La oss ta for oss noen typetilfeller:

Mor begynner å gå på Bjerke Travbane og spille bort uskifteboets verdier: Mor kan gå på Bjerke en gang i blant og satse på hester. Selv om hun ikke vinner (veldig ofte). Men hvis dette er en ny syssel, og kanskje hun lokkes ut på glattisen av en ny, sleip kavaler, som ikke selv har midler til å spille, kan hun komme i den situasjon at arvingene kan hevde at hun er i ferd med å forøde (her, spille bort,) arven deres, og derfor kreve at det blir skiftet omgående ved hjelp av rettsapparatet.

Mor har fire barn, spredt litt rundt i landet, og den som tar seg av henne der hun bor i grisgrendt strøk vestpå og som selv ”sikler etter” å få overta barndomshjemmet med strandlinje, med tanke på å utstykke tomter til fritidsformål, er den forvorpne sønnen. I noen år driver han iherdig virksomhet som ”gullungen til mor”, besøker henne flittig, tar med seg ferdigmiddag til gamla, og, i det hele tatt, gjør sine hoser grønne! Iherdig overtalelseskunstner er han også, og mor ”erkjenner” at det er Johannes som er den uselviske sønnen, mens alle hans søsken lar mor gå for lut og kaldt vann. Johannes overbeviser mor om at det er han som bør få overta eiendommen til foreldrene, og han forteller mor at han faktisk kan kjøpe den av henne! Da vil hun få noen kroner mellom hendene, slik at hun kan få seg noen gleder på sine gamle dager. Mor går rett på, ”hook liner and sinker”, og Johannes kjøper eiendommen til omtrent halvparten av det mor kunne oppnådd i boligmarkedet hvis hun hadde hatt noe greie på slikt og heller hadde villet kjøpe seg en omsorgsbolig i Ålesund med heis og ”kort vei til alt”.

Johannes sier til mor at dette kan vel bli en hemmelighet mellom dem, og mor som elsker hemmeligheter og er en lettlurt sjel, slår seg til ro med at Johannes har gitt henne livsvarig borett i det gamle og tungdrevne kårhuset på gården, uten innlagt vann. Men ”utedassen” er jo bare 20 meter borte.. Til og med noen kroner er kommet inn på hennes fra før slunkne bankkonto.

Tiden går. Julaften, 9 måneder etter at eiendommen er skjøtet over til Johannes, er det atter jul. Det er ikke Johannes som tar seg av mor denne julen, å nei! Han er i Thailand. Det går rykter i familien om at han har funnet seg en snerten Thailandsk ”snelle”, og at han har skaffet seg en liten strandvilla på et populært sted. Johannes har jo måttet fortelle litt av sannheten til en mor som nå bor i kårhuset, mens hovedbølet stort sett står tomt fordi Johannes ikke er mye hjemme lenger.

Da det ble klart at mor skulle feire jul det året, i en alder av 85 år, mens Johannes nok en gang var reist til utlandet, ble de andre barna svært urolige. Johannes hadde for det første aldri hatt så mye penger mellom hendene at han kunne reise til utlandet mange ganger i året, og siden mor hadde begynt å beklage seg over at han, som de siste årene hadde vært så snill og hjelpsom, ikke lenger var så mye å se på gården, fant de ut at de måtte komme til bunns i hva som hadde foregått.

Så Ulla dro på julebesøk. Til sin forskrekkelse konstaterte hun at mor skulle feire julen i det gamle kårhuset, alene, uten juletre, og uten at det var gjort i stand til jul, hverken med rengjøring eller mat. Og etter hvert kom jo hele historien opp i dagens lys, og det skulle vise seg at overskjøtingen av eiendommen til Johannes ikke tålte dagens lys den heller.

Dessverre hadde mor ikke noen klar oversikt over, eller innsikt i konsekvensene av transaksjonen hun og Johannes hadde gjennomført, siden hun ikke visste så mye om hvilke begrensninger som faktisk gjelder når det gjelder utdelinger eller salg av bolig til underpris fra et uskiftebo. Det siste var jo situasjonen i denne saken. Derimot var Johannes neppe i god tro med hensyn til dette! Ulla visste heller ikke så mye om det, men de tre andre arvingene kontaktet advokat på nyåret og fikk hjelp til å forstå følgende:

Arvelovens § 19 inneholder et forbud mot at gjenlevende ektefelle gir bort fast eiendom eller gir andre gaver som står i misforhold til verdiene i uskifteboet. Er en slik gave gitt, kan barna kreve transaksjonen omstøtt hvis de ikke samtykker i at gaven blir gitt. Det løper imidlertid en foreldelsesfrist på et år fra det tidspunktet arvingen blir kjent med det som har skjedd. Samme regel gjelder også salg til underpris. Og det gaveelementet som lå innbakt i den reduserte kjøpesummen i vår sak, representerte forhåndsutdeling av ventendes arv i form av gave til Johannes, og det strider mot Arvelovens § 21 hvis ikke de andre arvingene får tilsvarende utdelinger samtidig eller samtykker i det som er gjort. I vår sak satt i realiteten Johannes igjen med det hele, men det ble snart en slutt på det da søsknene gikk på ham med advokathjelp.

Advokat Ole Chr. Høie

Advokatfirmaet Ole Christian Høie
www.advokat-hoie.no

Stikkord: arv|uskiftet bo|arveloven