Rosenborggata 9 A - 0356 Oslo - Telefon 907 81 521 - Epost

Litt om testamentsførhet og planlegging av arv- og gaveoverføringer før det er for sent.

For noen år tilbake skrev jeg artikkelen ”Hva skjer med økonomien min når jeg havner på sykehjem” Som nevnt i artikkelen er det en rekke problemer som kan dukke opp i kjølvannet av at du blir så mentalt svekket at du ikke lenger er det vi kaller testamentsfør. Hvis Overformynderiet blander seg inn for å ivareta dine økonomiske interesser dukker det opp enda flere problemer; du har ikke lenger full råderett over egne midler. Fellesnevneren for de fleste problemene er at du til en viss grad kan unngå dem ved å planlegge i tide.

En sykehjemsinnleggelse er ofte ledsaget av at du ikke lenger er så mentalt oppegående som du engang var – dette er jo noe som for mange mennesker dessverre henger sammen med det å bli gammel. Hvis du blir så svekket at du ikke lenger forstår hverken hva du gjør eller konsekvensene av dine handlinger, kan du ikke lenger opprette et testament. Du risikerer også at Overformynderiet fatter vedtak om at Overformynderiet skal overta forvaltningen av dine midler, og at det skal oppnevnes hjelpeverge. Hvis du ønsker å gi bort gaver, forskudd på arv eller å sette opp et testament bør du m.a.o. gjøre dette før seniliteten kommer snikende.

Testamentsførhet.
Arveloven fastslår at et testament er ugyldig dersom testator var i høy grad sjelelig svekket da testamentet ble opprettet, og svekkelsen hadde betydning for innholdet i testamentet. Det er altså ikke slik at senilitet er ensbetydende med at testamentet er ugyldig. Det er heller ikke slik at den som har fått oppnevnt hjelpeverge ikke lenger kan opprette et testament. Spørsmålet kommer imidlertid ikke på spissen før testamentet skal fullbyrdes. Arvingene eller skifteretten (som av en eller annen grunn ikke heter skifteretten lenger) må da ta stilling til om avdøde var testamentsfør da testamentet ble opprettet. Dette vil ofte være et svært vanskelig spørsmål å ta stilling til. For unngå tvil bør testator legge ved en legeerklæring hvor det går frem at han er ved sine fulle fem.

Hvis du først er blitt så senil at du ikke tilfredsstiller lovens krav, er det imidlertid for sent, og faren ved senilitet er jo at den ofte kommer snikende. Plutselig er det for sent, uten at man er klar over det selv. Hvis du har et ønske om å opprette et testament for å fastsette en annen fordeling av arven enn etter lovens arvetavle, bør du altså gjøre dette så tidlig som mulig. Ofte har imidlertid mentalt svekkede mennesker klare dager innimellom de ikke fullt så klare dagene. Det er i prinsippet intet i veien for at du oppretter et testament på en god mandag, selv om du ikke engang husker hva du heter på tirsdag.

Som nevnt kan du være så mentalt svekket du bare vil, dersom dette ikke på noen måte har innvirket på innholdet i testamentet. Og testamentets innhold vil jo nettopp kunne gi en god pekepinn på hvorledes det stod til da testamentet ble opprettet. Hvis du testamenterer frimerkesamlingen din til din kjære nevø som er filatelist, kan det vanskelig hevdes at det er din svekkede sinnstilstand som har motivert testamentet. Annerledes blir det hvis du uten forvarsel testamenterer alt du eier til en eller annen rar skikkelse du ikke engang har møtt.

Overføringer i levende live.
Det er ikke alltid ønskelig å utsette overføringer fra den ene generasjonen til den neste til etter at man er gått bort. Kanskje har du barnebarn som skal begynne på universitetet eller som skal forsøke å komme seg inn på boligmarkedet. Det er jo heller intet poeng i at leiligheten din står tom, kanskje i mange år, mens du er på sykehjemmet, når det er usannsynlig at du noen gang vil kunne flytte tilbake til ditt hjem. Da er det ofte en langt bedre løsning å gi bort leiligheten som forskudd på arv, heller enn å vente til arven faller når arvingens behov for leiligheten ikke lenger er til stede. Det finnes flere eksempler på boliger som har stått tomme i årevis.

Hvis du blir alvorlig mentalt svekket kan Overformynderiet gripe inn og overta forvaltningen av dine midler, i tillegg til at det oppnevnes hjelpeverge. Utgangspunktet i et slikt tilfelle er at vergen plikter å gjøre leiligheten inntektsbringende ved å leie den ut. Leieinntekten tilfaller naturligvis deg i første omgang, men som jeg har vært inne på i en tidligere artikkel legger kommunen beslag på opp til 85 % som vederlag for oppholdet på sykehjemmet. Og selv om du ikke er så mentalt svekket at du ikke lenger er testamentsfør, må du likevel ha Overformynderiets samtykke til å gi gaver eller forskudd på arv.

For å unngå uønskede følger kan det være lurt å forberede arveoppgjøret i god tid, ved å dele ut forskudd på arv. Hvis du sitter i uskiftet bo kan du også dele ut arv etter førsteavdøde. I et slikt tilfelle vil arvingene ha to fribeløp på til sammen kr. 500.000,- før det må betales arveavgift. Hvis du ønsker å sikre studenten innpass på boligmarkedet, uten å gi forskudd på arv, kan du alternativt gi ham en tinglyst borett så lenge studietiden varer. Hverken Overformynderiet eller vergen kan omgjøre en slik disposisjon. Det er imidlertid viktig å huske på at dersom det avtales at boretten skal være vederlagsfri, vil studenten måtte betale skatt for fordelen boretten innebærer.

Selv om man for så vidt er klar i hodet, er det ikke alt man orker å holde styr på når alderdommen setter inn. I et slikt tilfelle kan det være hensiktsmessig å gi én eller flere familiemedlemmer, eller kanskje en nøytral advokat, fullmakt til å ivareta dine økonomiske interesser. Fullmakten kan for eksempel gi rett til å leie ut eller selge fast eiendom du ikke lenger har bruk for.

Ole Christian Høie
Advokat


Advokatfirmaet Ole Christian Høie
www.advokat-hoie.no
Telefon 907 81 521