Hva skjer med økonomien min når jeg havner på sykehjem?
14/09/05 Seksjon: Arv og arveavgift | Testamenter og dødsboskifte
Mange eldre har blitt fortalt at det lønner seg å kvitte seg med formuen før de kommer på sykehjem, fordi kommunen da vil kunne forsyne seg grådig av inntekten og formuen. Dette er en sannhet med store modifikasjoner, men det er, av flere grunner, fornuftig å tenke gjennom situasjonen i god tid før en havner på sykehjem.
I denne artikkelen vil vi se nærmere på din personlige økonomi når du havner på sykehjem.
Det er viktig å slå fast at kommunene ikke på noen måte ”overtar” din formue når du får sykehjemsplass. Men du må betale et vederlag for sykehjemsoppholdet til kommunen, og det er dette vederlaget som av mange beskrives som at kommunen spiser av økonomien din. Reglene om beregningen av dette vederlaget følger av Helse- og omsorgsdepartementets forskrift om vederlag for opphold i institusjon.
Beregning av vederlaget
Utgangspunktet er at vederlaget uansett ikke skal overstige de reelle oppholdsutgiftene. Kommunen fastsetter oppholdsutgiftene ved den enkelte institusjon.
Forskriften inneholder i tillegg nokså kompliserte regler, som medfører at vederlaget for de fleste blir lavere enn de reelle oppholdsutgiftene i hvert enkelt tilfelle. Reglene tar her utgangspunkt i hver enkelt pasients økonomiske situasjon. Regelen, som ofte blir omtalt som 85 % regelen, innebærer, med visse modifikasjoner, at kommunen kan kreve 85 % av pasientens inntekt som vederlag for sykehjemsoppholdet.
Av inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp, som fra og med 1. mai er på kr. 60.699,- pr. år, fratrukket et fribeløp på kr. 6000,-, kan det kreves betalt 75 % årlig. Av den delen av inntekten som overstiger folketrygdens grunnbeløp, kan det kreves 85 %.
Inntekt – Ikke formuen
Kommunene kan altså kreve inntil ca. 85 % av all inntekt, som vederlag for opphold på sykehjem. Det er viktig å merke seg at det er netto inntekten som er utgangspunkt for beregningen, altså inntekt etter fradrag for skatt.
Inntekt i forskriftens forstand omfatter blant annet pensjonsutbetalinger, (både fra folketrygden og andre pensjonsordninger), andre løpende trygdeytelser, eventuelle leieinntekter og annen avkastning av formue. Avkastning av formue vil for eksempel kunne være renter av bankinnskudd, aksjeutbytte, gevinst ved salg av akjer mv.
Det er altså inntekt og avkastning av formue som kommunen kan ta beslag i, men ikke i selve formuen. Dette innebærer altså at bankinnskudd er fredet, men at det beregnes vederlag av renteinntektene. Tilsvarende er det med boligen; selve boligen er fredet, mens eventuelle leieinntekter regnes som inntekt.
Hvordan bør man innrette seg?
Som nevnt kan ikke kommunene ta beslag i formuen, og sånn sett er det ingen grunn til gi bort dette. Men ved å gi bort formue, fjerner man kilden til en eventuell avkastning av formuen, og på den måten reduserer man vederlaget. Særlig gjelder dette formue som gir stor avkastning, for eksempel aksjer (ikke nødvendigvis alltid!), store bankinnskudd mv.
I disse tilfellene vil det være lønnsomt å overføre formue, for eksempel til barn eller barnebarn.
Fast eiendom
Fast eiendom gir i seg selv ingen avkastning, som kommunene kan ta beslag i. Men når man kommer på sykehjem vil det ofte være for dyrt å ha leiligheten stående tom, og det er heller ingen fornuftig løsning i lengden. (Vederlaget medfører jo at du kun sitter igjen med litt over 15 % av det du tidligere mottok i pensjon, mens de faste utgiftene fortsatt påløper). Dersom leiligheten da leies ut, vil jo dette være inntekt som det både må betales skatt av, og som det beregnes vederlag av. Et salg vil normalt medføre et stort bankinnskudd, og dermed renteinntekter, som det beregnes vederlag av. Derfor vil det likevel være svært fornuftig å overføre fast eiendom, enten ved salg eller gaver.
Overføring bør planlegges i tide!
