Rosenborggata 9 A - 0356 Oslo - Telefon 907 81 521 - Epost

Forsikringsselskapet - din venn eller fiende?

Hva er egentlig dekket under forsikringspolisen din? Hvilke plikter har forsikringsselskapet når du tegner en forsikring og hvilke plikter har du? Er forsikringsselskapet din venn eller fiende?
Et forsikringsselskap selger og leverer såkalte trygghetsprodukter på de fleste områder. Vi som kjøper forsikringsprodukter, gjør det i visshet om at vi da slipper å ”stå risikoen” alene dersom det oppstår en skade eller noe blir stjålet. Premien vi må betale for å delta i en slik risikofordelingsordning, skal dekke de uhellene alle vi deltagere måtte oppleve, samtidig som eierne av forsikringsselskapet også skal ha en avkastning – ellers er det naturligvis ikke interessant å være aksjonær.

Som forbrukere og forsikringstagere leser vi ikke sjelden i avisene om saker som media mener har offentlig interesse, og det er saker der forsikringstagerne mottar avslag etter skader som blir presentert. Da presenteres ofte et rent ”fiendebillede” – og dårlige tilbud eller avslag på dekning f.eks. til de nakkeslengskadete er jo blitt en gjenganger. Det er svært få bilførere eller passasjerer som blir påført denne type varige skader, men for dem som rammes blir konsekvensene særdeles store, og det står om betydelige beløp til dekning av særlig tap i fremtidig inntekt. Personskadesakene skal jeg la ligge, men det synes ikke alltid urimelig at selskapene blir kritisert for sin håndtering av disse.

Når det inntreffer en tingsskade, bør du ha i bakhodet at forsikringsselskapet egentlig skal være din samarbeidspartner, og siktemålet er at du skal ha oppgjør i samsvar med forsikringsvilkårene. Oppgjøret skal være basert på et samarbeids- og tillitsforhold mellom den forsikrede og selskapet. Er du i tvil om hvordan skadeskjemaet du må sende inn skal fylles ut – ta kontakt med saksbehandleren! Føler du behov for det, så be om et møte slik at skjemaet kan fylles ut på selskapets kontor! Ofte har det vært en skadekonsulent på skadestedet som har snakket med deg, vurdert skadens omfang, og tatt billeder. Vedkommende vil lage en intern rapport, men denne får du ikke automatisk tilsendt, og det er kanskje en helt annen person som er din skadebehandler. Din oppgave må være å skape tillit og gjerne be om hjelp. Samtidig bør du kunne kreve at selskapet møter deg tillitsfullt og med åpenhet. Duger det ikke kommunikasjonsmessig, får du i verste fall si ifra om dette og kreve skifte av saksbehandler.

Forsikringsselskapene har også ansatt en rekke personer som ”utredere” – ofte personer med erfaring fra politiet og etterforskning. I og med at selskapene blir utsatt for en rekke tilfeller av forsøk på svindel og forsikringsbedrageri hvert år har de sikkert sin misjon. Hvordan dette virker ”generelt” ved skadebehandling vet jeg ikke nok om, men jeg har vært involvert i flere saker der svikanklager har vært dårlig underbygget, og det har nok mange andre advokater også. Svikparagrafen i forsikringsavtaleloven stiller store krav til selskapenes plikt til å sannsynliggjøre svik dersom de påberoper seg dette når de avslår et forsikringskrav, og mener du deg da urettferdig behandlet bør du kontakte en advokat med kompetanse på området. Veien til domstolene er i slike tilfeller svært kort hvis du har en god sak – det blir ofte den eneste løsningen fordi de klageordningene som er innført sjelden egner seg for behandling av denne type tvister.

Det viktigste for deg som kjøper et ”trygghetsprodukt”, er imidlertid å vite hva du har kjøpt. Selskapene er i forsikringsavtaleloven pålagt en rekke informasjonsplikter som omfatter bl.a. plikten til å gi informasjon før tegning av forsikringsavtalen og informasjon knyttet til de årlige fornyelsene av avtalen.

Før tegning går selskapets informasjonsplikt hovedsakelig ut på å informere om hvilke relevante produkter det selger, etter at forsikringstageren har presentert sitt behov. Skal du tegne en villaforsikring, en innboforsikring, en bilforsikring, en ansvarsforsikring osv., er det på det rene at selskapene forutsettes å tilby individuell rådgivning på tegningsstadiet. Dersom selskapet må forstå at den konkrete forsikringsavtalen ikke dekker en skade eller lignende som du med rimelighet forventer, så plikter selskapet å gi beskjed om det. Når du først har kjøpt produktet, vil du få tilsendt både et forsikringsbevis og vilkårene som viser hva som er dekket.

Selskapet plikter videre å informere om det finnes alternative dekningsformer og hvilke tilleggsdekninger selskapet markedsfører. Samtidig bør du alltid innhente tilbud fra flere selskaper – slik kan du sammenligne priser og vilkår forøvrig. Samler du flere forsikringer i ett selskap, vil du gjerne få rabatter i årlig premie, redusert eller ingen egenandel ved skade dersom du ikke har hatt skader de siste årene, samt en rekke andre ”fordeler” av større eller mindre betydning – det kan jo variere. På den annen side er det ingen grunn til å være lojal mot ett selskap, dersom du kommer rimeligere ut av det ved å spre forsikringene i flere selskaper.

