelle arven (helt eller delvis) til fordel for dine navngitte livsarvinger. Du daterer erklæringen og skriver under. Lovens hovedregel – arveloven § 74 – er at ved avslag på arv blir du selv betraktet som avgått ved døden, slik at arvingene trer inn i ditt sted. Det er dette du må ha klart for deg hele tiden når du tenker på hvordan avslaget skal gjennomføres! Hvis du ikke har noen livsarvinger i rett nedstigende linje, kan du for øvrig gi avslag til fordel for en eller flere av dine medarvinger (typisk søsken, eventuelt andre som måtte være testamentsarvinger etter avdøde).
Men avslaget må som sagt være uten forbehold, og hva ligger det i det?
For det første kan du ikke sette noen vilkår overhodet når du gir avslag. Da vil skattefogden ikke anse deg som ”gått bort”, og du blir belastet full arveavgift.
Det vil for eksempel si at du ikke kan regulere hvem som skal arve hvor mye (differensiere mellom arvingene). Alle må arve like mye – andelene må være like store. (Husk: du er jo ”gått bort” i denne sammenhengen.
I en sak fra noen år tilbake, ønsket tydeligvis ikke arvingen å utbetale arven til arvingene straks, så han frafalt arven, og tinglyste pantobligasjoner til fordel for arvingene i stedet for. Det gikk ikke bra. Avslaget var da ikke vilkårsløst.
Kan du påvirke hvem som skal arve de forskjellige gjenstandene i boet når du gir avslag på falt arv?
Her er det nok en felle! La oss si at du arver en hytteeiendom ved sjøen som er ganske mye verdt. Du arver også ditt barndomshjem, og det ønsker du å beholde for deg selv. Følgelig avslår du å arve hytten, men du forbeholder deg og din kone livsvarig bruksrett på og tinglyser denne.
Hva da? Du har disponert over deler av arven, den er avslått, men du har stilt betingelser, og du har disponert over denne delen av arven. Bruksretten torpederer helt sikkert ditt avslag, og du får full arveavgift av denne verdifulle hytten også! Det du skal avslå, er et verdikrav.
Eller, la oss si at du bestemmer at din sønn skal ”arve motorsykkelen”, (en verdifull Harley), mens din datter skal ”arve bilen”. Det blir igjen avslag med forbehold, og du må svi for tabben!
Det er klart at det er fort gjort å gå i fellen. Du må alltid huske på at skattefogden ser på deg som avdød når ditt avslag på falt arv blir behandlet. Du må altså ikke blande deg opp i hvordan de nye arvingene selv vil disponere over arvemidlene sine.
Hvis du får taksert verdier av gjenstander, og så avslår arv fastsatt i kroner og øre når arveavslaget sendes inn, er det imidlertid neppe noe i veien at arven blir fordelt etter avtale mellom arvingene etterpå. Og hvis du beholder en økonomisk verdi som tilsier at du kan bli medeier i hytten når den loddes ut, vil du jo automatisk ha en bruksrett etter utlodningen, nettopp fordi du sitter med ene eierandel. Hvis du så senere ønsker å gi din eierandel som gave (arveforskudd) til barna, kan du sikre deg og din ektefelle en bruksrett som vil redusere arveavgiften . ofte ganske betydelig – når disse gavene ytes.
Et par situasjoner til.
Hvis du gir avslag til fordel for ungdom under utdanning, kan Lånekassen komme til å blande seg inn i saken. Lånekassens stipendordning innebærer at studenten ikke kan ha nettoformue over kr. 223.600 (i 2006) for å kunne heve maksimalt stipend. Overskrides denne grensen, blir stipendene redusert med 2 % i måneden.
Og hvis de ”nye” arvingene, eller en av dem, er under 18 år og allerede har en formue på over kr.75.000, har Overformynderiet rett til å gripe inn og kreve å forvalte vedkommendes arv inntil oppnådd myndighetsalder.
Ole Chr. Høie
Advokatfirmaet Ole Christian Høie
www.advokat-hoie.no