Rosenborggata 9 A - 0356 Oslo - Telefon 907 81 521 - Epost

Samboere, arv og arveavgift, og litt andre nyheter fra arverettens og arveavgiftens område

De fleste samboere har nok vært kjent med at dersom de tiltestamenterer hverandre arv, må de, i motsetning til ektefeller, betale arveavgift. Fra 1. januar 2006 er det kommet en lovendring som forandrer på dette for de fleste mer ”varige” samboerforhold.
Allerede i 2002 ble arveavgiftsloven endret slik at visse samboere slapp å betale arveavgift. Dette var imidlertid begrenset til samboere som ”har eller har hatt felles barn” eller som ”tidligere har vært gift med hverandre”.

Endring i samboerdefinisjonen i Arveavgiftsloven § 47 A
Stortinget fastsetter hvert år avgiftsvedtak for neste år. Med virkning fra 1. januar i år, er det blitt slik at også to ugifte personer som bor og har bodd sammen i et ekteskaps- eller partnerskapslignende forhold i minst to år sammenhengende slipper å betale arveavgift av arve fra den andre samboeren.

Fristen begynner å løpe når partene faktisk flytter sammen. Normalt dokumenteres dette enklest ved at begge har hatt samme adresse registrert i folkeregisteret. Det er kun ved samlivsbrudd at botiden avbrytes. Hvis man bor midlertidig fra hverandre på grunn av arbeid, utdannelse, sykdom, institusjonsopphold eller andre lignende forhold, innebærer ikke dette brudd på kravet til botid.

Dette må for mange være et gledelig budskap! Tidligere var det slik, at dersom en samboer faktisk var arveavgiftspliktig, slapp vedkommende arveavgift av de første kr. 250.000 av mottatt arv, men av det overskytende måtte vedkommende betale 10 % av de neste kr. 300.000 og 30 % av alt utover kr. 550.000!

Avdragsordning ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter
Det ble med virkning fra 1. januar i år innført en bestemmelse om avdragsordning ved overdragelse av mindre virksomheter. Ordningen innebærer at avgiftspliktige kan velge å betale arveavgiften i rentefrie avdrag over syv år.

Det er imidlertid kun virksomheter under en viss størrelse som omfattes av bestemmelsen. Det stilles videre krav (se nedenfor) om at giver/arvelater forut for overdragelsen må inneha en viss eierandel, og det er begrensninger på hvor stor del av aksjene eller andelene mottaker kan overdra videre før avdragsperiodens utløp. Denne bestemmelsen, som finnes i Arveavgiftsloven § 20 A, gjelder rådighetserverv fra og med 1. januar i år.

Regelen gjelder både enkeltpersonforetak (personlige firmaer) og aksjeselskaper. Foretaket eller selskapet må oppfylle kravene som stilles til små foretak etter regnskapsloven § 1-6 i det siste årsregnskap før rådighetsåret.

Når det gjelder eierandelens størrelse, må overdrageren umiddelbart før overdragelsen eie direkte eller indirekte minst 25 % av aksjene eller andelen i selskapet. Ved avgjørelsen av om dette vilkåret er oppfylt, skal man imidlertid også regne med andeler og aksjer som er eid av overdragers ektefelle eller samboer og arvinger som er omfattet av arveloven §§ 1 til 3, når disse tidligere var eid av arvelateren eller giveren eller dennes ektefelle eller samboer.

Og bestemmelsen om kreditt (avdragsordningen) for enkeltpersonforetak, gjelder bare verdier som er direkte knyttet til virksomheten eller virksomheten i foretaket.

Dessuten bortfaller kreditten hvis arvingen eller mottakeren dør, gir bort eller selger mer enn 50 % av de mottatte aksjene eller andelene. For enkeltpersonforetak bortfaller kreditten bare ved død.

Endelig kan avgiftsmyndighetene også kreve at den avgiftspliktige stiller sikkerhet for avgiften.

Arveavgiftssatsene uendret i år
Vår nye regjering gjorde (dessverre) om på Bondevikregjeringens forslag om endringer i arveavgiften. Det var særlig innslagsnivåene som ble foreslått kraftig utvidet. Jeg blir neppe beskyldt for å komme med politiske uttalelser når jeg sterkt beklager denne endringen!

Ole Chr. Høie

Advokatfirmaet Ole Christian Høie
www.advokat-hoie.no
Telefon 907 81 521