Rosenborggata 9 A - 0356 Oslo - Telefon 907 81 521 - Epost

Strandliv og allemannsrett

Vi har nettopp lagt påsken bak oss, men det er ikke lenge til vi igjen strømmer til våre hytter, særlig ved sjøen. Sommersesongen står for tur. Foruten klassiske nabokrangler, er det få ting som irriterer hytteeiere med strandlinjer like mye som fremmede mennesker som turer frem på, eller like ved eiendommen.
Kan hvem som helst slå opp et telt i nærheten av hytten? Må familien som koser seg i sommersolen finne seg i at andre bader like ved?

Innmark og utmark.
Det hele beror i utgangspunktet på om terrenget der det teltes eller bades regnes som innmark eller utmark. I innmarken er fremmedes ferdsels- og oppholdsrett svært begrenset, særlig sommerstid. Denne grensedragningen er ofte vanskelig, særlig for strandeiendommer.

Selve hytten, og hagen rundt, er å regne som innmark. Det som ofte volder tvil er området mellom selve hytten og stranden eller svaberget. Det er ikke uten videre gitt at dette området regnes for innmark, selv om det er aldri så opparbeidet med plen eller gruslagt sti. Hytteeier kan heller ikke uten videre omgjøre utmark til innmark ved å sette opp et gjerde.

Høyesterett har i en dom fra 2005 gjort det klart at tomtens plassering er av sentral betydning, og at hytteeiere i populære strandområder må finne seg i mer enn andre. I dommen ble det slått fast at eieren av en hytteeiendom i Østfold måtte finne seg i allmennhetens behov for rekreasjon og friluftsliv, til tross for at stien de fleste benyttet for å komme seg til og fra området gikk bare 20 meter fra selve hytten. Stien var med andre ord å anse som utmark.

Ferdsel, rasting og bading.
På sommerstid er det i utgangspunktet ikke tillatt å ferdes i innmark, men ferdsel i utmark som ligger like ved hytten kan være vel så sjenerende. Enhver kan likevel ferdes til fots i den delen av eiendommen som regnes som utmark, så lenge man tar tilstrekkelig hensyn til hytteeieren, andre som ferdes der, og selve naturen.

I utmark har vi alle rett til å stoppe opp for å bade og raste. Vi kan til og med slå opp et telt på annen manns utmark to døgn i strekk, så lenge det gjøres minst 150 meter fra hytten. Felles for disse aktivitetene er imidlertid at hytteeieren kan vise oss bort, dersom aktiviteten er til ”utilbørlig fortrengsel eller ulempe”, som det heter i friluftsloven. Det skal altså en del til.

Det må være klart at hytteeieren kan vise bort russeungdommen som slår opp, ikke bare ett, men flere telt, og hoier og skriker om kapp med det medbragte stereoanlegget. Men fra dette klare ytterpunkt, er det mange tvilsomme spørsmål som kan melde seg. Hytteeieren kan neppe vise bort familien på badetur, selv om familien foruten foreldrene består av flere rabagaster som heller vil leke høylytte sjørøvere, enn å sole seg.

Båtliv
Sjøen og fjorden er for alle, men det er ikke dermed sagt at man kan gjøre som man vil. Om man blir vist vekk fra stranden på grunn av høylydt leven, kan man ikke ankre opp jollen like ved, og fortsette bråket.

Bading fra båt nært opp til strandlinjen er tillatt i samme utstrekning som bading fra utmarksstranden. Man kan også dra båten i land i utmark og fortøye den, i samme utstrekning som man ellers kan ferdes der. Ett sted må imidlertid grensen gå. Man kan ikke bruke stranden som sin egen private fortøyningsplass hele sommeren. Det er heller ikke tillatt å gjøre bruk av private brygger, uten at eieren har gitt sin tillatelse.

Her som ellers er videre tomtens beliggenhet av sentral betydning. I en rykende fersk dom slo Høyesterett fast at for hyttetomter som ligger slik til at det er tradisjon for et omfattende båt- og friluftsliv i området, så må hytteeieren finne seg i mer trafikk og støy enn andre. Ligger hytten ved et sund med stadig båttrafikk, kan man rimeligvis ikke klage over støyen fra den nærliggende badestranden.

Privat område – adgang forbudt!
På bakgrunn av det ovennevnte kan ikke hytteeieren snekre og sette opp skilt eller gjerde, som forbyr eller hindrer allmennheten i å ferdes i utmark. Det er imidlertid meget viktig at man ikke tar loven i egne hender. Hvis man tar feil av hva som er innmark og utmark, er dette ens eget ansvar. Da har det mer for seg å gjøre kommunen oppmerksom på forholdet, som kan kreve skiltet eller gjerdet fjernet.

Men det er ikke slik at hytteeieren er rettsløs. Han kan gjerde inn hagen og gårdsplassen rundt selve hytten, så sant dette er å anse som innmark. Og hvis det er slik at det blir tradisjon for ungdommen å legge helgefeiringen med et infernalsk støynivå til din utmark, kan du søke kommunen om å få lov til å sperre av området. Et slikt vedtak er imidlertid ikke i seg selv greit å få, her skal det en god del til. I tillegg må kommunens vedtak godkjennes av fylkesmannen, og innen den tid er det godt mulig at Kong Vinter har meldt sin tilbakekomst.


Advokatfirmaet Ole Christian Høie
www.advokat-hoie.no
Telefon 907 81 521