Det er viktig å merke seg at arvelovutvalgets forslag nettopp er et forslag. Forslaget skal i tiden som kommer videre i lovgivningsprosessen, via departementet og Stortinget. Det må påregnes at den endelige nye arveloven, som kanskje ikke vedtas av Stortinget før om et par år, vil kunne se annerledes ut enn arvelovutvalgets forslag. Så lenge arveloven av 1972 er gjeldende rett, bør fremtidige arvelatere, arvinger og andre med interesse for arverett forholde seg til arveloven av 1972, men det skader naturligvis ikke at en er klar over at det kommer endringer og som en allerede i dag bør være klar over ved arveplanlegging, testamentsopprettelser m.v.

I forrige artikkel (forslag til ny arvelov del II) så vi nærmere på ektefellers og samboeres rett til å sitte i uskiftet bo med det førstavdøde etterlater seg. Vi skal i denne artikkelen se litt nærmere på hvordan uskifteboet etableres, hva som skjer med avdødes gjeld og hvilke eiendeler som vil inngå i uskifteboet. Arvelovutvalgets forslag vedr. disse temaene innebærer ingen vesentlige endringer sammenlignet med dagens arvelov.

I det følgende omtales gjenlevende ektefeller og gjenlevende samboere med fellesbegrepet gjenlevende.

Gjenlevende, som ønsker å overta boet etter førstavdøde uskiftet, må iht. arvelovutvalgets forslag, som i dag, gi melding om det til tingretten innen 60 dager regnet fra dødsfallet. Meldingen skal gis i et eget skjema (skjemaet kan bl.a. lastes ned fra domstolenes hjemmesider).

Gjenlevende kan ved behov anmode tingretten om å utsette fristen på 60 dager. Det kan f.eks. være nødvendig med diverse undersøkelser for å bringe på det rene hva boet etter avdøde omfatter av eiendeler og gjeld, og som ikke lar seg gjennomføre på 60 dager. Gjenlevende kan også ha behov for å engasjere juridisk bistand for å kunne vurdere hvorvidt det er hensiktsmessig å overta boet etter avdøde i uskifte, eller om gjenlevende er bedre tjent med å la være.

Gjenlevende kan, før gjenlevende tar stilling til om boet skal overtas i uskifte, anmode tingretten om å utstede såkalt preklusivt proklama. Preklusivt proklama er (her noe forenklet forklart) et varsel til avdødes kreditorer om at deres krav mot avdøde går tapt dersom de ikke melder sine krav innen en frist. Det følger av skifteloven at varselet skal kunngjøres bl.a. i en lokalavis.

Det er viktig å merke seg at ikke alle krav mot avdøde går tapt selv om kreditorene ikke melder seg innen fristen. Det følger bl.a. av skattebetalingsloven at skatte- og avgiftskrav ikke går tapt via såkalt preklusivt proklama.

Poenget med å utstede såkalt preklusivt proklama er at gjenlevende (og arvinger i tilfeller der uskifte ikke er aktuelt) skal få en oversikt over avdødes gjeld. Gjenlevende blir nemlig personlig ansvarlig for førstavdødes gjeld dersom førstavdødes bo overtas i uskifte.

Vi får ofte spørsmål fra gjenlevende (og arvinger der uskifte ikke er aktuelt) om det er noe poeng i å utstede preklusivt proklama. Det koster nemlig penger, rettsgebyr med for tiden drøye kr. 3.000,-. Det tar også tid – kreditorene får som nevnt en frist til å melde sine krav. Vårt svar er alltid at det er bedre å ta det sikre før det usikre: Det har skjedd før, og det kommer til å skje igjen, at avdøde har gjeld som gjenlevende og/ eller arvingene ikke er klar over.

I selve uskiftemeldingen (skjemaet) skal gjenlevende gi en oversikt over egen og avdødes formue og gjeld.

Dersom det er midler som ikke skal deles likt når uskifteboet skal skiftes i fremtiden (vi kommer tilbake til dette i en senere artikkel), må avdødes arvinger medundertegne meldingen. Det skal i tilfelle også gis en oversikt over hvilke eiendeler dette dreier seg om, verdien av eiendelene m.v. Dersom gjenlevende og arvingene ikke blir enige om disse spørsmålene, åpner både gjeldende arvelov og arvelovutvalgets lovutkast opp for at registrering og verdsettelse av eiendelene kan skje i regi av tingretten.

Dersom vilkårene for uskifte er til stede, vil tingretten utstede en uskifteattest til gjenlevende. Uskifteattesten gir gjenlevende rett til å råde over uskifteboet iht. lovens bestemmelser. Vi skal se nærmere på gjenlevendes råderett over uskifteboet i en senere artikkel.

Det følger av arvelovutvalgets lovutkast at alt gjenlevende blir eier av i fremtiden, vil være en del av uskifteboet, herunder slik at lovens bestemmelser om råderett og hva som skal skje når uskifteboet skal skiftes kommer til anvendelse. Det er imidlertid, på samme måte som etter dagens arvelov, noen unntak fra denne bestemmelsen, bl.a. for eiendeler som er særeie.

Etter dagens arvelov kan gjenlevende som sitter i uskiftet bo forhindre at arv eller gave skal inngå i uskifteboet ved å kreve at uskifteboet skal skiftes innen tre måneder etter at gaven eller arven er mottatt. Arvelovutvalget foreslår at denne bestemmelsen skal utvides til også å gjelde utbetalinger etter livsforsikringspoliser.

Advokatfirmaet Ole Christian Høie
www.advokat-hoie.no

Stikkord: uskiftet bo| gjeld|arveloven