Så lenge man er oppegående mentalt sett, kan man helt fritt gi bort gaver, også i form av fast eiendom. Muligheten er noe mer begrenset om man sitter i uskiftet bo. Dersom man er mentalt svekket slik at en selv ikke forstår noe som helst, vil det være mye vanskeligere å overføre formue. Ofte vil det da bli oppnevnt en hjelpeverge for vedkommende. Hjelpevergen kan inngå de aller fleste alminnelige avtaler på vegne av den hjelpetrengende. Men muligheten til å gi gaver ut over vanlige gaver i anledning bursdager og lignende, samt muligheten til å overføre fast eiendom er begrenset ved at Overformynderiet må samtykke. Det kan derfor vise seg at det blir svært vanskelig å overføre for eksempel fast eiendom som forskudd på arv, når eieren har havnet på sykehjem, og at formuen derfor blir overtatt og forvaltet av Overformynderiet. Overformynderiet vil imidlertid sørge for at eiendelene gir avkastning, for eksempel ved utleie, eller ved salg hvor salgssummen blir satt på bankkonto som gir renteinntekter. Men dette er en mager trøst når kommunen kan forsyne seg av inntil 85 % av leie- eller renteinntektene. Det er derfor viktig at man planlegger og gjennomfører overføring av formuen i tide.
Hva må man huske på?
Det er imidlertid viktig å være klar over at overføring av gaver fra foreldre til barn eller barnebarn, skal meldes til Skattefogden, og at det skal betales arveavgift av gaven. Dette er imidlertid normalt ikke noe tungtveiende argument for å utsette en overføring. Dersom formuesgjenstanden er i boet når eieren går bort, vil det jo uansett måtte betales arveavgift av eiendelen. Snarere vil det kunne være slik at det kan være arveavgift (og vederlag) å spare, ved å være ute i god tid!
Dersom fast eiendom overføres før giveren har havnet på sykehjem, altså mens giveren fortsatt skal bo der, er det viktig å tinglyse en bruksrett for giveren på eiendommen, slik at vedkommende ikke risikerer å bli kastet ut. Fordelen av en vederlagsfri bruksrett, vil imidlertid være skattepliktig. Som denne artikkelen viser er det viktig å planlegge hvordan man skal innrette seg, før en blir mentalt svekket og før en havner på sykehjem. For de fleste vil det være bedre at barn eller barnebarn får glede av formuen og dennes avkastning, enn at kommunen tar beslag i den. Med god planlegging vil det dessuten kunne være arveavgift å spare. Det er imidlertid mye å ta hensyn til, og ikke alltid slik at samme løsning passer alle. Det er derfor viktig å søke råd hos advokat i god tid!
Advokatfirmaet Ole Christian Høie
www.advokat-hoie.no
Det er viktig å slå fast at kommunene ikke på noen måte ”overtar” din formue når du får sykehjemsplass. Men du må betale et vederlag for sykehjemsoppholdet til kommunen, og det er dette vederlaget som av mange beskrives som at kommunen spiser av økonomien din. Reglene om beregningen av dette vederlaget følger av Helse- og omsorgsdepartementets forskrift om vederlag for opphold i institusjon.
Beregning av vederlaget
Utgangspunktet er at vederlaget uansett ikke skal overstige de reelle oppholdsutgiftene. Kommunen fastsetter oppholdsutgiftene ved den enkelte institusjon.
Forskriften inneholder i tillegg nokså kompliserte regler, som medfører at vederlaget for de fleste blir lavere enn de reelle oppholdsutgiftene i hvert enkelt tilfelle. Reglene tar her utgangspunkt i hver enkelt pasients økonomiske situasjon. Regelen, som ofte blir omtalt som 85 % regelen, innebærer, med visse modifikasjoner, at kommunen kan kreve 85 % av pasientens inntekt som vederlag for sykehjemsoppholdet.
Av inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp, som fra og med 1. mai er på kr. 60.699,- pr. år, fratrukket et fribeløp på kr. 6000,-, kan det kreves betalt 75 % årlig. Av den delen av inntekten som overstiger folketrygdens grunnbeløp, kan det kreves 85 %.
Inntekt – Ikke formuen
Kommunene kan altså kreve inntil ca. 85 % av all inntekt, som vederlag for opphold på sykehjem. Det er viktig å merke seg at det er netto inntekten som er utgangspunkt for beregningen, altså inntekt etter fradrag for skatt.
Inntekt i forskriftens forstand omfatter blant annet pensjonsutbetalinger, (både fra folketrygden og andre pensjonsordninger), andre løpende trygdeytelser, eventuelle leieinntekter og annen avkastning av formue. Avkastning av formue vil for eksempel kunne være renter av bankinnskudd, aksjeutbytte, gevinst ved salg av akjer mv.
