Litt om etikk og mangel på etikk – særlig rettet mot bankene og med utgangspunkt i deres behandling av eldre og gamle mennesker
01/01/02 Seksjon: Bank - og pengerett
I hvert fall siden Sokrates og Platon’s dager har den vestlige verden vært opptatt av etikk og moralbegreper. Da jeg tok forberedende prøver ved Universitetet i Oslo foreleste professor Arne Næss og andre størrelser om filosofi. Vi fikk nok med oss både filosofiens historie, samt en god del etikk og moralbegreper gjennom å hilse på Spinoza, Descartes og Kant.
Hvordan står det så til med etikken i Norge, i norsk næringsliv, i forsikringsselskapene og i bankvesenet i dag??
Ingen tid til filosofi, moralbegrepene fortolkes fortsatt individuelt, og etikknivået???
Siden i fjor høst, da en ung kvinnelig advokat, Gunn Stangvik, i en kronikk i Aftenposten spurte hvordan det egentlig står til med etikken blant norske advokater, har det pågått en diskusjon i Den Norske Advokatforening, en diskusjon som skjøt fart gjennom Bahr”episoden” og fortsatt pågår for full styrke.
Da jeg var ung advokatfullmektig rundt 1970, ble jeg grundig satt inn i grunnprinsippene som det daværende advokatfirmaet Mellbye, Neergaard, Schjoldager og Sejersted baserte sitt velrenommerte advokatfirma’s virksomhet på. Jeg er sikker på at denne grunnopplæringen både var viktig, helt vesentlig, faktisk, og kan bare håpe at jeg gjennom mine mer enn tredve år som advokat har utøvet min yrkesgjerning slik jeg ble ”oppdratt” til. (Firmaet er i dag en integrert del av Advokatfirmaet Wiersholm, Mellbye & Bech – Oslos største advokatfirma.)
Advokatbladet nr 4 for 2003 inneholder en mengde interessant stoff om temaet for dem som måtte være interessert. Kanskje noen blir bistått av en advokat som virker ”lurvete”? Det finnes brodne skår både her og der.
Men det er banker og etikk som er temaet denne gangen, og det nedenstående må sees som en innledning om et tema som opptar mange. Jeg skal fortsette mer konkret i neste utgave av av avisen.
Med det enorme fokus på penger og økonomi har store deler av samfunnet forandret seg. ”Vi” har legitimert privat rikdom, og det er en økende forståelse for at egeninteresser er viktigere enn fellesskapets. Forandringene er mest synbare blant de unge – mange av oss som nærmer oss de seksti har nok fortsatt andre holdninger enn dem som rår i ”markedet”.
Habilitet har aldri blitt tatt alvorlig i Norge. Vi er så få her i landet, vi kjenner hverandre, og dette er en underliggende holdning både i næringsliv, finansliv, yrkesliv og politikk i dag.
Ingenting er hellig for mediene lenger. Det er ikke lenger slik at hvis du har en tittel, så får du respekt. Autoritet og respekt må vinnes hver dag. Ingenting er heller skjermet fra medienes omtale.
Dette er ikke fullstendig i tråd med mine meninger, men tre hovedtrender politisk redaktør i Aftenposten, Harald Stanghelle, mener er bakteppet for en samfunnsutvikling som har påvirket næringslivet i negativ retning.
Hva så med norske banker?? I bankene kommer faktisk staten inn også med sin ”etiske standard” (eller mangel på sådan) som storeier av aksjeposter i de største bankene som måtte reddes av staten under bankkrisen. Allerede den gang ble en slags ”overtakelsesstandard” etablert, og hvem husker vel ikke de mange privatpersonene som hadde ervervet bankaksjer med tanke på pensjonisttilværelsen. Plutselig forsvant tilleggspensjonen til folketrygden som dugg for solen. Aksjene i Den Norske Creditbank var plutselig ikke verdt noe lenger……..
I dag etablerer mange banker forskjellige typer fond som enkeltpersoner investerer i. De kan være mer eller mindre risikofylte, og det er gjerne fremtidens aksjemarked i Norge eller i utlandet som vil vise om disse investeringene faktisk vil gi avkastning eller om utviklingen går i en slik retning at din fondsinvestering kommer ut med redusert verdi – i verste fall med null.
