Rosenborggata 9 A - 0356 Oslo - Telefon 907 81 521 - Epost

Hjelpeverge – oppnevnelse av hjelpeverge når behovet oppstår

Det er mange voksne personer som på et tidspunkt i livet ikke lenger er i stand til å ivareta egne økonomiske anliggender eller rettigheter han måtte ha, på grunn av senil demens, sinnslidelse eller andre psykiske forstyrrelser, psykisk utviklingshemming eller legemlig funksjonshemming. I tidligere tider ble nok oftere mennesker i en slik situasjon umyndiggjort enn i dag, da rettslig besluttet umyndiggjørelse etter hvert er blitt en unntaksregel. I stedet begjæres det oppnevnt en hjelpeverge, som kan gis myndighet til å ivareta klientens anliggender i sin alminnelighet eller enkelte særlige anliggender. Det er Overformynderiet som i dag (2010) oppnevner hjelpeverger, men deres funksjon vil om et par år bli overtatt av fylkesmannsembetene, når ny og vedtatt lov om vergemål trer i kraft.


Hvem kan be om oppnevnelse av hjelpeverge?
Det må fremmes en begjæring om oppnevning av hjelpeverge fra den nærmeste familie, typisk ektefelle eller barn, eller fra ansvarshavende lege eller tilsynslege ved helseinstitusjon der vedkommende er innlagt. Begjæringen må komme fra en som kan begjære umyndiggjøring etter umyndiggjøringsloven § 3, bortsett fra legene nevnt ovenfor.
Hvordan underbygges begjæringen om oppnevning av hjelpeverge?
Uansett hvem som fremsetter begjæringen, må det foreligge en tilfredsstillende legeerklæring om de forhold som er nevnt helt innledningsvis i denne artikkelen, nemlig at vedkommende ikke lenger kan ivareta sine anliggender. I tillegg må det foreligge samtykke fra den som skal ha oppnevnt hjelpeverge, hvis det ikke går frem av legeerklæringen at innhenting av samtykke er umulig eller av særlige grunner utilrådelig. Et vedtak om oppnevnelse av hjelpeverge kan angripes for å bli overprøvd rettslig ved de alminnelige domstoler, og retten kan i slike saker prøve alle sider av vedtaket.
Det skal søkes på nærmere fastlagt skjema, og hvis søker har forslag til hvem som skal være hjelpeverge, bør dette komme frem på søknadstidspunktet.

Hva går hjelpevergens oppdrag ut på?
Det skal tas uttrykkelig stilling til myndighetsområdet til hjelpevergen ved oppnevningen, og det fremgår av loven at myndighetsområdet ikke bør gjøres mer omfattende enn nødvendig. Overformynderiet har ansvar for tilsyn og forvaltning av vedkommendes økonomiske saker og interesser for øvrig, og vil ved oppnevnelse for eksempel av en advokat som hjelpeverge, pålegge hjelpevergen å få boet registrert samt å oversende registreringsforretningen til Overformynderiet. Dette vil i de enklere og oversiktlige tilfellene omfatte alt som har med penger og andre verdier å gjøre, oversikt over bankkonti og mulige verdipapirer, over fast eiendom, og over innbo, særlig hvis dette omfatter annet enn vanlige bruksgjenstander.
Men ofte blir det mer komplisert, for eksempel hvis vedkommende har interesser i pågående næringsvirksomhet; han eier for eksempel aksjene eller en større aksjepost i en bedrift – typisk en familiebedrift. Da kreves det også forretningsmessige kunnskaper hos den som blir oppnevnt som hjelpeverge. I det meste som angår mer enn det daglige vil (plikter) hjelpevergen å konsultere Overformynderiet, som vil ta beslutning i mer omfattende saker. Ofte vil hjelpevergen ha et behov for å stå i nær kontakt med de nærmeste familiemedlemmene til den som får oppnevnt hjelpeverge.

Hvis det er vedkommendes ektefelle som blir oppnevnt, stilles ikke de samme krav om registrering eller om regnskapsplikt som hvis en advokat oppnevnes som hjelpeverge.

Flere eksempler på hjelpevergens oppgaver
Hjelpevergen plikter å skrive selvangivelse, eller kontrollere den ferdigutfylte. Han betaler også løpende regninger. Så har klientene gjerne varierende behov og egne ønsker. Noen er senile og bor på pleiehjem – det sier seg selv at behovene i en slik situasjon blir færre enn hvis klienten er oppegående fysisk. Og behovet for hjelpeverge kan inntreffe allerede i ung alder. Inntil 18-års alder vil foreldrene gjerne være verge, men når klienten blir myndig må det eventuelt oppnevnes en hjelpeverge. Noen bor hjemme – mange bor på institusjon. Noen har glede av å se på TV eller være på internett, og det er en soleklar oppgave for hjelpevergen å legge til rette for slikt, herunder fornye løpende abonnementer på aviser og tidsskrifter vedkommende fortsatt har glede av. I det store bildet skal hjelpevergen ta seg av alt som vedkommende ikke klarer å håndteres selv og som er av dagligdags art. Mandatet får hjelpevergen fra Overformynderiet gjennom oppnevnelsesbrevet.