Det er altså inntekt og avkastning av formue som kommunen kan ta beslag i, men ikke i selve formuen. Dette innebærer altså at bankinnskudd er fredet, men at det beregnes vederlag av renteinntektene. Tilsvarende er det med boligen; selve boligen er fredet, mens eventuelle leieinntekter regnes som inntekt.
Hvordan bør man innrette seg?
Som nevnt kan ikke kommunene ta beslag i formuen, og sånn sett er det ingen grunn til gi bort dette. Men ved å gi bort formue, fjerner man kilden til en eventuell avkastning av formuen, og på den måten reduserer man vederlaget. Særlig gjelder dette formue som gir stor avkastning, for eksempel aksjer (ikke nødvendigvis alltid!), store bankinnskudd mv.
I disse tilfellene vil det være lønnsomt å overføre formue, for eksempel til barn eller barnebarn.
Fast eiendom
Fast eiendom gir i seg selv ingen avkastning, som kommunene kan ta beslag i. Men når man kommer på sykehjem vil det ofte være for dyrt å ha leiligheten stående tom, og det er heller ingen fornuftig løsning i lengden. (Vederlaget medfører jo at du kun sitter igjen med litt over 15 % av det du tidligere mottok i pensjon, mens de faste utgiftene fortsatt påløper). Dersom leiligheten da leies ut, vil jo dette være inntekt som det både må betales skatt av, og som det beregnes vederlag av. Et salg vil normalt medføre et stort bankinnskudd, og dermed renteinntekter, som det beregnes vederlag av. Derfor vil det likevel være svært fornuftig å overføre fast eiendom, enten ved salg eller gaver.
Overføring bør planlegges i tide!
Så lenge man er oppegående mentalt sett, kan man helt fritt gi bort gaver, også i form av fast eiendom. Muligheten er noe mer begrenset om man sitter i uskiftet bo. Dersom man er mentalt svekket slik at en selv ikke forstår noe som helst, vil det være mye vanskeligere å overføre formue. Ofte vil det da bli oppnevnt en hjelpeverge for vedkommende. Hjelpevergen kan inngå de aller fleste alminnelige avtaler på vegne av den hjelpetrengende. Men muligheten til å gi gaver ut over vanlige gaver i anledning bursdager og lignende, samt muligheten til å overføre fast eiendom er begrenset ved at Overformynderiet må samtykke. Det kan derfor vise seg at det blir svært vanskelig å overføre for eksempel fast eiendom som forskudd på arv, når eieren har havnet på sykehjem, og at formuen derfor blir overtatt og forvaltet av Overformynderiet. Overformynderiet vil imidlertid sørge for at eiendelene gir avkastning, for eksempel ved utleie, eller ved salg hvor salgssummen blir satt på bankkonto som gir renteinntekter. Men dette er en mager trøst når kommunen kan forsyne seg av inntil 85 % av leie- eller renteinntektene. Det er derfor viktig at man planlegger og gjennomfører overføring av formuen i tide.
Hva må man huske på?
Det er imidlertid viktig å være klar over at overføring av gaver fra foreldre til barn eller barnebarn, skal meldes til Skattefogden, og at det skal betales arveavgift av gaven. Dette er imidlertid normalt ikke noe tungtveiende argument for å utsette en overføring. Dersom formuesgjenstanden er i boet når eieren går bort, vil det jo uansett måtte betales arveavgift av eiendelen. Snarere vil det kunne være slik at det kan være arveavgift (og vederlag) å spare, ved å være ute i god tid!
Dersom fast eiendom overføres før giveren har havnet på sykehjem, altså mens giveren fortsatt skal bo der, er det viktig å tinglyse en bruksrett for giveren på eiendommen, slik at vedkommende ikke risikerer å bli kastet ut. Fordelen av en vederlagsfri bruksrett, vil imidlertid være skattepliktig. Som denne artikkelen viser er det viktig å planlegge hvordan man skal innrette seg, før en blir mentalt svekket og før en havner på sykehjem. For de fleste vil det være bedre at barn eller barnebarn får glede av formuen og dennes avkastning, enn at kommunen tar beslag i den. Med god planlegging vil det dessuten kunne være arveavgift å spare. Det er imidlertid mye å ta hensyn til, og ikke alltid slik at samme løsning passer alle. Det er derfor viktig å søke råd hos advokat i god tid!
Advokatfirmaet Ole Christian Høie
www.advokat-hoie.no