PRAKSISEN ER AVSLUTTET - Les mer her

Sikring av ny ektefelle – retten til å bli boende i det felles hjem

I denne artikkelen skal det redegjøres litt for en stadig mer aktuell problemstilling: Far (eller mor) skiller seg, har barn, forelsker seg på nytt og gifter seg med sin nye utkårede. Dette skjer ofte i godt voksen alder, og jeg forutsetter her at barna er myndige når ekteskapet inngås. Ny ektefelle har ofte egne barn, men ikke så sjelden er (hun) barnløs. Etter en tid dukker ofte en kjent problemstilling opp: Når den første av dem går bort, hvordan skal man sikre gjenlevende rett til å bli boende i den felles bolig?


Ofte er kvinnen yngre enn mannen, av og til betydelig yngre. Hvis mannen går bort først, hvilket er statistisk mest sannsynlig, og ikke hans kone er velhavende, vil de ofte ha snakket om hvordan hun kan sikres en slik rett til å bli boende.

Uskifte
Det er flere måter å løse denne problemstillingen på, men det første man bør få kartlagt etter samtale med barna, eller nøye vurdert dersom man ikke ønsker å ta temaet opp med dem, er om barna hans er villige til å la henne bli sittende i uskiftet bo. Da disponerer hun i realiteten som om hun var eier av eiendommen. Og hennes primære ønske, nemlig å slippe å flytte ut og måtte gjennomføre et skifte etter ham, er oppnådd. Ofte vil barna akseptere en slik løsning og skrive under på en erklæring om hennes rett til å sitte i uskifte. Eller, de kan stille vilkår for å skrive under. Det er ganske vanlig at man når frem ved å sette vilkår for hvor lenge hun kan sitte med boet uskiftet. Hvis en slik avklaring finner sted når problemstillingen blir diskutert mellom ektefellene, kan ny kone slappe av, i hvert fall når det gjelder akkurat dette.

Vilkår
Det mest vanlige vilkåret er at det eksplisitt skal skiftes ikke bare hvis hun inngår nytt ekteskap (det fremgår også av loven), men også hvis hun inngår samboerskap. Men eksempler på vilkår dukker opp i mange fasetter, gjerne situasjonspreget og basert på barnas egne tanker og ønsker. Retten til å sitte i uskifte kan for eksempel gjøres tidsbegrenset, enten for et år eller to, slik at hun får god tid til å områ seg, eller kanskje 10 år. Det kan også settes som vilkår at det skal gjennomføres et delvis skifte, men da må de økonomiske forholdene muliggjøre en slik løsning.

Barnas avveininger
Det som også ofte skjer, er at far finner seg en ny kjæreste, men at han ikke gifter seg med henne før etter lang tid. Først bor de kanskje sammen som samboere i 5-10 år, ofte enda lengre. Kanskje de ikke en gang hadde tenkt å gifte seg, men de blir opptatt av den samme problemstillingen. Søker de da bistand hos en advokat, vil de få vite at det ikke er etablert noen uskifteordning for samboere i en slik situasjon. Resultatet blir kanskje da at de tar seg en tur til byfogden allikevel og gifter seg, nettopp fordi det er nødvendig for å få en fullgod løsning.

Hvis barna nekter å samtykke til uskifte
Dette er svært vanlig. Barna kan ha legitime grunner til å treffe et slikt valg. De trenger penger nå, eller, de vil i hvert fall ikke vente i 15-20 år til hun går bort. Kanskje liker de henne ikke så godt? Så hva gjør man da? Kanskje det ikke en gang blir diskutert en uskifteløsning med barna, fordi det er ganske opplagt at en eller flere av dem ikke vil samtykke. Hvis to av tre barn skulle samtykke, kan hun sitte i uskifte med de to, men må skifte med det tredje. Er det da mulig å finne en fullgod løsning for henne? Det er flere måter å møte problemet på, noen mer drastiske enn andre.

Oppretting av testament med utvidet arverett – kombinert med ektepakt om særeie
Hun vil ha krav på arvelovens minstearv, og hvis det ikke er opprettet noe testament, vil hun normalt arve ¼ av det mannen etterlater seg. Men han har som kjent en fri ”tredjepart” å ”rutte med” – med den kan han gjøre hva han vil. Så det opprettes ofte testament som gir henne 1/3 av arven etter ham. Og hvis partene inngår en formuesrettslig avtale seg imellom (noe som må gjøres i form av en ektepakt for at avtalen skal være gyldig), kan de styrke hennes stilling betraktelig. De kan bestemme seg for å overføre hele eiendommen til henne, en gave som ikke er arveavgiftspliktig eller utløser dokumentavgift. Med eiendommen som sitt særeie, sitter hun trygt og kan gjøre hva hun vil med den.

Risikoen for at hun treffer en pianostemmer (de skal ha slike følsomme fingre)
Mannen må alltid i et slikt tilfelle forklares grundig hvilken risiko som er forbundet med en slik overføring til henne. Når ektepakten er underskrevet og korrekt bevitnet, er eiendommen blitt hennes. Hun kan da faktisk ”sette ham på porten” dersom hun bestemmer seg for å skilles. Hvis mannen ikke er svært velstående og derfor tar denne sjansen, løper han altså en betydelig risiko. Men det hender rett som det er at paret har vært samboere eller gift i både 20 og 25 år før problemstillingen faktisk finner sin løsning, og begge er så vidt oppe i årene eller uansett føler seg så trygge på hverandre som det faktisk går an å gjøre. Da kan denne risikoen synes minimal, og mannen tar sjansen.

Særeie i live men felleseie ved død
Far synes kanskje ikke det er noen rimelighet i at hennes barn til syvende og sist skal fordele verdien av eiendommen seg imellom og at hans egne barn ikke får noe av denne verdien. Da kan ektepakten opprettes slik at det er hennes særeie i live, men at det går tilbake til eller blir felleseie når hun går bort.

Hva hvis hun er barnløs?
Dette er ofte aktuelt. Hvis den nye ektefellen er villig til å tiltestamentere hans særkullsbarn alt hun etterlater seg eller deler av boet, vil dette ofte være nok til at hans barn skriver under på en uskifteerklæring; enten når han er gått bort, eller på et tidligere tidspunkt dersom akkurat denne testasjonen overbeviser dem om at hun bør få bli sittende med boet uskiftet.

Ole Christian Høie
Advokat

Advokatfirmaet Ole Christian Høie
www.advokat-hoie.no