Testators mening
For å komme frem til testators siste vilje, må testamentet fortolkes subjektivt. Som den kjente professor Knoph uttrykte det for mange år siden: ”Dommeren skal finne ut hva denne testator i denne situasjon mente med disse ord i denne forbindelse.” Utgangspunktet for den subjektive tolkning kan forklares ved selve grunntanken bak testasjonsfriheten. Vi ønsker at arven skal gå til den som arvelateren utpeker – det er hans vilje som skal oppfylles.

Samtidig tar vi naturligvis utgangspunkt i den vanlige betydning av de ord og uttrykk som er brukt. Men hvis testator åpenbart har misforstått de ord og uttrykk som er brukt, er det fortsatt hans oppfatning som skal legges til grunn. Et morsomt gammelt eksempel er mannen som overfor sin gode venn hadde for vane å omtale sin rikholdige vinkjeller som sitt ”bibliotek”. Vennen blir betenkt med biblioteket i testamentet. Kan da livsarvingene bestemme at vennen skal måtte nøye seg med (de nokså verdiløse) bøkene og selv kose seg med vinkjelleren? Svaret er nei!

Noen typetilfeller
Hvis en skal arve en ting (for eksempel vinkjelleren) mens andre skal arve bestemte beløp penger, er utgangspunktet at dersom det ikke er nok i boet til å dekke alle, at ”gjenstandlegataren” får fortrinnsrett. Men det avhenger av hva slags ”ting” det er og er ikke en absolutt regel. Testamentet må tolkes! Hva var det egentlig testator ville oppnå? Hvis gjenstanden er beheftet med gjeld eller andre former for heftelser, er utgangspunktet ved tolkningen at heftelsene må han også overta. Men dette gjelder heller ikke uten unntak.

Hvis gjenstanden ikke (lenger) finnes i boet, kan gjenstandslegataren ikke kreve tingens verdi i penger. (Gamle onkel Theodor var jo selv glad i vin, og de siste årene hadde han stor glede av vinkjelleren). At vennen da ikke får noe vin er det ikke noe å gjøre med. Men annerledes kan det bli dersom det i testamentet står at vennen skal arve en litografi av Edvard Munch, og gamle onkel Theodor faktisk aldri har eid noen slik litografi. Da kan nok vennen med loven i hånd kreve at boet faktisk skal kjøpe en slik litografi til ham.

Hvis en testamentsarving dør før testator, er hovedregelen at testasjonen faller bort, med det viktige unntak at dersom den døde testamentsarvings arvinger i medhold av arveloven også har rett til arv etter testator, ja trer de inn i testamentsarvingens sted. (Søster innsatt som enearving. Hun dør, og hennes tre barn arver alt. Broren får intet).

Hvis ektefellen er innsatt som arving, og det skjer jo ofte på gjensidig basis, og ektefellene har brutt med hverandre før onkel Theodor dør, ja da arver ikke hans fraskilte hustru Torild noe.

Hvis onkel Theodor etterlater seg flere testamenter, og ingen av dem uttrykkelig er tilbakekalt, ja da gjelder de alle sammen. Men dersom det ikke er nok i boet til alle, skal det yngste (det siste) av testamentene oppfylles først. Hvis du i testament 1 er tiltenkt kr. 100.000, mens din snille kusine som pleiet sin onkel på hans eldre dager i et nytt testament er tiltenkt kr. 250.000, og det kun er kr. 300.000 til fordeling, ja da får kusinen sin arv ubeskåret mens du må nøye deg med kr. 50.000.

Villfarelse og feilskrift
Villfarelse foreligger hvor testator har bygget på et uriktig forhold. Villfarelsen kan føre til at det ikke blir overensstemmelse mellom testators egentlige vilje og testamentets innhold. Arveloven sier om disse situasjonene – husk utgangspunktet for tolkingen: Siden en testasjon skal være et uttrykk for testators ønske eller vilje, er det denne viljen som skal respekteres og søkes avklart. Hovedregel: Foreligger det en villfarelse? Har denne i så fall vært motiverende, og hvordan ville testator ha disponert om han hadde vært klar over det riktige innhold? (Hvis det er mulig å avklare det, da). Og ved feilskrift: Hvis alle visste at nevøen skulle arve kr. 50.000 mens det bare står kr. 50 i testamentet, har han i utgangspunktet krav på 50.000.

Ole Chr. Høie,

Advokatfirmaet Ole Christian Høie
www.advokat-hoie.no

Stikkord: testament