Rosenborggata 9 A - 0356 Oslo - Telefon 907 81 521 - Epost

Uskiftet bo – ugyldige disposisjoner over boets midler – også disposisjoner foretatt av arving før dødsfallet

loppemarked
De fleste er nok kjent med at når lengstlevende ektefelle ikke skifter boet etter avdøde straks, men velger å overta det i uskifte, så rår lengstlevende i utgangspunkt over hele boet som en eier. Det er imidlertid i arveloven nedfelt enkelte begrensninger i disposisjonsretten. Her skal vi først se litt på disse bestemmelsene, men skal videre også se litt på disposisjoner gjort av andre – gjerne barn av lengstlevende foretatt på vegne av denne. Og, dessverre, i en del saker dukker det opp disposisjoner foretatt av arvingen med det formål å berike seg og sin familie på de andre arvingenes bekostning mens (mor) fortsatt lever og uskifteboet består.

Arveloven § 19 – forbud mot å gi bort fast eiendom eller gi andre gaver som står i misforhold til boets formue.
Dette forbudet er absolutt. Samme forbud gjelder for salg eller andre transaksjoner som inneholder gaveelement. Salg til underpris vil fort bli rammet av denne bestemmelsen. Uten samtykke fra arvingene behøver ingen arving å finne seg i at mor gir et av barna gaver som de andre ikke får. Når det gjelder gaver til andre enn livsarvingene, må man se på gavens forholdsmessige størrelse målt mot verdien av hele boet på utdelingstidspunktet. Hvis gaven passerer 20 % av boets verdier, er den ofte i faresonen. Men dette tallet er rent veiledende - man må se nærmere på situasjonen i det konkrete bo. Hva består boet av?
Hva blir delt ut – gjenstander eller penger?
Gaver mindre enn 20 % kan også etter omstendighetene bli omstøtt.
Hvis lengstlevende har foretatt omstøtelige gavedisposisjoner, kan hver arving kreve gaven omstøtt ved dom på nærmere bestemte vilkår. Det gjelder en ettårs frist for å gå til søksmål fra det tidspunktet da arvingen fikk kunnskap om gaven. Om hvem som må saksøkes viser vi til vår egen artikkel om hvem som må saksøkes – såkalt tvungent prosessfellesskap på www.advokat-hoie.no

Det finnes en omfattende rettspraksis vedrørende praktiseringen av Arveloven § 19, også i tilfeller der det gjelder salg av fast eiendom og gjenlevende forbeholder seg en livsvarig borett. Hva da? Vanskelige spørsmål oppstår. Men blir det konstatert at det foreligger et gavesalg, kan gaven omstøtes uansett gavens verdi i forhold til boets størrelse.

Arveloven § 21 – En gjenlevende ektefelle kan gi fullt eller delvis arveoppgjør til en eller flere arvinger, forutsatt at alle arvingene får like stor del av arveloddene sine.
Kanskje bestemmer lengstlevende seg på et senere tidspunkt enn ved førstavdødes bortgang for å foreta oppgjør med arvingene – helt eller delvis. Hvis det gis noen arving slikt arveoppgjør uten at reglene i denne bestemmelsen blir fulgt, kan hver av de øvrige arvinger kreve tilsvarende oppgjør. Og kan eller vil ikke lengstlevende gi slikt oppgjør, har barna rett til å kreve uskifteboet skiftet.

Dersom det ikke viser seg før på skiftet etter lengstlevende at noen arving har fått deloppgjør tidligere, skal reglene om avkortning i arv i arveloven anvendes ved at det gjøres fradrag i vedkommendes arvelodd i forbindelse med oppgjøret. Vi viser også til vår egen artikkel om Avkortning i arv på www.advokat-hoie.no

Hva hvis det viser seg at det har skjedd misbruk av fullmakt fra lengstlevende eller lignende typetilfeller kommer for en dag?
En ikke uvanlig situasjon er at et av barna får fullmakt til å disponere mors bankkonto. Mors hensikt vil da vanligvis være å slippe å håndtere faste utgifter selv, og i våre dager blir ofte barnet da også gitt tilgang til mors nettbank og kodebrikken. De fleste slike fullmakter blir sikkert håndtert på en korrekt måte både vis a vis mor og de øvrige arvingene. Dessverre blir nok noen bankfullmakter misbrukt i større eller mindre grad. Av og til kan et uskiftebo bli tappet for store verdier, for eksempel hvis mors faste eiendom selges fordi hun skal flytte til noe mindre eller på hjem og pengene kommer inn på en konto som disponeres av et av barna.

Misbruk av fullmakt vil ha en strafferettslig side – det kan være snakk om bedrageri eller andre straffbare handlinger. Det vil, hvis medarvinger får mistanke om tapping av konto mens mor lever, ofte være svært vanskelig å få tilgang til bankinformasjon i form av kontoutskrifter. Banken har jo taushetsplikt overfor kunden ( mor). Hvis mor gir et av de andre barna fullmakt til å få utlevert slik informasjon er det jo enkelt å komme til den. I andre tilfeller blir en slik mistanke forfulgt etter mors bortgang. Hvis man ikke da får tilgang til relevant bankinformasjon, er ofte veien til mål å begjære offentlig skifte og be bobestyrer innhente informasjonen.
Ofte er det nødvendig å gå til rettssak med slike saker, og domssamlingene inneholder svært mange avgjørelser av arverettslige spørsmål av den art denne artikkelen kort beskriver.

Det forekommer nok også tilfeller av misbruk i form av handlinger som i henhold til Avtaleloven er ugyldige på grunn av for eksempel bruk av tvang eller trusler mot den gamle, eller ved at den gamle blir forledet til å gjøre noe vedkommende ikke forstår rekkevidden av. Oppfinnsomheten er ofte stor. Ille er det også i de tilfellene der fullmaktshaver misbruker fullmakten etter at den gamle er blitt dement og rett og slett ikke vet hva som skjer.


Advokat Ole Christian Høie

Advokatfirmaet Ole Christian Høie
www.advokat-hoie.no
Telefon 907 81 521