Rosenborggata 9 A - 0356 Oslo - Telefon 907 81 521 - Epost

Avkall på arv - hva innebærer det?

Arveloven er full av forskjellige begreper, og det kan fort bli forvirrende med begreper med nokså lik ordlyd, men med vidt forskjellige bruksområder! Hva er avkall på arv, hva er avslag på arv, er det noen forskjell på arv og gaver?, etc. I denne artikkelen skal jeg se litt nærmere på hva avkall på arv innebærer, og når slikt avkall kan være aktuelt.
Hva innebærer et avkall på (ventendes) arv?
Arveloven § 45 regulerer avkall på arv. Avkall er altså noe man gir før arvelateren dør. Avslag på falt arv, derimot, innebærer at en arving etter dødsfallet helt eller delvis avslår å motta arven, og da gjerne til fordel for sine egne barn. Det kan bli mye arveavgift å spare ved en slik fremgangsmåte.

”En arving kan gi arvelateren avkall på arv som arvingen har i vente, eller på en del av den. Når ikke noe annet er avtalt, binder et avkall på arv også livsarvingene til arvingen, med mindre avkallet er gitt av livsarvingen til arvelateren uten rimelig vederlag” (§ 45, 1. ledd oversatt fra nynorsk).

Ved å gi avkall på arv etter far eller mor, gjør man det klart at man ikke ønsker å ta arv etter dem. Virkningen blir da at pliktdelsarvingen vedkommende hadde i vente blir frigjort til fordel for andre livsarvinger etter arvelater. Og virkningen blir ganske dramatisk – hovedregelen er at dette avkallet får virkning også for livsarvingene til den som gir avkall – hele denne slektsdelen settes ut av spill i arverettslig forstand.

Selv om det ikke fremkommer klart av lovteksten i andre setning i § 45 ( annet punktum ), så er meningen her kun å regulere de tilfellene hvor avkallsgiveren dør før arvelateren. Men dersom avkallsgiveren har mottatt et rimelig vederlag mot å gi avkall, får avkallet virkning også overfor dennes barn selv når giveren dør før avkallsmottageren.

Når kan avkall på arv være hensiktsmessig?
Avkall på arv er gjerne situasjonsbestemt. La oss si at det for sønnen Leif oppstår et stort behov for å motta en større sum fra far. Leif kan for eksempel ha behov for å etablere seg på nytt i samfunnet igjen. Kanskje gikk han personlig konkurs, og sto der ”raka fant”, eller Leif hadde sonet en lengre straff og sto uten bolig ved løslatelsen. Andre situasjoner er kanskje mer ”normale”, men Leif vil gjerne gi avkall på arv i forbindelse med et oppgjør som far foretar med Leif lenge før sin død og som far selv da avtaler med de andre barna. Det hender jo også at et barn kommer så på kant med foreldre at vedkommende ikke vil ha noe mer med dem å gjøre på noen måte, og klart og utvetydig gir uttrykk for dette på en slik måte at det innebærer et avkall på fremtidig arv etter dem.

Leif kan alternativt inngå avtale med sine søsken om at de skal gi ham et beløp, og så gi avkall på arv. Far, på sin side, tilgodeser Per og Hanne i sitt testament slik at ulikheter barna imellom elimineres. Dette innebærer at Per og Hanne lover Leif et beløp mot at far tilgodeser dem i sitt testament, og i en slik situasjon snakker vi om en arvepakt.

Uansett hvordan situasjonen er, vil Leif på denne måten motta en gave eller en arv som forskudd, og gir da avkall på ”resten” av sin arverett. Og avkallet må gis overfor arvelater, ellers er det ikke gyldig. Det må ikke være skrevet ned noe sted, men husk bevisproblematikken hvis alt er basert på muntlighet! Hvis en gjenlevende sitter i uskiftet bo, kan faktisk avkall på arv etter førstavdøde rettes til denne.

Avkall på arv kan også være aktuelt som en beskyttelse mot kreditorene til Leif, og dersom Leif venter å bli slått konkurs, og også etter at konkursbehandling er åpnet mot ham, kan han med bindende virkning overfor kreditorene gi avkall på arv. Midlene vil da, når arven senere faller, ikke tilfalle kreditorene. (Det samme gjelder ved avslag på falt arv).

Tolking – betydningen av endrede forhold
Dersom et avkall er fremprovosert og ikke villet, vil vanlige avtalerettslige ugyldighetsregler kunne resultere i at avkallet ikke er gyldig gitt. Mer vanlig vil det vel være at det er gått lang tid fra avkallet ble gitt, og at resultatet på grunn av helt uforutsette omstendigheter vil bli aldeles ”galt”. Hvis vi tenker oss at Leif har gitt avkall, og at han da ønsker sine søsken tilgodesett, hvordan skal resultatet ”bli” hvis begge søsknene eller en av dem dør før faren?
Hvis det ikke er andre arvinger i slekten vil jo hele arven gå til staten, og er det bare en eller to fjerne slektninger, fettere eller kusiner, tok man en slik mulighet i betraktning da situasjonen som ledet til avslaget gjorde at dette ble gitt? I slike situasjoner kan resultatet fort bli at man ser bort fra at det skal ha noen rettsvirkninger.

Adv. Ole Chr. Høie.

Advokatfirmaet Ole Christian Høie
www.advokat-hoie.no
Telefon 907 81 521