Rosenborggata 9 A - 0356 Oslo - Telefon 907 81 521 - Epost

Forslag til nye arveavgiftssatser i statsbudsjettet for 2009

Den 7. oktober 2008 la regjeringen frem forslag til statsbudsjett for 2009. Dersom forslaget til nye arveavgiftssatser blir vedtatt, bør foreldre vente med å gi barn arveavgiftspliktige gaver eller arveforskudd til etter den 1. januar 2009, når de nye reglene i tilfelle trer i kraft.

Hvilke ytelser er arveavgiftspliktige?
I utgangspunktet er all arv gjenstand for arveavgiftsplikt. Et praktisk unntak er arv til ektefelle eller samboer. Videre er gaver til visse mottagere gjenstand for arveavgiftsplikt. Forskudd på arv er i arveavgiftsretten likestilt med gaver.

Foto: © Stortingsarkivet/Teigens fotoatelier as.
Gaver til giverens nærmeste arving etter loven er gjenstand for arveavgift, det samme gjelder gaver til den nærmeste arvings barn eller barnebarn. Dersom giver har barn, vil altså gaver til barn, barnebarn og oldebarn være gjenstand for arveavgift. Gaver til foreldre eller søsken vil imidlertid ikke være gjenstand for arveavgift.

Dersom giveren ikke har barn, barnebarn osv., vil giverens nærmeste arving etter loven være foreldre, eller søsken hvis foreldrene er døde. I et slikt tilfelle vil gaver til søsken, nieser og nevøer være gjenstand for arveavgift.

Gaver til noen som er betenkt i giverens testament på det tidspunkt gaven ytes er også gjenstand for arveavgift.

Dersom gave til en mottager er gjenstand for arveavgift, kan ikke giver omgå regelverket ved i stedet å gi gaven til vedkommendes ektefelle.

Vi gjør oppmerksom på at det her, som ellers i paragrafjungelen, finnes særregler og unntak, som vi ikke går nærmere inn på i denne artikkelen.

Dagens avgiftssatser.

Etter dagens regler skal det for arv og gaver til arvelaters/givers barn eller foreldre svares arveavgift etter følgende satser:
Av de første kr. 250.000,- intet
Av de neste kr. 300.000,- 8 %
Av det overskytende 20 %

For arv eller gaver til øvrige skal det svares arveavgift etter følgende satser:
Av de første kr. 250.000,- intet
Av de neste kr. 300.000,- 10 %
Av det overskytende 30 %


Regjeringens forslag
Regjeringen foreslår å endre både innslagspunktene og avgiftssatsene. Dersom forslaget vedtas skal det for arv og gaver til arvelaters/givers barn eller foreldre svares arveavgift etter følgende satser:

Av de første kr. 470.000,- intet
Av de neste kr. 330.000,- 6 %
Av det overskytende 10 %


For arv eller gaver til øvrige skal det svares arveavgift etter følgende satser:
Av de første kr. 470.000,- intet
Av de neste kr. 330.000,- 8 %
Av det overskytende 15 %


Eksempel
Dagens regler er ofte til hinder for at barn kan overta fast eiendom. Arveavgiften har simpelthen blitt så høy at barna ved arvefallet ikke har hatt noe annet valg enn å selge eiendommen, for å frigjøre midler til å betale arveavgiften.

Dersom regjeringens forslag vedtas vil arveavgiftsbelastningen bli betydelig lavere. Et eksempel kan illustrere dette.

Vi tenker oss at mor på 60 år, som sitter i uskiftet bo etter sin ektemann, ønsker å gi sin sønn, som er enearving, familiehytten som forskudd på arv. Vi tenker oss videre at hytten i dag har en markedsverdi på kr. 2.000.000,-. Mor vet at hyttens markedsverdi etter all sannsynlighet vil øke etter hvert som årene går, og da er det fornuftig å overføre hytten til sønnen så tidlig som mulig.

