PRAKSISEN ER AVSLUTTET - Les mer her

Separasjon og skilsmisse – litt om betydningen av skjæringstidspunktet

Skjæringstidspunktet (Ekteskapsloven § 60) er det tidspunkt som er avgjørende for den formue som er gjenstand for deling – det er de eiendeler og den gjeld ektefellene eier og har på dette tidspunkt som inngår i oppgjøret og er av betydning for gjeldsavleggelsen – noe vi betegner ”delingsgrunnlaget”. Erverv etter skjæringstidspunktet er oppgjøret uvedkommende, og det samme gjelder de forpliktelser ektefellene pådrar seg etter dette tidspunktet. Og tidspunktet settes til den dato da begjæring om separasjon (eller skilsmisse) kom inn til fylkesmannen, eller da samlivet ble brutt hvis dette skjedde først – og det vil det som oftest gjøre.
Det må foretas en verdsettelse av ektefellenes eiendeler i kroner og øre på skjæringstidspunktet. Hovedregelen i dag er nok at det er tidspunktet for samlivsbruddet som er avgjørende, siden situasjonen i de aller fleste ekteskap er at partene flytter fra hverandre før det søkes om separasjon. Husk også at dersom partene faktisk flyttet fra hverandre for godt kanskje et år før separasjonssøknaden kom inn, er det altså den gamle bruddatoen som gjelder verdsettelsen, og også den gjelden som skal deles. Vær for øvrig oppmerksom på at jo lengre tid som er gått siden samlivsbruddet, jo mer komplisert vil det bli å rekonstruere hva som faktisk har skjedd og som er av betydning for delingen siden skjæringstidspunktet. Det er viktig å få sendt inn separasjonssøknaden raskest mulig etter et brudd.

Noen eksempler vil kaste lys over aktuelle temaer vedrørende delingen:

1. Bankinnskudd m.v Det er saldoen på skjæringstidspunktet som er gjenstand for deling, inklusive opptjente renter pr. denne dato. Når det gjelder verdipapirer, som andeler i aksjefond, andre fond, og enkeltaksjer, er det kursen på skjæringstidspunktet som er bestemmende.

2. Fordringer (utestående krav) Hvis du har lånt din bror kr. 100.000 og lånet forfaller til betaling om 1 år, da skal verdien av kravet inn i delingsgrunnlaget. Betaler din bror også renter, er det opptjente renter pr samme dato som skal medtas, uansett når neste rentetermin forfaller. Hvis en av dere har krav på tilbakebetaling av skatt, selv om beløpet neppe kommer til utbetaling før om tre måneder, skal beløpet med i delingsgrunnlaget. På samme måte med restskatt – den blir en del av gjeldsavleggelsen. Hva hvis fordringen eksisterer, men omfanget er usikkert (for eksempel royalties) og andre rettigheter som forfaller i fremtiden. Det må foretas en skjønnsmessig verdifastsettelse og den skattebelastningen som må forventes å falle på mottakeren i fremtiden må beregnes og trekkes fra.

3. Gevinster? Du kjøpte et lodd i et billotteri fjorten dager før skjæringstidspunktet, men trekningen finner sted senere. Hva da? Eller du satset en liten formue på tipping mandag for to dager siden, og så flytter du ut på onsdag. Trekningen er på søndag. Hva med de 12’erne du fikk, og hva med bilen du fikk beskjed om at du hadde vunnet uken deretter?? For gevinster blir spørsmålet om ervervet er skjedd ved loddkjøpet eller når trekningen finner sted. Spørsmålet ble forelagt Høyesterett i 1978, og i den saken fikk kona medhold i at gevinsten (verdien av bilen) skulle deles. Men der var da også situasjonen at loddet var kjøpt under samlivet og trekningen fant sted dagen før mannen flyttet hjemmefra. Mannen i mitt eksempel ovenfor ville få beholde både utbetalingen fra Norsk Tipping og bilen, siden loddtrekningen i eksempelet fant sted etter skjæringstidspunktet!

