Rosenborggata 9 A - 0356 Oslo - Telefon 907 81 521 - Epost

Arv og arveavgift

Et sentralt og praktisk spørsmål er hvordan man kan innrette seg for å spare arveavgift. Et forslag er å overføre fast eiendom til barn med forbehold av bruksrett, som man da vil få fradrag for i arveavgiftsgrunnlaget.
På grunn av fribeløpene for arv og gaver, er det mye arveavgift å spare på å spre arv og gaver på flere. Når det gjelder mulighetene og reglene på dette området, er det for oversiktens skyld hensiktsmessig å dele fremstillingen inn i tre deler, avhengig av hvilken situasjon giverne befinner seg i på utdelingstidspunktet. Det er for det første den situasjon at begge foreldre / ektefeller lever (altså før en har å gjøre med et uskiftebo), dernest situasjon hvor en ektefelle dør og den annen overtar boet i uskifte, og til sist situasjonen ved lengstlevendes død, altså skifte av et uskiftebo. Fremstillingen nedenfor vil basere seg på denne inndelingen.

Først er det nødvendig å si litt om satsene for arveavgift.

Arveavgiftssatsene
Det skal betales arveavgift på all arv, samt gaver til barn, foreldre, søsken og andre med familiær tilknytning. Arveavgiftssatsene er som følger:

Til barn Til andre

Av de første 250.000,- 0 % 0 %
Av de neste 300.000, 8 % 10 %
Av det overskytende 20 % 30 %


Det er altså et fribeløp på 250.000,- fra hver giver, uavhengig av hvem som mottar gaven.
Av denne grunn er det følgelig arveavgift å spare om arv og gaver fordeles på flere.
Tidligere arv og gaver fra samme giver legges sammen.

1. Begge foreldre er i live

Før det er tale om et uskiftebo, vil gaver kunne gis av begge ektefeller i fellesskap, med den konsekvens at gavene anses å komme med en halvpart fra hver, og slik at det da vil være to fribeløp å fordele gavene på. Dette gjelder naturligvis uavhengig av om gavene ytes til barn, barnebarn eller andre. Hver og en av foreldrene/ektefellene vil da kunne gi gaver til hvem som helst, med et fribeløp på 250.000,- fra hver giver. Gavemelding skal sendes inn senest 1 måned etter gaven. Merk at det ikke er mulig å gi avslag på gave. Gaven vil da gå tilbake til giver, og bli ansett som ikke gitt.

2. Utdelinger fra et uskiftebo

Når en av foreldrene / ektefellene dør, og den andre overtar boet i uskifte, blir
arveavgiftsreglene straks mer kompliserte, til tross for at ordlyden i arveavgiftsloven kanskje ikke gir inntrykk av dette.

Hovedregelen finner vi i arveavgiftsloven § 7, 1. ledd siste punktum. Her fremgår det at utdelinger fra et uskiftebo i utgangspunktet anses å komme fra lengstlevende.
Paragrafens 2. ledd har derimot en spesialregel som sier at utdelinger fra uskiftet bo til ektefellenes ”felles arvinger” regnes å komme med en halvpart fra hver. Begrepet ”felles
arvinger” skulle en tro også omfattet barnebarna, såfremt disse faktisk var begges arvinger. Bestemmelsen tolkes likevel slik at kun aktuelle arvinger, det vil si kun barnet til giver (dersom dette er i live), omfattes.

Dette innebærer at dersom givers barn er i live, omfattes ikke barnebarn av unntaksbestemmelsen i § 7, 2. ledd 2. punktum. Gaver til barnebarn følger derfor hovedregelen i bestemmelsens 1. ledd, som medfører at gaven bare anses å komme fra lengstlevende. Dersom barnebarna er tilgodesett i ektefellenes (avdøde og lengstlevendes) felles testament, eller det er andre forhold som tilsier at gaven må anses å komme fra begge ektefeller, kan stillingen bli en annen.

De seneste årene har det vært fokusert svært mye på muligheten til å gi avslag på arv, og på denne måten kunne redusere arveavgiften ved at gaven spres på flere mottakere og dermed flere fribeløp. Fribeløpene, og særlig innslagspunktene for forskjellige avgiftssatser, er så lave at det selv i små boer kan bli betydelig arveavgift. Den aktuelle bestemmelsen i denne forbindelse er arveavgiftslovens § 8, 3. ledd. Det mange ikke er klar over er at denne bestemmelsen kun omfatter avslag på falt arv, dvs ikke ”avslag” på gaver, og ikke avkall på ventet arv. Dette innebærer at situasjonene blir ulike alt etter som vi har å gjøre med utdelinger fra et uskiftebo eller skifte av et uskiftebo (altså arveoppgjør når også lengstlevende dør.)

Ved utdelinger fra et uskiftebo, vil som nevnt gaver til barn anses å komme fra begge ektefeller med en halvpart på hver. Den ene halvparten anses da som arv fra førstavdøde, mens den andre halvparten anses som gave fra lengstlevende. Barnet kan da gi avslag på hele eller deler av arven fra førstavdøde, som da går videre til barnebarna. Etter arveavgiftslovens § 8, 3. ledd regnes da den avslåtte arven å gå til barnebarna som arv fra førstavdøde. På denne måten vil altså barnebarna kunne utnytte et fribeløp også fra sin avdøde bestemor.