Forsikringsvilkårene er rene dokumentsamlingen, og det er vel kanskje slik at de fleste forbrukere ikke ser så nøye på disse. Men når skaden har skjedd, er det her du vil finne svaret på om denne er dekket eller ikke under dine forsikringsvilkår. Vi vil kanskje ikke tenke oss noen konkrete skader, eller kommer ikke på noen når vi inngår forsikringsavtalen, men det er ikke så dumt å prøve, og så spørre selskapet om en slik situasjon er dekket. Dette kan du også gjøre hvert år i forbindelse med fornyelsen av avtalen.

Tenk deg en vannskade. Det kan være flere årsaker til at det lekker, både hos deg og hos naboene. Det springer f.eks. et vannrør i din leilighet, og det oppstår skade både hos deg og dessverre også nedover i etasjene. Naboer får ødelagt badevegger eller kjøkkengulv. Hos deg blir det store utbedringer med tilhørende regninger fra rørlegger, snekker, murer og flisleggere – hos naboene også. Hva dekker din polise når det gjelder dine ”egne” skader? Og har du noen ansvarsforsikringsdekning som tar vare på naboenes tap? Er du ansvarlig hele veien nedover i etasjene? Og hvis de skadene du opplever ikke er din ”skyld”, men kommer fra naboens bad ovenpå? Hva er dekket under din forsikring da? Har naboen noen forsikring som dekker hans ansvar? Men hva hvis vannlekkasjen kommer utenfra – tenk deg at loftet over deg bygges ut og det blir anlagt takterrasser for de heldiggrisene som kjøper de nye loftsleilighetene. Sommeren etterpå er du bortreist, og etter noen døgn med store nedbørsmengder (ingen naturkatastrofe som det gjelder andre regler for), kommer du hjem fra ferie og oppdager at gjestesoverommet ”står under vann”.

Ditt ”verdifulle” persiske teppe, som du hadde kjøpt dyrt og plassert på gjesterommet for å hindre slitasje har ligget under vann i flere uker. Hvis det var fargeekte lar det seg kanskje redde – hvis ikke – er det noen polise som dekker de skadene du opplever? (Forhåpentligvis dekker innboforsikringen din i hvert fall teppet). Men resten da? Gulvet må skiftes, og plutselig dukker naboen under opp også – hun kom hjem fra ferie og fikk sjokk over hvordan det så ut i stuen hennes – vannet hadde påført også hennes leilighet store skader – hennes stue ligger under ditt gjestesoverom.

Er eieren av loftsleiligheten ansvarlig for en skade som er kommet ”utenfra”? Dekker sameiets gårdforsikring slike skader? Er leiligheten så ny at naboen over kan rette krav mot entreprenøren som bygget ut? Hva hvis denne er gått konkurs? Hvis ikke – har han tegnet en ansvarsforsikring som dekker hans ansvar slik at du kan forholde deg til hans forsikringsselskap – eller blir du henvist til å bringe ham inn for forliksrådet og domstolene? Og hvis du skulle få rettens medhold – er entreprenøren søkegod? Slik kan vi holde på – forhåpentligvis vil ditt eget selskap hjelpe deg med å finne ut av det som her er av ”muligheter” hvis skader skjer.

Sammen med forsikringsvilkårene vil du motta et forsikringsbevis, og dette bør du lese nøye. For eksempel skal dette inneholde informasjon om hvilke sikkerhetsforskrifter selskapet har fastsatt for din avtale. Forsikringsselskapet vil legge til grunn at du følger disse, og gjør du ikke det kan du oppleve at en forsikringsutbetaling kan avkortes i din disfavør og i mer ekstreme tilfeller at skaden ikke er dekket overhodet. Du må ha en brannalarm som virker – mange gårdselskaper deler ut nye batterier på hvert års generalforsamling, (en glimrende idé, bare du husker på å bytte) - og ellers det brannslukkingsutstyr som forsikringsbeviset og vilkårene gir anvisning på. Videre forutsettes du å kjenne til og følge sentrale offentlige forskrifter om peis, pipe og elektriske anlegg. Dette siste kan skape problemer for deg hvis du eller bekjente opptrer som ”hobbyelektriker” og det oppstår skade på grunn av feil med anlegget som skyldes slik ”hobbyaktivitet”. Når alt kommer til alt er det oftest rimeligst å benytte fagfolk.

Hvis det oppstår en skade må du for øvrig huske på at selv forsikringsselskapet kan gjøre feil. Det foretas en hel vrimmel av skadeoppgjør årlig, de fleste er sikkert riktige, men ikke alle. Hvis du føler deg dårlig behandlet har du flere muligheter til å få hjelp – en av dem er å kontakte Forsikringsklagekontoret. Her er det imidlertid lang saksbehandlingstid. Så har vi Forsikringsskadenemnda og Avkortningnemnda som har sine oppgaver å ivareta. Dessverre har disse organenes avgjørelser ikke så stor tyngde og gjennomslagskraft som vi burde kunne forvente, i og med at forsikringsselskapene ofte desavuerer avgjørelsene og overlater deg til å saksøke selskapet selv om du egentlig har fått ”medhold”. Det er ikke bare bare å gå rettens vei med slike krav, men som nevnt i en tidligere artikkel, har du i hvert fall normalt dekning for dine egne advokatutgifter så langt rettshjelpforsikringen knyttet til polisen din rekker.

Av Advokat Ole Christian Høie
À jour pr. 3. juni 2009

Advokatfirmaet Ole Christian Høie
www.advokat-hoie.no
Telefon 907 81 521