Rosenborggata 9 A - 0356 Oslo - Telefon 907 81 521 - Epost

Verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer

Verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer – beregning av arveavgift – høyesterettsdom med viktige konsekvenser for arv og arveforskudd mottatt de siste 10 årene!
Har du arvet eller mottatt som arveforskudd (gave) aksjer i ikke-børsnotert selskap (eller andeler i ansvarlig selskap/kommandittselskap de siste 10 årene, har du kanskje betalt for høy arveavgift.
24. oktober 2002 avsa Høyesterett en dom der det ble slått fast at Skattefogdenes tidligere praktisering av arveavgiftsloven § 11 A vedrørende verdsettelsestidspunktet har vært feil. Dommen kan du lese ved å gå inn på www.lovdata.no. og klikke på ”Dommer”.

Dommen omhandlet betydelige gaver gitt til mindreårige barn, slik at utslaget etter beregningen av arveavgift ble meget stort.

I 2001 ble arveavgiftslovens §11 A forandret, slik at tidspunktet for verdsettelse av denne type aksjer mottatt ved arv eller gave skal være 1. januar samme året som arvingen fikk rådighet over aksjene. Slik hadde praksis også vært siden 1992. Lovendringen var et resultat av en dom fra Oslo Byrett i nettopp den saken som Høyesterett behandlet i høst.

Høyesterett slo fast at aksjer ervervet i perioden fra 1992 til lovendringen trådte i kraft, skulle verdsettes i henhold til den skattemessige formuesverdien pr. 1. januar i året før ervervsåret.
Dommen fører til umiddelbare endringer i praksis for perioden før 1. januar 2002, og de nye prinsippene vil bli lagt til grunn i arveavgiftssaker som er under behandling.

Arvinger som har fått feil verdi lagt til grunn ved arveavgiftsberegningen etter 1. januar 1992 må be skattefogdkontoret om å omgjøre saken dersom det er ønskelig.

Hvis du for eksempel mottok aksjer som arv eller gave før jul i 1996, har skattefogden benyttet verdien av aksjene 1. januar det samme året som grunnlag for beregning av arveavgiften. Skattefogden skulle ha benyttet verdien 1. januar 1995 som beregningsgrunnlag!

De som ved en etterberegning finner ut at de er blitt feil behandlet og har betalt for mye i arveavgift, må altså henvende seg til Skattefogden og kreve omgjøring. For andre kan en slik endring av verdesettelsestidspunktet slå negativt ut, og da er det vel neppe grunn til å gjøre noe med saken. En slik plikt kan ikke utledes av Skatteetatens Informasjon fra Skattedirektoratet 29. november 2002. Dette kan du lese ved å gå inn på www.skatteetaten.no.

Et par presiseringer hører med for å komplettere billedet:

  1. Verdsettelsestidspunktet får bare betydning for dem som har valgt å betale arveavgift basert på en verdsettelsesverdi på 30% av aksjenes forholdsmessige andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi. Som alternativ kan mottakeren nemlig velge å sette verdien til 100% , og på denne måten får aksjene en høyere inngangsverdi. Dette vil bl.a. ha betydning for skattlegging av gevinsten ved et salg av aksjene.
  2. Hvis du er blitt feilbehandlet og ber om omgjøring, vil din skattemessige inngangsverdi bli nedjustert i forhold til det som tidligere er fastsatt, og selger du da aksjene blir den skattemessige gevinsten tilsvarende forhøyet.

Ole Christian Høie

Advokatfirmaet Ole Christian Høie
www.advokat-hoie.no
Telefon 907 81 521