Rosenborggata 9 A - 0356 Oslo - Telefon 907 81 521 - Epost

Skjevdeling ved skilsmisse

Grunnprinsippet for deling av felleseie er, sagt i all enkelhet, at eiendelene verdsettes, gjelden trekkes fra, og det som blir igjen deles likt mellom partene. Mange tror kanskje at det er så enkelt, men det er sjelden at et felleseiebo lar seg gjøre opp uten at andre forhold må tas hensyn til. Men kanskje du kan kreve at noe av verdiene blir holdt fullstendig utenfor skiftet – altså at du kan kreve utlagt enkelte verdier forlodds – før noe blir gjenstand for deling. Dette heter skjevdeling og er i dag svært ofte hovedregelen når det skal skiftes!
Lovens hovedregel om skjevdeling

Reglene om skjevdeling finner vi i Ekteskapsloven § 59. La oss si at dere bor i et hus som du har arvet etter dine foreldre, eller som du eide da dere giftet dere. Hvis du arvet eiendommen og overtok denne gjeldfri, ja da spiller det ingen rolle om den bare var verdt 500.000 da du overtok den på skiftet etter dine foreldre, mens verdien er steget til 5.000.000 når du skal skille deg. Huset er ditt av de ovennevnte grunnene, og du har som utgangspunkt rett til å holde hele husverdien utenom skiftet.

Kanskje er eks’en i samme situasjon når det gjelder en hytteeiendom han har arvet etter sine foreldre? Og når det gjelder arv, så gjelder skjevdelingsregelen også arv som faller (mottas) under ekteskapet, mens egne eiendeler må være ervervet før ekteskapets inngåelse hvis man har felleseie for øvrig.

Trenger man en ektepakt om særeie når man kan skjevdele?

Hvis du klart har et skjevdelingskrav, så trenger du i prinsippet ikke ha noen ektepakt som gjør disse eiendelene til særeie. Men for det første er det unntak fra skjevdelingsreglene, og for det andre kan det oppstå vanskelige bevisspørsmål i enkelte saker. Jeg har i min egen praksis støtt på vanskelige tilfeller der det absolutt hadde vært en fordel at alt hadde vært enkelt og klart beskrevet i en ektepakt. Så du bør i hvert fall ikke ta det for god fisk at du ikke trenger en ektepakt hvis du vil være på den sikre siden.

Verdiene må være i behold når det skal skiftes for at de skal kunne skjevdeles

La oss ta for oss noen typetilfeller. Du arver en hytte, eller får den som gave av andre enn ektefellen. Denne er i behold når dere skal skilles, og i utgangspunktet kan du kreve den holdt utenfor skiftet. Det samme med huset deres, som du faktisk brakte med deg inn i ekteskapet. Men hva med arvede aksjer? Hvis de lar seg gjenfinne på skiftet, da kan du skjevdele dem. Hva hvis disse verdipapirene er solgt og du har foretatt andre investeringer? Det som er i behold av den opprinnelige investeringen, kan du skjevdele, selv om du har flyttet eller byttet om på investeringene. Hva hvis du arver en masse kontanter? Husk verdiene må la seg gjenfinne på skiftet! Hvis du har brukt opp pengene helt eller delvis til hva som helst – ja da er verdiene forbrukt og sånn sett går de tapt på skiftet. Men ombytte i andre gjenfinnbare verdier kan altså kreves skjevdelt.

For å sikre at kontanter kan gjenfinnes, (at de ikke er gått inn på en felleskonto, for eksempel), er det kanskje en god ide å sette denne typen arv rett inn på en egen konto og holde dem der. Da lar de seg ”individualisere”, som det heter, når det skal skiftes. Du kan jo kalle kontoen ”Livs arvekonto” eller noe annet som viser kontoens spesielle status.

Hva hvis du hadde egen gjeld på huset da du giftet deg? Vil det gi noe utslag på skiftet?

La oss si at du bringer med deg inn i ekteskapet en fast eiendom som da hadde en verdi på 1.000.000. Imidlertid hadde du belånt den med 400.000. Får gjelden betydning dersom du krever skjevdeling? Din egenkapital ved ekteskapsinngåelsen var altså 60 %. Men når du i dag skifter, er verdien økt til 3.000.000. At gjelden skal trekkes fra er opplagt. Men kan du kreve 2.600.000 skjevdelt?

En slik sak ble avgjort av Høyesterett i desember 2002. Høyesteretts bærende synspunkt var at ingen skal høste mer av verdistigningen enn det den andelen egenkapital man brakte inn i ekteskapet. Man måtte foreta en forholdsmessig skjevdeling, ved å dele verdien av eiendommen da ekteskapet ble inngått med daværende gjeldsbeløp. Resultatet i mitt eksempel blir altså at man kan kreve 60 % av dagens verdi skjevdelt.

Litt om bevisvurderingen når det fremsettes krav om skjevdeling

For at man skulle unngå for mange tvilsomme skjevdelingskrav på skifte mellom ektefeller, er det allerede i lovteksten gjort klart at de verdiene man krever skjevdelt klart må kunne føres tilbake til midler en av partene enten hadde da ekteskapet ble inngått eller som senere er ervervet ved arv eller gave fra andre enn ektefellen.

I straffesaker er det jo slik at man er uskyldig til det motsatte er bevist. Her er beviskravet egentlig at det må være helt klart at man er skyldig, 80 % sikkerhet skal føre til frifinnelse. I sivile saker er bevisvurderingen vanligvis helt annerledes. Normalt er det nok at den som hevder å ha et krav sannsynliggjør kravets eksistens. Dommerne vurderer om kravet har sannsynlighetsovervekt, og det vil i utgangspunkt innebære at dersom det er mer sannsynlig at kravet eksisterer enn det motsatte – mer enn 50 % sannsynliggjort – så får du medhold. Legg kanskje på noen % for sikkerhets skyld!

Men i skjevdelingssakene er kravet til bevis mye strengere. Når lovteksten bruker ordene ”klart (kan) føres tilbake” vil si at det må være klar sannsynlighetsovervekt, dog ikke noen absolutt visshet.

Unntaksreglene

Ingen regel uten unntak.. Loven har to unntaksregler fra skjevdeling. I de helt urimelige tilfellene vil krav om skjevdeling enten ikke føre frem, eller skjevdelingskravet blir redusert. Den ”tapende parts” krav om nedsettelse eller bortfall av skjevdelingskrav vil kunne bli godtatt dersom et annet resultat åpenbart vil føre til et urimelig resultat. Også her kommer altså kravet om sterk sannsynlighetsovervekt inn ved vurderingen. Blant de sentrale momentene ved vurderingen legges det særlig vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien. Høyesterett ga i 1999 uttrykk for at det var ønskelig å begrense antallet tvister som er basert på tvilsomme skjønnsmessige kriterier, og at denne unntaksregelen er av en slik karakter at regelen skal ha en snever anvendelse.

Det er også en spesiell unntaksregel som sier at dersom sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å holde utenfor delingen hele eller deler av verdien av felleseie som ikke omfattes av hovedregelen jeg har beskrevet ovenfor. Her kan man tenke seg at den ene har mottatt betydelige skjevdelingsmidler i løpet av ekteskapet som ikke blir gjenstand for deling, og at det av forskjellige grunner finnes urimelig at vedkommende også skal kunne ta med seg halvparten av felleseiets netto.

Advokatfirmaet Ole Christian Høie
www.advokat-hoie.no
Telefon 907 81 521