ektepakt
Ektepakt – hva kan gyldig avtales?
07/10/12 Seksjon: Familierett | Foreldreansar og samvær
Hvis to ektefeller ønsker å gjøre forandringer i formuesordningen mellom seg, må en slik avtale for i det hele tatt å være gyldig, inngås i form av en ektepakt. Inngåelse av ektepakt er nøye regulert i Ekteskapslovens § 42. Vi har tidligere publisert flere artikler om ektepakter som du finner her på nettstedet.
Det er mye man kan avtale, og også mye man ikke kan avtale! Hvis en ektepakt strider mot ekteskapslovens bestemmelser, vil den være ugyldig, helt eller delvis. I juni 2012 avsa Norges Høyesterett en interessant dom om grensen for hva som rettsgyldig kan avtales i en ektepakt. Les mer...
Det er mye man kan avtale, og også mye man ikke kan avtale! Hvis en ektepakt strider mot ekteskapslovens bestemmelser, vil den være ugyldig, helt eller delvis. I juni 2012 avsa Norges Høyesterett en interessant dom om grensen for hva som rettsgyldig kan avtales i en ektepakt. Les mer...
Opprettelse av særeie – inngåelse av ektepakt
07/12/10 Seksjon: Familierett | Familierett skilsmisse og samboerbrudd
Hvis et ektepar vil avtale noe annet om formuesforholdet mellom dem enn felleseie, må de inngå en ektepakt, der disse forholdene blir nærmere regulert. Bestemmelsene om særeie og ektepakt finner vi i Ekteskapsloven. Samboere er henvist til å inngå samboeravtale om sine økonomiske forhold. Ektepakt om særeie, helt eller delvis, kan inngås med sikte på et forestående ekteskap, eller mens ekteskapet varer. Les mer...
Bør jeg skrive testament?
07/07/10 Seksjon: Arv og arveavgift
Ikke alle mennesker etterlater seg livsarvinger(barn). Mange går bort og etterlater seg en ektefelle, og da vil vedkommende ofte kunne sitte i uskifte, hvilket betyr at boet ikke blir skiftet før lengstlevende går bort. Noen er gift for andre gang, og etterlater seg kanskje egne barn (såkalte særkullsbarn), og da er det ingen automatikk i at de skal tillate lengstlevende å sitte i uskifte. Les mer...
Når døden kommer for brått på
13/10/08 Seksjon: Testamenter og dødsboskifte
Døden kommer ofte brått. Plutselig sitter du der og alt dere hadde snakket om som syntes nødvendig for å sikre deg mot avdødes særkullsbarn hadde dere ikke gjennomført mens han levde. Etter 25 gode år sitter du igjen med mange gode minner, men kanskje ikke så meget mer. Konsekvensene av ikke å ta de nødvendige skritt til sikring av lengstlevendes egen alderdom kommer kanskje like brått på som døden gjorde, og kan ramme deg like nådeløst. Les mer...