Rosenborggata 9 A - 0356 Oslo - Telefon 907 81 521 - Epost

Arveavgift og det årlige fribeløpet

Med virkning fra 1. januar 2008 ble det innført et nytt unntak fra arveavgiftsplikten i form av et årlig fribeløp. Fribeløpet tilsvarer én halvpart av folketrygdens grunnbeløp.

Det årlige fribeløpet.
Det årlige fribeløpet tilsvarer én halvpart av folketrygdens grunnbeløp (G) ved inngangen til hvert år. Grunnbeløpet reguleres 1. mai hvert år. Grunnbeløpet ble per 1. mai 2008 fastsatt til kr. 70.256,-, hvilket betyr at fribeløpet for 2009 er kr. 35.128,-. Per 1. mai 2009 ble grunnbeløpet oppregulert til kr. 72.881,-. Fribeløpet for 2010 vil være halvparten av dette, altså kr. 36.440,-.

Ettersom grunnbeløpet etter alt å dømme vil fortsette å stige hvert år, vil fribeløpet gjøre det samme.

Ett fribeløp fra hver gavegiver.
Fribeløpet gjelder gaver, ikke arv. Hver gavemottager nyter godt av ett fribeløp per gavegiver. Dette betyr at hvert barn kan motta inntil fribeløpet i gave fra hver av sine foreldre. Vi vil illustrere dette med et par eksempler:

Enebarnet kan i 2009 motta kr. 35.128,- i gave fra mor og det samme i gave fra far, altså totalt kr. 70.256,-.

Foreldre med fire barn kan i 2009 totalt dele ut kr. 281.024,- uten at det skal svares arveavgift overhodet, ved at far og mor hver for seg deler ut kr. 35.128,- til hvert av barna.

Besteforeldre med fire barn og åtte barnebarn kan i 2009 totalt dele ut kr. 843.072,- uten at det skal svares arveavgift, ved at bestefar og bestemor hver for seg deler ut kr. 35.128,- til hvert barn og barnebarn.

Ettersom gaveutdelinger inntil fribeløpet er fritatt for arveavgift skal gaven ikke meldes til Skattefogden.

Hva kan gaven bestå i?
Foruten rene pengegaver er det ingenting i veien for at gavegiver hvert år ettergir gjeld (for eksempel lån gitt til den unge, håpefulle studenten) tilsvarende fribeløpet. Ettergivelsen kan gjelde både selve lånet (hovedstolen) og renter. I følge Skattefogdens praksis er det sågar anledning til å innta bestemmelser i selve låneavtalen om at lånet hvert år skal nedskrives tilsvarende fribeløpet. Det er imidlertid krav om at gjelden er reell, noe som kan være et vanskelig grensespørsmål i praksis. For eksempel vil fravær av både renteplikt og avdragsplikt kunne trekke i retning av at gjelden ikke er reell. Andre momenter vil også kunne trekke i retning av at gjelden ikke er reell, eksempelvis at det ikke långiver ikke har sikret seg en panterett.

Hva kan gaven ikke bestå i?
Det er viktig å merke seg at gaven hverken kan bestå i fast eiendom, verdipapirer som ikke er notert på børs (typisk aksjer), andeler i visse typer selskap eller forsikringspoliser.

Spesielt er det viktig å være oppmerksom på at det er svært vanskelige grenselinjer når det gjelder ettergivelse av gjeld knyttet til fast eiendom (og de øvrige nevnte formuesgjenstander). Vi kan for eksempel tenke oss at foreldrene gir bort familiehytta til barna på kredittbetingelser, og at foreldrene ser for seg at de skal ettergi denne gjelden ved hvert år å gjøre bruk av fribeløpet. Uttalelser fra Finansdepartementet legger til grunn at det ikke kan avtales noen forpliktelse til å ettergi et beløp tilsvarende det årlige fribeløpet ved slik gjeld. Selv om det ikke skriftlig er avtalt noen slik forpliktelse, kan også en planmessig årlig ettergivelse trekke i retning av at det reelt sett foreligger en slik forpliktelse. En risikerer da at verdien av den faste eiendom anses for en gave i sin helhet. Vi råder derfor alle til å være svært varsomme i denne forbindelse.

Fribeløpet følger kalenderåret.
Hvis barna eller barnebarna har vært ekstra snille i 2009, og foreldre og besteforeldre ønsker å gi en påskjønnelse, bør de ikke vente til etter årsskiftet. Fribeløpet følger nemlig kalenderåret. Det er altså ingenting i veien for at barna får gaver med verdi inntil fribeløpet julaften (eller for å sette det på spissen: nyttårsaften) 2009, i tillegg til en tilsvarende gave nyttårsdagen 2010. Dette forutsetter imidlertid at det ikke er gitt tidligere gaver i løpet av 2009, og det forutsetter videre at neste gave ikke gis før tidligst 1. januar 2011.

Etter vår oppfatning bør gavegiver i alle tilfelle passe på at han ikke gir bort mer enn at det er noe igjen til å tekkes nissen. Selv om vi ikke har forelagt problemstillingen for Skattefogden er vi temmelig sikre på at julegrøten til nissen er fritatt for arveavgift!

God jul!

Ole Christian Høie
Advokat

Ole-Sverre Midling-Hansen
Advokatfullmektig


Advokatfirmaet Ole Christian Høie
www.advokat-hoie.no
Telefon 907 81 521