Rosenborggata 9 A - 0356 Oslo - Telefon 907 81 521 - Epost

Arveavgift i praksis – et enebarn arver en liten Obosleilighet

Den siste borgerlige regjeringen gikk faktisk til valg med løfte om lavere arveavgift! Den ville øke fribeløpene til det dobbelte, og det neste intervallet(innslagspunktet) på samme måte. Dessverre kom ikke denne lille ”revolusjonen” tydelig frem i valgkampen – det var ”fortsatt lav rente” som var parolen. Men fribeløpene ville blitt 500.000 fra hver av foreldrene, med de neste 600.000 fra hver kun gjenstand for 8 % arveavgift. En betydelig lettelse for vanlige mennesker, men langt fra godt nok allikevel!
Hvis arveavgiften bevisst holdes på det samme skjerpede nivå som i dag, vil det si at de fleste vanlige mennesker enten tvinges til å selge arvet fast eiendom, eller til å ta opp dyre lån for å finansiere innbetalingen av arveavgiften til staten. Det er jo ikke nødvendigvis slik at salg er en ønskelig løsning, og det kan være mange årsaker til det.

Uten tvil er det ”vanlige mennesker” som blir hardest rammet av arveavgiften. Men politikerne har jo ”frekkhetens nådegave”. La oss se litt på hva som skjer hvis et enebarn arver en liten OBOS-leilighet, og vi ser på resultatet ut fra gjeldende arveavgiftsnivå og ut fra de borgerlige politikernes siste forslag:

(En annen modell som kunne vært interessant å se på, er familiehytten som barna slett ikke ønsker å selge!) Men jeg velger OBOS ”modellen” , blant annet fordi det er få forunt å arve en hytte ved sjøen, kanskje med strandlinje attpåtil.

Leiligheten er en to-roms på Lambertseter i et populært borettslag, og den er i relativt god stand. Den blir taksert til 2.5 millioner, og er naturligvis gjeldfri – mor spinket og sparte der hun satt i uskiftet bo etter sin for lengst avdøde mann, men hun var minstepensjonist og etterlot seg ikke mye annet av verdi.

(At mor i dagens Norge kunne ha belånt leiligheten for å få noen gleder i alderdommen, med de ganske smarte løsningene som nå eksisterer, er jo en helt annen sak, men verdt å huske!)

Så, datteren Helene arver verdier for 2.5 millioner kroner! De skal komme godt med – hun er rammet av ME og har måttet slutte å jobbe. Uføretrygd neste. Hun kontakter en advokat for å få hjelp med å fylle ut meldingen om arv, og for å få råd når det gjelder beregningen av arveavgift.

Advokaten gir grei beskjed: Her er det en ”verdi” – (arv omgjøres til penger ved beregning av arveavgiften) og innbo som er så lite verdt at det ikke vil få noen betydning.

Regnestykket blir som følger:
1. Med dagens regjering: (pr. 2.mai 2008)
Fribeløp fra far og mor utgjør 250.000 x 2 = 500.000 avgift (0%) 0
Neste avgiftsgruppe - 300.000 x 2 = 600.000 avgift (8%) 48.000
Resten: 700.000 x 2 = 1.400.000 avgift (20 %) 280.000
Samlet avgift:       328.000
 
2. Med de borgerlige partienes forslag:
Fribeløp fra far og mor utgjør 500.000 x 2 = 1.000.000 avgift (0%) 0
Neste avgiftsgruppe - 600.000 x 2 = 1.200.000 avgift (8%) 96.000
Resten: 150.000 x 2 = 300.000 avgift (20 %) 60.000
Samlet avgift:       156.000


Hvis Helene selger leiligheten, noe som blir nødvendig både med dagens arveavgiftssatser og også hvis alternativ 2 hadde vært gjeldende, sitter hun naturligvis igjen med en god slump penger. Men tenk deg at hun har en sønn, og Petter og hans samboer Marie har nettopp fått barn, de er i etableringsfasen, leier leilighet, og får ikke lån til å kjøpe sin egen leilighet slik situasjonen er i dag.

Bestemors ønske var at Petter og Marie skulle få overta leiligheten etter henne hvis nå ikke Helene skulle ha behov for den da. Helene tenker at hvis hun beholdt en del av pengene, kunne de unge fått resten ved at hun avslo en del av arven etter mor til fordel for Petter. På denne måten kunne kanskje hele arveavgiften, eller i hvert fall mesteparten av den vært unngått, Helene hadde sikret seg en verdig alderdom, og Petter og Marie hadde fått etablert seg med sitt første krypinn…

Selv bestemor kunne faktisk ha gjort noe for å forberede sin avgang. Hun burde ha kontaktet advokat for å sette opp et testament, der hun kunne ha disponert over den delen av uskifteboet som hun kunne råde fritt over til fordel for sitt barnebarn. Og hvis et testament hadde blitt satt opp mens bestefar også levde, kunne de sammen ha disponert over inntil en tredjedel av boet til fordel for barnebarnet. Etter at bestefar døde, ligger arven etter ham og ”venter” i uskifteboet, og ingen kan disponere over den. Så bestemor kunne faktisk ikke disponere over mer enn sin halvpart av tredjedelen!

Det er mye å tenke på når det gjelder arv og arveavgift, også når det gjelder mindre dødsbo. Disponeringen over arv er faktisk et av de områdene der jeg vil oppfordre alle mennesker til å ta kontakt med en advokat, selv om det koster penger. Det kan være mye å spare…

Advokat Ole Chr. Høie

Advokatfirmaet Ole Christian Høie
www.advokat-hoie.no
Telefon 907 81 521