Når det dukker opp et testament
30/01/09 Seksjon: Arv og arveavgift
To brødre arvet sin onkel. De var nærmeste livsarvinger. Som seg hør og bør så ordnet de opp i alt, betalte det han skyldte, så til at han kom vel i graven, og så solgte de boligen hans og det han ellers etterlot seg og fordelte alt seg imellom som vel forlikte. Det hele fremstod som helt normalt.
Det gikk et år. De hadde lagret en mengde gamle papirer hos yngstemann, og han satt en kveld og sorterte dokumenter, for å være sikker på at han ikke kastet noe viktig. Da skjedde det:
I en kasse fant Tom et testament etter onkel.
Onkel testamenterte alt han etterlot seg til Frelsesarmeen og Kreftforeningen, samt Foreningen for Omplassering av dyr. ! Siden han ikke etterlot seg livsarvinger (egne barn) hadde han jo full testasjonsfrihet . Hva i himmelens navn skulle ”arvingene” gjøre? De hadde faktisk realisert fire millioner og fordelt dem seg imellom for et snaut år siden, og den ene hadde nedbetalt en betydelig gjeld. Den andre hadde fortsatt det meste av sin antatte arv ”på bok”. Den eldste hadde investert betydelig midler gjennom en banks fondsavdeling i svært ukjente og omtalte spareprodukter, og den andre hadde brukt midler til investering i såkalte garanterte spareprodukter.
Et etisk dilemma
Hva skulle de gjøre? Hva skal man gjøre i en slik situasjon? De kunne jo valgt å tie om testamentet. Men det gjorde de, heldigvis, ikke. Kanskje angrer de på den beslutningen i dag. Men slikt er jo avhengig av hvordan saker og ting utvikler seg når en slik situasjon oppstår.
Hva sier loven?
Arveloven er jo klar: En såkalt ”forbigått arving” taper ikke sin arverett før det er gått 10 år fra dødsfallet. Så de organisasjonene som kunne, kreve arv, og krevde, hver smitt og smule tilbakebetalt til seg, kom jo raskt på banen. De oppsøkte en advokat, som tilskrev brødrene i svært lite trivelige ordelag og forlangte oppgjør i løpet av 14 dager – hvis ikke…
For den yngste lot det seg jo gjøre å tilbakeføre mye av den arven han trodde var hans. For den eldste ble det verre. Både økonomisk, fordi han ikke maktet å gjøre det, og rent etisk, fikk han også store besværligheter med den holdningen arvingene viste.
Konklusjon
Verden er ikke alltid slik den fremstår som. Verden kan ofte virke høyst urimelig og urettferdig. Men arveloven må vi alle forholde oss til i slike situasjoner. Arv er tross alt noe vi ikke har krav på, og ”den rike onkelen fra Amerika” ble en illusjon i vår sak.
Varer ærlighet lengst? Brødrene i vår sak lurte på det, og jeg tror faktisk de fortsatt gjør det. Noe av grunnen til det er nok hvordan de ble møtt av de ”ekte” arvingene og vedkommendes advokat da de gjennom meg gjorde oppmerksom på situasjonen.
At jeg selv synes at de ble utsatt for dårlig behandling, betyr ingen ting. At de selv opplevde det hele som svært vanskelig, både økonomisk – fordi midlene til dels var blitt brukt – og fordi de ikke ble møtt bedre, spiller jo heller ingen rolle i denne saken.
Så advokaten får bare si: Slik er livet.
Ole Christian Høie
Advokat
Advokatfirmaet Ole Christian Høie
www.advokat-hoie.no
I en kasse fant Tom et testament etter onkel.
Onkel testamenterte alt han etterlot seg til Frelsesarmeen og Kreftforeningen, samt Foreningen for Omplassering av dyr. ! Siden han ikke etterlot seg livsarvinger (egne barn) hadde han jo full testasjonsfrihet . Hva i himmelens navn skulle ”arvingene” gjøre? De hadde faktisk realisert fire millioner og fordelt dem seg imellom for et snaut år siden, og den ene hadde nedbetalt en betydelig gjeld. Den andre hadde fortsatt det meste av sin antatte arv ”på bok”. Den eldste hadde investert betydelig midler gjennom en banks fondsavdeling i svært ukjente og omtalte spareprodukter, og den andre hadde brukt midler til investering i såkalte garanterte spareprodukter.
Et etisk dilemma
Hva skulle de gjøre? Hva skal man gjøre i en slik situasjon? De kunne jo valgt å tie om testamentet. Men det gjorde de, heldigvis, ikke. Kanskje angrer de på den beslutningen i dag. Men slikt er jo avhengig av hvordan saker og ting utvikler seg når en slik situasjon oppstår.
Hva sier loven?
Arveloven er jo klar: En såkalt ”forbigått arving” taper ikke sin arverett før det er gått 10 år fra dødsfallet. Så de organisasjonene som kunne, kreve arv, og krevde, hver smitt og smule tilbakebetalt til seg, kom jo raskt på banen. De oppsøkte en advokat, som tilskrev brødrene i svært lite trivelige ordelag og forlangte oppgjør i løpet av 14 dager – hvis ikke…
For den yngste lot det seg jo gjøre å tilbakeføre mye av den arven han trodde var hans. For den eldste ble det verre. Både økonomisk, fordi han ikke maktet å gjøre det, og rent etisk, fikk han også store besværligheter med den holdningen arvingene viste.
Konklusjon
Verden er ikke alltid slik den fremstår som. Verden kan ofte virke høyst urimelig og urettferdig. Men arveloven må vi alle forholde oss til i slike situasjoner. Arv er tross alt noe vi ikke har krav på, og ”den rike onkelen fra Amerika” ble en illusjon i vår sak.
Varer ærlighet lengst? Brødrene i vår sak lurte på det, og jeg tror faktisk de fortsatt gjør det. Noe av grunnen til det er nok hvordan de ble møtt av de ”ekte” arvingene og vedkommendes advokat da de gjennom meg gjorde oppmerksom på situasjonen.
At jeg selv synes at de ble utsatt for dårlig behandling, betyr ingen ting. At de selv opplevde det hele som svært vanskelig, både økonomisk – fordi midlene til dels var blitt brukt – og fordi de ikke ble møtt bedre, spiller jo heller ingen rolle i denne saken.
Så advokaten får bare si: Slik er livet.
Ole Christian Høie
Advokat
Advokatfirmaet Ole Christian Høie
www.advokat-hoie.no