4. Flerfoldige typetilfeller. Jeg nevner i fleng: Spørsmål knyttet til livsforsikringer, mulige fremtidige skattefordeler, erverv ved arv –her er det for øvrig dødstidspunktet som normalt vil avgjøre, og dersom en lengstlevende sitter i uskiftet bo, anses hele arven å falle ved lengstlevendes bortgang. Erstatningskrav. Erstatningsberettigede krav som følge av skade og som oppstår etter skjæringstidspunktet vedrører bare deg. Hvis Peder Ås skeier ut en natt etter utflytting, drikker seg full og kommer i klammeri med en annen ute på byen og påfører Lars Holm en alvorlig skade, ja da er det Peders ansvar alene. En skade som allerede er skjedd når skjæringstidspunktet kommer må du være spesielt oppmerksom på – her vil du kunne holde erstatningssummen helt eller delvis utenom skiftet i medhold av E § 61.(Tenk på utbetaling av tap i fremtidig erverv, menerstatning etc.).

5. Fremtidig avkastning av eiendeler som skal deles, inngår ikke i delingsgrunnlaget. Fremtidig avkastning er hele oppgjøret uvedkommende. Renter av bankinnskudd, utbytte av verdipapirer og leieinntekter er sentrale momenter her.

6. En ektefelle kan ikke kreve fradrag for gjeld ektefellen har pådratt seg etter skjæringstidspunktet. Hvis du stifter ny gjeld etter denne datoen er den ditt ansvar alene – det er kun saldoen på de gjeldspostene skilsmisseboet hadde den dagen som skal avlegges (gjøres opp) på skiftet mellom dere. Og når det gjelder det beløpet du faktisk skal betale til din ektefelle som din del av oppgjøret , blir det beregnet ut fra situasjonen på skjæringstidspunktet. Om du har mindre å rutte med på ”oppgjørets dag” spiller det ingen rolle, uansett om du har kjøpt en ny bil eller spilt bort pengene på Bjerke (det var kanskje pga sistnevnte forhold at ekteskapet røk uansett). Renter på gjeld som skal deles som forfaller om tre måneder skal med i delingsgrunnlaget med det beløpet som faktisk er påløpt på skjæringstidspunktet. Skattefradrag for betaling av renter skal det tas hensyn til.

7. Hva med kausjonsansvar? Det er jo usikkert om det vil bli aktuelt. Men reelt kausjonsansvar er relevant på skiftet mellom dere, og det må avsettes midler til mulig oppfyllelse av ansvaret i fremtiden. Blir det ikke aktuelt, må avsatte midler deles mellom dere når dette er avklart.

8. Noen ord om latente skatteforpliktelser En latent skatteforpliktelse (altså en fremtidig forpliktelse) er ofte usikker. Enten fordi man ikke vet om den vil bli aktuell, eller når den eventuelt blir aktuell. Men utgangspunktet er at slike forpliktelser skal trekkes inn i oppgjøret. Hvor den latente skatt vil utløses ved en fremtidig begivenhet eller tidspunkt, må det skje en neddiskontering til dagens verdi av det beløpet som skal komme til fradrag ved oppgjøret mellom dere. Da brukes en rentefot, og størrelsen av denne er ikke gitt. Og størrelsen av det latente ansvaret må ofte ansettes skjønnsmessig. La oss si at du overtar en utleiebolig dere eide sammen på skiftet som en del av oppgjøret, og du fortsetter å leie den ut. Du vil ha krav på å få tatt i betraktning at salg av denne eiendommen en gang i fremtiden vil utløse gevinstbeskatning (i dag 28 %) av salgssummen. Men beregningsmåten er forbundet med usikkerhet og utøvelse av skjønn. Det kan jo gå mange år før du realiserer eiendommen – du mottar kanskje relativt beskjedne leieinntekter målt mot eiendommens verdi, men du satser på avkastning i form av fremtidig verdistigning. Og hva med den typiske grunder som er medeier i et vellykket selskap med et vellykket produkt? Verdien av aksjene på skjæringstidspunktet er med i delingsgrunnlaget, men hva med mulig latent skatt ved fremtidig salg?

Ole Christian Høie
advokat

Advokatfirmaet Ole Christian Høie
www.advokat-hoie.no