PRAKSISEN ER AVSLUTTET - Les mer her

Samboere: arv og uskifte – nye regler fra 1. juli 2009

Våre folkevalgte har endelig tatt inn over seg at langt fra alle som velger å dele livet sammen også velger å gifte seg. Tidligere måtte samboere opprette testament for å sikre lengstlevende. Den 1. juli 2009 trådte et nytt kapittel i arveloven i kraft, som sikrer at lengstlevende samboer får en begrenset arverett etter førstavdøde. De nye reglene sikrer også at lengstlevende samboer får en begrenset rett til å sitte i uskiftet bo.

HVEM GJELDER DE NYE REGLENE FOR?
De nye reglene gjelder for samboere. Med samboere menes to personer over 18 år, og som ikke er gift eller registrerte partnere, eller samboere med andre. En kan altså ikke være samboere i lovens forstand med flere. Loven er kjønnsnøytral – en kan både være samboer med det samme og det motsatte kjønn.

I tillegg krever loven at samboere lever sammen i et ekteskapslignende forhold. Vilkåret om å leve sammen er regulært oppfylt dersom man bor permanent under samme tak. Det er imidlertid ikke noe i veien for at samboerne for en tid bor fra hverandre pga. arbeid, utdannelse, sykehjemsinnleggelse eller lignende.

Hva så med ekteskapslignende forhold? Er det et krav om at samboerne må dele seng? Lovgiver har (antageligvis med glimt i øyet) reflektert over spørsmålet, men er kommet til at det ikke er nødvendig med dyneløft for å vurdere hvorvidt lovens vilkår er oppfylt. Vi ser imidlertid ikke bort fra at det helt sikkert er en del som er skuffet over at lovgiver ikke oppstiller dette som et vilkår for arverett!

Det skal likevel foretas en helhetsvurdering, hvor eksempelvis en viss sammenblanding av økonomi taler for at samboerskapet er ekteskapslignende. I praksis vil en nok i de fleste tilfeller kunne slå fast at lovens vilkår er oppfylt dersom to voksne mennesker bor under samme tak, og særlig om de er folkeregistrert med samme adresse.

SAMBOERES ARVERETT
En arvings livsarvinger har rett til såkalt pliktdelsarv. Dette er normalt to tredeler av det arvelater etterlater seg. I en ny bestemmelse i arveloven gis lengstlevende samboer rett til å arve fire ganger folketrygdens grunnbeløp (i dag kr. 291.524,-) – denne arveretten skal gå foran livsarvingens pliktdelsarv. Loven krever imidlertid at samboerne har, har hatt eller venter barn sammen ved førstavdødes bortgang. Dersom samboerne ikke har, har hatt eller venter barn sammen, arver lengstlevende i utgangspunktet ingenting, med mindre dette er bestemt i testament. Etter de nye reglene kan samboere, som har vært samboere sammenhengende i minst fem år før dødsfallet, i testament bestemme at lengstlevende skal arve fire ganger folketrygdens grunnbeløp og at denne arveretten skal gå foran pliktdelsarven til førstavdødes livsarvinger.

For enkelte er snaue kr. 300.000,- mye penger. Andre vil oppleve at de ikke har råd til å bli boende i sitt hjem når samboeren faller fra – en arv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp er ikke mye hvis leiligheten er verdt et par millioner. Et kjent eksempel er den avdøde suksessforfatteren Stieg Larssons samboer – Stieg Larsson etterlot seg et forfatterskap verdt mange millioner, men idet han ikke hadde sikret sin samboers rett til arv hadde hun i utgangspunktet ikke engang rett til å overta hans halvpart av deres felles leilighet.

For å sikre lengstlevende er det altså for mange samboere fremdeles nødvendig å opprette et testament. En samboer som ikke har barn står helt fritt: Han kan i testament bestemme at alt han eier skal tilfalle samboeren. Hvis han har barn, er 2/3 av det han etterlater seg pliktdelsarv. Han kan imidlertid råde fritt over den såkalte frie tredel.

SAMBOERES RETT TIL Å SITTE I USKIFTET BO
I det nye kapittelet i arveloven er lengstlevende gitt en begrenset rett til å sitte i uskiftet bo etter førstavdøde. Denne retten omfatter i utgangspunktet kun felles bolig med innbo, samt bil og fritidsbolig (med innbo) som samboerne har brukt i fellesskap. Også her kreves det at samboerne har, har hatt eller venter barn sammen. Samboere kan gi lengstlevende en utvidet rett til å sitte i uskiftet bo, slik at også andre eiendeler omfattes. Dette må imidlertid bestemmes i testament – alternativt kan førstavdødes arvinger samtykke til at uskifteretten utvides.

Dersom førstavdøde har særkullsbarn, må disse samtykke til at lengstlevende kan sitte i uskiftet bo. Slikt samtykke kan gis både før og etter førstavdøde går bort. Av bevishensyn bør forhåndssamtykke gis skriftlig. Det er nok mange som vil oppleve at særkullsbarn vegrer seg mot å samtykke til at mor eller fars nye flamme gis rett til å sitte i uskiftet bo. Det er imidlertid ingen menneskerett å arve sine foreldre – i live kan foreldrene gjøre hva de vil, de kan f.eks. gi bort alt de eier til samboeren, og da er det intet igjen å arve. Det er nok mange foreldre som vil oppleve at særkullsbarna til slutt samtykker til at lengstlevende kan sitte i uskiftet bo, hvis de tar i bruk ”pisk og gulrot-metoden”. Pisken består naturligvis i muligheten for at forelderen gir alt til sin nye flamme – gulroten kan bestå i at den nye flammen, som motytelse for samtykke, i testament bestemmer at samboerens særkullsbarn skal arve også ham/henne.

Samboere som ikke har, har hatt eller venter barn sammen har ikke rett til å sitte i uskiftet bo etter hverandre. Hvis de har særkullsbarn kan de til en viss grad sikre hverandre ved å tiltestamentere den såkalte frie tredel til hverandre. Hvis de ikke har særkullsbarn kan de tiltestamentere det hele til den annen. Et slikt testament kan også inneholde bestemmelser om hva som skal skje med arven etter lengstlevendes bortgang. Hvis et slikt testament gjøres ugjenkallelig, har samboerne i realiteten sikret hverandre på samme måte som om de hadde rett til å sitte i uskiftet bo etter loven.


Advokatfirmaet Ole Christian Høie
www.advokat-hoie.no