PRAKSISEN ER AVSLUTTET >>>> Fortvil ikke - hjelpen er her <<<<

Litt om samboeravtaler

Etter hvert er mange samboere blitt klar over at det er noe som heter samboeravtaler, men etter vår erfaring er det aldeles for få samboere som faktisk inngår en slik avtale. Det kan være mange grunner til dette: Når mennesker flytter sammen er det meste ofte rosenrødt. ”Dette kommer til å vare evig, det er bare de andre som har behov for samboeravtaler”, har du kanskje tenkt? Eller er det slik at du egentlig ser behovet for å ha faste rammer rundt økonomiske spørsmål, samtidig som du kvier deg for å ta dette opp med din samboer i frykt for hvorledes han eller hun vil reagere?
Vi har fått en del lovregler om forholdet mellom samboere. Allerede i 1991 ble samboere gitt en viss rett til mot vederlag å overta den annens felles bolig og innbo ved den ene samboerens død eller samlivsbrudd. På barnerettens område var det tidligere slik at mor automatisk fikk foreldreansvaret alene selv om hun bodde sammen med barnefaren, med mindre de avtalte at de skulle ha foreldreansvaret sammen og meldte fra om dette til folkeregisteret. For barn født etter 1. januar 2006 er regelen endret slik samboende foreldre automatisk har foreldreansvaret sammen, så sant de er folkeregistrert på samme adresse. Det seneste bidraget fra lovgiver har sikret samboere en viss arverett og en viss rett til å sitte i uskiftet bo, men som vi har skrevet om i en tidligere artikkel tar de samboere som nå tror at de er sikret ”fullt og helt” rent arverettslig feil. Behovet for å opprette testament er fremdeles til stede for samboere som ønsker å sikre lengstlevende.

Behovet for samboeravtaler
Hva så med det økonomiske oppgjøret ved samlivsbrudd? Det klare utgangspunktet er at hver av samboerne eier sitt hva enten det er anskaffet før eller etter at samboerforholdet ble etablert, og at hver av samboerne beholder sitt ved samlivsbrudd.

Problemene oppstår når en har vært samboere en viss tid. En mister gjerne oversikt over hvem som har anskaffet hva. Flere eiendeler er anskaffet i fellesskap, men betalte samboerne like mye?

Som oftest er de største problemene knyttet til boligen. Hvis samboerne har kjøpt boligen sammen vil en som regel kunne si at de eier hver sin forholdsmessige andel etter innskuddets størrelse. Verre blir det hvis den ene samboeren allerede eide boligen ved etableringen av samboerforholdet, og samboeren som flytter inn i årene etter har vært med på å nedbetale lånet. Skal denne anses for å ha opparbeidet seg en eierandel i boligen? Og hva med samboeren som ikke var med på å nedbetale lån men som til gjengjeld betalte alt av utgifter til mat og regninger for øvrig? Og hva hvis boligen var fullt ut nedbetalt ved etablering av samboerforholdet – vil betaling av utgifter i så fall kunne anses som betaling for eierandel?

Spørsmålene kan flerfoldiggjøres. Selv om vi ikke har en generell lov om samboere, så er ikke dette et rettstomt område. Samboere kan opparbeide seg sameierandeler i boligen (og andre eiendeler) på andre måter enn ved å kjøpe seg inn kontant, f.eks. ved å betjene den annens lån. Etter rettspraksis kan en samboer på visse vilkår dessuten fremme et såkalt vederlagskrav dersom han eller hun har brukt penger f.eks. på å pusse opp den annens bolig. Felles for disse reglene er dels at de er vanskelig tilgjengelige – det er regler som er vokst frem via rettspraksis og som ikke fremgår direkte av lov, og dels at reglene er såpass skjønnsmessige at det undertiden er umulig å gi et fasitsvar på hvorvidt en samboer har krav på vederlag eller må anses for å ha opparbeidet seg en eierandel. I enkelte tilfeller er det nok slik at begge ”vet” hva som er en riktig løsning – men dette hjelper lite hvis alle kvitteringer som kunne ha kastet lys over saken er kastet for lenge siden, og din (nå) ekssamboer bestemmer seg for å være vanskelig. De færreste er like enige om det økonomiske ved samboerforholdets avslutning som ved dets etablering, og i tilfeller som dette ligger alt til rette for tvister, og kanskje rettssaker.

Få det ned på papiret!
Av grunner som nevnt vil det være en fordel for de fleste samboere å inngå en samboeravtale hvor partene lister opp hvem som eier hva, iallfall hva gjelder de mest verdifulle eiendeler. Dersom det er meningen at den ene samboer skal opparbeide seg eierandeler i den annens bolig i takt med betjening av lån, bør bestemmelser om dette avgjort tas med i avtalen. Det samme gjelder hvis det er enighet om at betjening av løpende utgifter for øvrig skal ha det samme resultat.

En samboeravtale er gyldig uten bevitnelse. Bevitnelse kan likevel være en fordel – da slipper man en evt. krangel om påståtte uregelmessigheter ved avtaleinngåelse. Det kan også være en fordel å oppbevare ett eksemplar av avtalen på et ”nøytralt sted”, f.eks. hos venner man stoler på. En avtale man ikke finner igjen er lite verdt.

Samlivsbrudd er sjeldent hyggelig, og hyggeligere blir det ikke hvis dere må krangle om økonomi og fordeling av verdier i tillegg til alt annet. Hvis beslutningen om å avbryte samlivet først er tatt er det i de fleste tilfeller en stor fordel å bli ferdig med de økonomiske spørsmålene, slik at dere begge raskest mulig kan komme dere videre i livet. På denne bakgrunn vil vi råde alle samboere, unge som eldre, de velbeslåtte og par i etableringsfasen, til å inngå en samboeravtale.


Advokatfirmaet Ole Christian Høie
www.advokat-hoie.no

Nettstedet bruker cookies fra Google for å måle og analysere trafikken. Alle data er anonymisert.