Idet mor sitter i uskiftet bo vil sønnen i dette tilfelle nyte godt av to fribeløp: Halve hyttens verdi blir å anse som en gave fra mor, den annen halvpart blir å anse som farsarv.

Etter dagens regler vil sønnen måtte betale arveavgift som følger:

Arv etter mor (kr. 1.000.000):

Av de første kr. 250.000,- intet
Av de neste kr. 300.000,- (8%) kr 24.000
Av det overskytende kr 450.000 (20%) kr 90.000


Arv etter far (kr. 1.000.000):
Av de første kr. 250.000,- intet
Av de neste kr. 300.000,- (8%) kr 24.000
Av det overskytende kr 450.000 (20%) kr 90.000


Arveavgift totalt: kr. 228.000,-

Dersom regjeringens forslag vedtas, vil sønnen måtte betale arveavgift som følger:

Arv etter mor (kr. 1.000.000):
Av de første kr. 470.000,- intet
Av de neste kr. 330.000,- (6%) kr 19.800
Av det overskytende kr 200.000 (10%) kr 20.000


Arv etter far (kr. 1.000.000):
Av de første kr. 470.000,- intet
Av de neste kr. 330.000,- (6%) kr 19.800
Av det overskytende kr 200.000 (10%) kr 20.000

Arveavgift totalt: kr. 79.600,-

Dersom regjeringens forslag vedtas vil arveavgiften m.a.o. reduseres med kr. 148.400,-.

Mor vil imidlertid ikke at sønnen skal måtte svare mer arveavgift enn strengt nødvendig, og dersom regjeringens forslag vedtas kan hun faktisk oppnå sin vilje med relativt enkle grep.

Allerede i dag kan mor gi sønnen årlige gaver til en verdi av halvparten av folketrygdens grunnbeløp, som i dag er kr. 35.128,-. Slike gaver er ikke meldepliktige, og utløser ikke arveavgiftsplikt.

I dette tilfellet kunne mor i stedet for å gi hele hytteeiendommen som gave i én operasjon, gitt sønnen en eierandel på 80 %, tilsvarende en verdi på kr. 1.600.000,-. I dette tilfelle vil kr. 800.000,- anses som en gave fra mor, kr. 800.000,- som farsarv. Hverken gaven fra mor eller arven etter far overstiger innslagspunktet for arveavgift på 10 %, hvilket innebærer at sønnen kun må svare kr. 39.600,- i arveavgift.

Denne modellen kan kombineres med at sønnen kjøper den resterende eierandelen på 20 % for kr. 400.000,-. Mor, snill som hun er, har imidlertid ikke behov for kjøpesummen, og gir derfor sønnen et lån på kr. 400.000,-. Lånet må være rentebærende, ellers vil skattemyndighetene anse rentefritaket som en arveavgiftspliktig gave. Av samme grunn kan ikke rentefoten settes for lavt.

En årlig rente på 5 % tilsvarer kr. 20.000,-. Sønnen behøver imidlertid ikke betale renten dersom mor gjør bruk av muligheten til hvert år å gi sønnen avgiftsfrie gaver tilsvarende halvparten av folketrygdens grunnbeløp. Dersom mor gir sønnen kr. 35.128,- i gave, vil kr. 20.000,- av gaven dekke rentene. De resterende kr. 15.128,- kan anses som avdrag på selve lånet.

Mor, som er 60 år, har en forventet gjenværende levetid på over tyve år. Sønnen kan altså forvente seg avgiftsfrie gaver i mange år fremover. Når vi samtidig vet at folketrygdens grunnbeløp økes hvert år (i 2008 ble beløpet øket med kr. 3.444,-), er sannsynligheten stor for at hele lånet, inklusive renter, er nedbetalt innen mor går bort.


Advokatfirmaet Ole Christian Høie
www.advokat-hoie.no
Telefon 907 81 521