Deltakelse i mange av disse fondene innebærer faktisk en tidslåst investering. Tidshorisonten kan variere – tre, fem eller syv år for eksempel. Du har ingen ide i det hele tatt om investeringen din vil være null verdt, noe verdt eller kanskje gi en gullkantet avkastning ved utløpet av bindingstiden. De fleste som investerer i slike forskjellige typer fond har utilstrekkelig informasjon om hva de gjør – uansett bankenes forskjellig produktpakker med beskrivelser. Det er et komplisert område, og et investeringsalternativ man bør holde seg langt borte fra hvis man ikke er utpreget risikovillig og kunnskapsrik.
Det har blitt kjent at mange bankers investeringsrådgivere de senere år tidvis har gått ganske aggressivt frem – og da kanskje særlig overfor eldre privatpersoner som har ikke ubetydelige kontantbeløp stående f. eks. på høyrentekonto og som egentlig ikke vil risikere noe. Bankklagenemndas avgjørelser i en del konkrete saker er klar tale!
I enkelte tilfeller har mennesker på over 80 år blitt overtalt til å investere i langsiktige og låste fond. Det er snakk om hundretusenvis av kroner pr kunde og over de siste par årene har mange slike fond falt dramatisk i verdi. Det er et faktum at ikke rent få eldre mennesker rett og slett har blitt lurt. Noen vet ikke om det en gang……. Enkelte avgjørelser går da også ut på at vedkommende bank blir pålagt å tilbakebetale hele innskuddet med renter straks. Dersom banken ikke tar dette til følge og kunden saksøker banken med Bankklagenemnda’s avgjørelse i ryggen, er saken – om ikke ”bankers” – i hvert fall en meget god sak som en advokat med glede vil føre!
Jeg har innhentet et knippe avgjørelser fra Bankklagenemnda, og skal gi til beste noen skrekkeksempler fra praksis og virkelighetens verden som disse bankenes ledelse med skrekk og gru har måttet se bli offentliggjort og publisert. Hvis det ikke har oppstått noen skrekk og gru på topplan, da står det i hvert fall dårlig til med norske bankers etikk og moralbegreper!
Og så har jeg fått min første sak av denne typen. Før neste artikkel er skrevet har jeg kanskje kommet et stykke i vei med den……. Saksforholdet bør interessere mange av mine lesere – både gammel og ung. Men det jeg skriver er i hovedsak myntet på eldre mennesker blant leserne, selv om også arvingene bør følge våkent med!!!
Ole Christian Høie
Advokat
Advokatfirmaet Ole Christian Høie
www.advokat-hoie.no
Ingen tid til filosofi, moralbegrepene fortolkes fortsatt individuelt, og etikknivået???
Siden i fjor høst, da en ung kvinnelig advokat, Gunn Stangvik, i en kronikk i Aftenposten spurte hvordan det egentlig står til med etikken blant norske advokater, har det pågått en diskusjon i Den Norske Advokatforening, en diskusjon som skjøt fart gjennom Bahr”episoden” og fortsatt pågår for full styrke.
Da jeg var ung advokatfullmektig rundt 1970, ble jeg grundig satt inn i grunnprinsippene som det daværende advokatfirmaet Mellbye, Neergaard, Schjoldager og Sejersted baserte sitt velrenommerte advokatfirma’s virksomhet på. Jeg er sikker på at denne grunnopplæringen både var viktig, helt vesentlig, faktisk, og kan bare håpe at jeg gjennom mine mer enn tredve år som advokat har utøvet min yrkesgjerning slik jeg ble ”oppdratt” til. (Firmaet er i dag en integrert del av Advokatfirmaet Wiersholm, Mellbye & Bech – Oslos største advokatfirma.)
Advokatbladet nr 4 for 2003 inneholder en mengde interessant stoff om temaet for dem som måtte være interessert. Kanskje noen blir bistått av en advokat som virker ”lurvete”? Det finnes brodne skår både her og der.
Men det er banker og etikk som er temaet denne gangen, og det nedenstående må sees som en innledning om et tema som opptar mange. Jeg skal fortsette mer konkret i neste utgave av av avisen.
Med det enorme fokus på penger og økonomi har store deler av samfunnet forandret seg. ”Vi” har legitimert privat rikdom, og det er en økende forståelse for at egeninteresser er viktigere enn fellesskapets. Forandringene er mest synbare blant de unge – mange av oss som nærmer oss de seksti har nok fortsatt andre holdninger enn dem som rår i ”markedet”.