Men barnet vil ikke på tilsvarende måte kunne gi avslag på gaven fra lengstlevende. Ved avslag på gave regnes gaven som ikke gitt, og går dermed tilbake til giver, og ikke ned til barnebarna. Lengstlevende kan gi gaver på inntil fribeløpet på kr. 250.000 direkte til barnebarna, slik at barnebarna kan motta tilsammen 500.000 hver (250.000 i arv fra bestemor, 250.000 i gave fra bestefar) uten å måtte betale arveavgift. Men for barnet, vil avslaget på halvparten av utdelingen medføre en skjevhet som medfører at man ikke vil unngå arveavgift helt. Jeg har laget et eksempel som illustrer dette.


MOR (førstavdøde) FAR (lengstlevende)


Far ønsker at hans 4 arvinger: sønn (uten barn), datter og to barnebarn (barn av datter) skal få gaver på 500.000 hver.
Han gir sønnen 500.000, datteren 1 million og hvert barnebarn 250.000 (direkte) som gave





SØNN DATTER

500.000: § 7 (2) 1.000.000: § 7(2)
250.000 fra mor (arv) 500.000 fra mor (arv) avslås 0
250.000 fra far (gave) 500.000 fra far (gave) beholdes
Arveavgift: 0 Arveavgift: 8% av 250.000 (gaven fra
far – fribeløpet)= 20.000.

BARNEBARN BARNEBARN

250.000: § 8(3) avslått arv som går videre 250.000: §8(3) fra avdøde
regnes å komme fra avdøde (mormor)


250.000: Gave direkte fra lengstlevende 250.000: § 7(1) fra lengstlevende
§ 7 (1): kommer fra lengstlevende

Arveavgift: 0 Arveavgift: 0


Husk at barn og barnebarn har ulike arveavgiftssatser (barn er 8% og 20 %, mens det for alle andre er 10% og 30 %).

På grunn av at det kun er arv, og ikke gaver, som kan avslås, og fordi utdeling fra uskifteboet til barn regnes å komme med en halvpart fra hver av foreldrene (man kan altså ikke avtale at 75% kommer fra mor og resten fra far), oppstår det en skjevhet i dette tilfellet, som medfører at en ikke kan unngå arveavgiften helt. Dette er det viktig å ha i bakhodet.

Skulle man utdelt arv og gaver uten at arveavgift måtte betales, måtte gavene reduseres.

Avslutningsvis kan det være grunn til å påpeke at gaver i vesentlig grad kan gis til hvem som helst, og at også andre mottakere har fribeløp (hvis det i det hele tatt skal ilegges arveavgift). Har for eksempel barna eller barnebarna ektefeller, vil det kanskje være ønskelig med en gaveutdeling til disse. Her er det grunn til å peke på to forhold. For det første vil som nevnt en gave bare kunne sies å komme fra lengstlevende, slik at fribeløpet her bare er på 250.000. For det andre er det viktig å huske på at avslag på arv ikke kan gis
til fordel for noen andre enn barn dersom man har det. Arven går da videre til neste ledd som om den som gir avslag var død.


3. Skifte av et uskiftebo

Når lengstlevende dør, og uskifteboet skal skiftes, regnes arven til ektefellenes livsarvinger å komme med en halvpart fra begge foreldrene. All utdeling her er falt arv som kan avslås. Fordi hele utdelingen nå kan avslås, vil det ikke oppstå en slik skjevhet som tilfellet er ved utdelinger fra et uskiftebo. På denne måten vil man fullt ut kunne utnytte fribeløpene.

Man kan avslå hele eller deler av arven, for eksempel summessig eller brøkdelsmessig avslag. Skiftet regnes som to separate arveoppgjør, ett etter mor og ett etter far, og man kan derfor også avslå bare morsarven, farsarven eller deler av disse.
I de fleste tilfeller vil det være hensiktsmessig at et barn som selv har to barn avslår arv på 1 million, 500.000 fra hver av sine foreldre. Arven går da videre til arvingens barn, som har to fribeløp hver.


Nærmere om avslag på arv

For at et avslag på arv skal få virkning for arveavgiftsmyndighetene, må det være uten forbehold og være bindende overfor de øvrige arvingene. At det må være bindende innebærer blant annet at det ikke må hefte noen ugyldighetsgrunn ved det, for eksempel at det er fremsatt under tvang eller lignende. Det bindende avslaget må dessuten fremsettes skriftlig overfor arveavgiftsmyndighetene senest innen det tidspunkt arvemelding inngis. Arvemelding skal alltid inngis senest 6 måneder etter arvefallet. Skatteetaten har egne skjemaer som skal benyttes ved et slikt avslag. Ved utdeling fra uskiftet bo, skal gavemelding inngis senest en måned etter at gaven ble ytt. Avslaget på arv må da også gis innen dette tidspunkt.

Advokatfirmaet Ole Christian Høie
www.advokat-hoie.no
Telefon 907 81 521