PRAKSISEN ER AVSLUTTET - Les mer her

Foreldreansvaret - vet du nok om hva dette innebærer?

Unge foreldre kan være gift med hverandre. De kan være samboere. Eller de bor ikke sammen i det hele tatt. Hvilke utslag kan disse situasjonene gi for barna og foreldrene?
Hva er foreldreansvar?
Når foreldrene er gift med hverandre, har de felles foreldreansvar. Barn har krav på omsorg og omtanke fra dem som har foreldreansvaret. Foreldrene har da rett og plikt til å ta avgjørelser for barnet i personlige forhold. Så lenge barnet er lite eller mindreårig, plikter foreldrene sammen å gi barnet en forsvarlig oppdragelse og forsørge dem.

Noen eksempler
Skal barnet få lov til å ha en sommerjobb? Det må treffes beslutninger om barnets skolegang, og om hvor lenge får barnet lov til å være ute om kveldene. Av og til må det fattes medisinske avgjørelser.
Barnet har i mange situasjoner krav på å bli hørt før viktige avgjørelser treffes. Allerede når barnet har nådd syv års alder skal det høres i saker om personlige forhold, og når barnet har nådd tolv år skal det legges stor vekt på hva barnet selv mener. Etter nådde femten år utvides barnets rettigheter ytterligere, og det forutsettes i barnelovens § 33 at barnet skal ha større og større selvbestemmelsesrett etter som det vokser til.

Foreldreansvaret må holdes adskilt fra den daglige omsorgen for barnet
Daglig omsorg skal utøves hos den av foreldrene som barnet bor fast hos. Det vil i praksis si når foreldrene er skilt eller ikke bor sammen.

Hva skjer hvis foreldrene blir skilt?
Dersom ekteskapet blir oppløst ved separasjon/skilsmisse, kan foreldrene bestemme at de fortsatt skal ha foreldreansvaret sammen. Alternativt må de bli enige om at bare en av dem har dette ansvaret. Ved uenighet som ikke lar seg løse på andre måter, kan hver av dem reise sak for domstolene, men hvis partene blir enige om det, kan de overlate til Fylkesmannen å avgjøre spørsmålet.

Melding til folkeregisteret
Når foreldrene ikke er eller har vært gift, er lovens hovedregel at moren har foreldreansvaret alene. Hvis foreldrene blir enige om en annen ordning, må avtalen meldes til folkeregisteret for å være gyldig. Dette er en absolutt regel. Vær oppmerksom på at selv om foreldrene bor sammen som samboere, har fortsatt mor foreldreansvaret alene dersom ikke en slik avtale er registrert som nevnt. Dette er det nok ikke alle som er klar over! Og det kan gi dramatiske utslag – et eksempel følger i neste avsnitt.

Tvister og partsstilling
Det kan oppstå forskjellige typer tvister der det er vesentlig hvem som har foreldreansvaret, og jeg skal illustrere det med et eksempel fra en sak jeg nylig hadde som prosessfullmektig for barnefaren.

Det hender ikke sjelden at barnevernet får såkalte ”bekymringsmeldinger” om foreldres manglende evne til å utøve foreldreansvaret for barnet sitt. Disse kan komme fra politiet, hvis politiet har måttet rykke ut på grunn av husbråk/vold. Men de kan i prinsippet kommer hvor som helst fra. Barnevernet vil da normalt iverksette undersøkelser. Ved alvorlig bekymring for barnets helse, trygghet eller utviklingsmuligheter – med andre ord ved nedsatt eller sterkt manglende omsorgsutøvelse – kan resultatet til slutt bli at kommunen fremmer sak for Fylkesnemnda for sosiale saker med forslag om tiltak. Tiltak vil da normalt utgjøre en påstand om at foreldrene fratas foreldreansvaret, og at barnet blir flyttet bort fra foreldrene – midlertidig eller for godt.

Hvis du er barnefar og ikke bor sammen med mor, og det uansett ikke er registrert avtale om felles foreldreansvar i folkeregisteret, da vil du som far ikke ha partsrettigheter i saken om foreldreansvaret. Selv om du ønsker å møte, fordi du vil støtte barnemorens krav om å få beholde barnet hos seg, får du ikke adgang! Og hvis ikke mors advokat eller kommunen krever at du skal møte som vitne, kommer du ikke til orde i det hele tatt når avgjørelsen skal tas.

Derimot blir det i en slik situasjon en egen sak om rett til samvær med barnet, og der har du partsrettigheter fordi du er barnets far. Men det er i realiteten saken om foreldreansvaret som er avgjørende også for ditt samvær med ditt eget barn. Særlig hvis barnet er lite, vil ofte barnevernet kreve at du for eksempel bare får praktisere samvær fire ganger i året, og kanskje bare fire timer hver gang. Og dersom noen er utrygg på deg, kan det også bestemmes at slikt samvær skal skje under tilsyn. ”Under tilsyn” vil for eksempel kunne bety at du må møte på barnevernets kontor for å være sammen med barnet ditt.

Dette var bare et praktisk eksempel på hva det vil si ikke å ha foreldreansvar, men eksemplene kunne mangfoldiggjøres.


Advokatfirmaet Ole Christian Høie
www.advokat-hoie.no