Men ikke alt slikt faller inn under hjelpevergens mandat

Det er ikke meningen at hjelpevergen skal komme i stedet for bistand fra nære pårørende, eller fra det sosiale støtteapparatet som samfunnet har tilrettelagt gjennom lov eller forskrift. Vi går ikke og handler for våre klienter, og vi gjør ikke rent i leiligheten vedkommende bor i. Men hvis vedkommende har behov for hjemmehjelp eller annen hjelp til å ta seg av slike gjøremål, kan dette falle inn under vår oppgave som hjelpeverge – å søke om og følge opp slike søknader om bistand fra det offentlige.
Hvis vedkommende ikke lenger kan klare seg alene i sitt hjem, vil hjelpevergen kunne ha eller bli pålagt ansvar for å søke om plass i omsorgsbolig, på aldershjem eller i pleiehjem ved behov.

Og klienten kan fortsatt ha rettslig handleevne til selv å inngå avtaler

Hvis en person blir umyndiggjort, vil dette ofte skje fordi vedkommende ikke lenger har den nødvendige dømmekraft til å forstå rekkevidden av sine handlinger. Da vil det fort også bli slik at mulige rettslige disposisjoner som han selv foretar, ikke er bindende for ham og ikke kan kreves oppfylt av den annen part i en avtale.

Hvis personen får oppnevnt en hjelpeverge, men er mentalt oppegående, vil mulige disposisjoner vedkommende selv innlater seg på som utgangspunkt være gyldige og bindende partene imellom. Og kommer klienten eller nær familie til hjelpevergen med ønsker, må man som utgangspunkt være lydhør. Det er jo fortsatt klientens midler! Hvis ønsket er noe som vil kunne gi ham en glede eller på annen måte berike hans hverdag, må man ha som utgangspunkt at fornuftige ønsker lengst mulig bør søkes oppfylt, om nødvendig med Overformynderiets velsignelse. Hvis vedkommende har kjøpt en ferie til syden, plikter hjelpevergen å betale for den i en slik situasjon. Dette forutsetter jo at det finnes midler til det, men hvis handlingen er bindende – ja, så er den jo nettopp det! At en avtalemotpart i slike situasjoner vil kunne snakkes med om nødvendig, handler ikke så mye om jus som om menneskelige hensyn.

Forvaltning av vedkommendes midler

Hvis forvaltningen skal foregå i Overformynderiets regi, vil hjelpevergen få en frist til å overføre midlene til Overformynderiet. En advokat som hjelpeverge vil da sitte med en hjelpevergekonto, som fra tid til annen må fylles opp slik at utgiftene kan blir fortløpende betalt ved forfall, dersom utgiftene overstiger inntektene. Uføretrygd/alderspensjon vil bli betalt til hjelpevergekontoen.

Bortfall av hjelpevergeoppdraget

Hjelpevergeoppdraget bortfaller hvis formålet med det er oppfylt, eller behovet er bortfalt. Hjelpevergen kan også frasi seg et løpende oppdrag. Vi hadde et tilfelle der vedkommende allerede i det første møtet oppførte seg så provoserende og direkte truende, både fysisk og gjennom muntlige utsagn, at vi ikke lenger fant det forsvarlig å ha oppdraget. Men i de fleste tilfellene bortfaller hjelpevergeoppdraget ved klientens død. Da opphører det omgående, men det tillates nødvendig arbeid av noen timers varighet for å få informert dem som hjelpevergen har hatt kontakt med på vegne av klienten.

Ny Vergemålslov

Vi venter på at en ny lov om vergemål skal tre i kraft, og det er forventet kanskje i 2012 eller 2013. Det vil føre for langt å gå nærmere inn på den nye lovens innhold her, men et hovedfokus er rettet mot alle de forskjellige typesituasjonene de forskjelligste mennesker med hjelpebehov kan komme opp i eller bli stilt overfor, og en best mulig tilretteleggelse av mulighetene til å tilfredsstille slike sentrale behov hos den enkelte. Muligheten for større fleksibilitet er et stikkord.

Ole Christian Høie

Advokatfirmaet Ole Christian Høie
www.advokat-hoie.no
Telefon 907 81 521