Habilitet har aldri blitt tatt alvorlig i Norge. Vi er så få her i landet, vi kjenner hverandre, og dette er en underliggende holdning både i næringsliv, finansliv, yrkesliv og politikk i dag.
Ingenting er hellig for mediene lenger. Det er ikke lenger slik at hvis du har en tittel, så får du respekt. Autoritet og respekt må vinnes hver dag. Ingenting er heller skjermet fra medienes omtale.
Dette er ikke fullstendig i tråd med mine meninger, men tre hovedtrender politisk redaktør i Aftenposten, Harald Stanghelle, mener er bakteppet for en samfunnsutvikling som har påvirket næringslivet i negativ retning.
Hva så med norske banker?? I bankene kommer faktisk staten inn også med sin ”etiske standard” (eller mangel på sådan) som storeier av aksjeposter i de største bankene som måtte reddes av staten under bankkrisen. Allerede den gang ble en slags ”overtakelsesstandard” etablert, og hvem husker vel ikke de mange privatpersonene som hadde ervervet bankaksjer med tanke på pensjonisttilværelsen. Plutselig forsvant tilleggspensjonen til folketrygden som dugg for solen. Aksjene i Den Norske Creditbank var plutselig ikke verdt noe lenger……..
I dag etablerer mange banker forskjellige typer fond som enkeltpersoner investerer i. De kan være mer eller mindre risikofylte, og det er gjerne fremtidens aksjemarked i Norge eller i utlandet som vil vise om disse investeringene faktisk vil gi avkastning eller om utviklingen går i en slik retning at din fondsinvestering kommer ut med redusert verdi – i verste fall med null.
Deltakelse i mange av disse fondene innebærer faktisk en tidslåst investering. Tidshorisonten kan variere – tre, fem eller syv år for eksempel. Du har ingen ide i det hele tatt om investeringen din vil være null verdt, noe verdt eller kanskje gi en gullkantet avkastning ved utløpet av bindingstiden. De fleste som investerer i slike forskjellige typer fond har utilstrekkelig informasjon om hva de gjør – uansett bankenes forskjellig produktpakker med beskrivelser. Det er et komplisert område, og et investeringsalternativ man bør holde seg langt borte fra hvis man ikke er utpreget risikovillig og kunnskapsrik.
Det har blitt kjent at mange bankers investeringsrådgivere de senere år tidvis har gått ganske aggressivt frem – og da kanskje særlig overfor eldre privatpersoner som har ikke ubetydelige kontantbeløp stående f. eks. på høyrentekonto og som egentlig ikke vil risikere noe. Bankklagenemndas avgjørelser i en del konkrete saker er klar tale!
I enkelte tilfeller har mennesker på over 80 år blitt overtalt til å investere i langsiktige og låste fond. Det er snakk om hundretusenvis av kroner pr kunde og over de siste par årene har mange slike fond falt dramatisk i verdi. Det er et faktum at ikke rent få eldre mennesker rett og slett har blitt lurt. Noen vet ikke om det en gang……. Enkelte avgjørelser går da også ut på at vedkommende bank blir pålagt å tilbakebetale hele innskuddet med renter straks. Dersom banken ikke tar dette til følge og kunden saksøker banken med Bankklagenemnda’s avgjørelse i ryggen, er saken – om ikke ”bankers” – i hvert fall en meget god sak som en advokat med glede vil føre!
Jeg har innhentet et knippe avgjørelser fra Bankklagenemnda, og skal gi til beste noen skrekkeksempler fra praksis og virkelighetens verden som disse bankenes ledelse med skrekk og gru har måttet se bli offentliggjort og publisert. Hvis det ikke har oppstått noen skrekk og gru på topplan, da står det i hvert fall dårlig til med norske bankers etikk og moralbegreper!
Og så har jeg fått min første sak av denne typen. Før neste artikkel er skrevet har jeg kanskje kommet et stykke i vei med den……. Saksforholdet bør interessere mange av mine lesere – både gammel og ung. Men det jeg skriver er i hovedsak myntet på eldre mennesker blant leserne, selv om også arvingene bør følge våkent med!!!
Ole Christian Høie
Advokat
Advokatfirmaet Ole Christian Høie
www.advokat-hoie.no