Rosenborggata 9 A - 0356 Oslo - Telefon 907 81 521 - Epost

Sexkjøpsloven: Kjøp av seksuelle tjenester i utlandet

Som de fleste vet, er det i Norge i dag forbudt og belagt med straff å skaffe seg selv eller andre seksuelle tjenester – seksuell omgang – mot betaling. Straffepåbudet finner vi i Straffelovens § 202 a, og bestemmelsen trådte i kraft 1. januar 2009. Men kan norske lover også anvendes på forhold som er straffbare i Norge, men som er begått i utlandet?

Det hadde Tom begynt å lure fælt på, etter at han nettopp hadde åpnet et brev fra Oslo Politidistrikt der han ble innkalt til avhør. Han hadde da ikke gjort noe galt, og i Norge hadde han rent rulleblad hos politiet. Han var i hvert fall aldri blitt tatt for noe. Synderlig sjans hos damene er det synd å si at han hadde, så han hadde vært en flittig gjest i horestrøket i Kvadraturen i Oslo sentrum gjennom svært mange år. Men så ble det jo forbudt å kjøpe seg tjenester hos de prostituerte, og han begynte å se seg om etter andre jaktmarker. Å bli knepet ”med buksa nede” av politiet og bli straffet for slikt kjøp ville vært for fornedrende følte han på seg.

Tom hadde de siste årene tilbrakt mange ferier i Thailand, og om han ikke var noen vanlig badeløve på stranden i Pattaya, så var han desto flinkere til å bruke øynene og til å besøke ”the red light district” når mørket seg på. Så han hadde etter hvert opparbeidet seg god kjennskap til diverse lokale steder som tilbød den typen tjenester han etterspurte, og nå hadde han lenge vurdert å førtidspensjonere seg og flytte til Thailand for godt. Siste ferie hadde vært spesielt vellykket; noen av jentene var både unge og vennlig innstilt. Man fikk jo dessuten så mye for pengene der ute! Så Tom hadde bestemt seg for å førtidspensjonere seg og flytte, og var allerede godt i gang med forberedelsene. Jobben hadde han sagt opp, leiligheten hadde han solgt, flybillett (enveis) var bestilt, og arrangementene til flytting var avtalt.

Bomben springer
Bomben sprang under avhøret hos politiet. De ville ikke opplyse hvor de hadde informasjonen sin fra, men de sa de kunne føre bevis for at han ikke bare hadde kjøpt seksuelle tjenester i Pattayaområdet, men at han også skulle ha hatt seksuell omgang med en mindreårig, og at han risikerte flere års fengselsstraff i Norge. I Thailand var han øyensynlig etterlyst av politiet, så den veien syntes også stengt. Han var opprinnelig blitt etterlyst gjennom Interpol.

Tom fortalte at han hadde kjøpt seksuelle tjenester utenfor Norges grenser nettopp for ikke å gjøre seg skyldig i straffbare forhold ved å kjøpe dem i Oslo slik han hadde gjort før. At en av jentene bare var knapt 15 år hadde han ingen anelse om. Og ikke visste han hvem av dem det skulle være, heller. Politimannen forklarte ham at det var like straffbart å kjøpe slike tjenester i utlandet som det er i Norge, og viste ham lovhjemmelen. Villfarelse med hensyn til alder og til at straffelovens § 12 gjaldt denne type forbrytelser også i utlandet ville ikke føre til straffrihet.

Tom forklarte om alle sine forberedelser ute at det syntes å gjøre noe inntrykk på lovens håndhever, men det som syntes klart for ham da alt gikk opp for ham i sin fulle bredde, var at han visst fikk sette salgssummen i banken og regne med å tilbringe opp til et par års fengsel på det offentliges bekostning før han kunne realisere sine drømmer. Han oppsøkte advokat Morten Flink, som dessverre ikke kunne gi ham stort håp om noen annen løsning.

Dommen faller
I samråd med Morten Flink, etter at advokaten hadde gjennomgått alle påtalemyndighetens bevis, bestemte Tom seg for å tilstå kjøp av seksuelle tjenester i Pattaya. Men han ville ikke tilstå at han hadde hatt seksuell omgang med en mindreårig, noe han ikke hadde vært klar over og ikke følte seg overbevist om at han hadde gjort. Det får bli opp til påtalemyndigheten å føre bevis for dette, var advokat Flinks råd på dette punkt. Hadde ikke dette alvorlige forholdet vært omfattet av tiltalebeslutningen, ville Flink rådet ham til å tilstå for da å få en såkalt tilståelsesdom, hvilket ville medføre lavere straff enn ellers.

Rettssaken var en stor påkjenning, selv om hovedforhandlingen bare tok en dag. Det satt en fagdommer bak dommerskranken i sort kappe sammen med to legdommere, en mann og en kvinne. Dette siste gjorde ikke påkjenningen mindre.

Det eneste ”lyspunktet” i saken sett med Toms øyne, var at retten ikke fant det bevist at han faktisk hadde hatt seksuell omgang med en mindreårig. Mye pekte i den retningen, men kravene til bevis i en straffesak er svært strenge. Enhver rimelig tvil skal komme tiltalte til gode, og slik tvil forelå i saken til Tom etter rettens syn. Siden han hadde tilstått resten, og det ganske tidlig, skulle han ha en strafferabatt, og han fikk en betinget dom – hvilket innebar at hvis han ikke ble tatt for straffbare forhold i prøvetiden behøvde han ikke å sone noen straff.

Men var det nå trygt for Tom å realisere planene sine om å flytte? Han hadde jo allerede brent alle broer bak seg. Hva med politietterlysningen i Thailand? Dette, sa Morten Flink, måtte han undersøke nærmere, men å flytte syntes plutselig svært risikofylt. Det endte med at Tom flyttet til Spania i stedet. Og hva som så foregikk der tier historien om.

Ole Christian Høie

Advokatfirmaet Ole Christian Høie
www.advokat-hoie.no
Telefon 907 81 521