PRAKSISEN ER AVSLUTTET - Les mer her

Separasjon – advokatbistand

Avgjørelsen er truffet. Du vil skilles fra mannen din. For å komme riktig i gang, må du først kreve separasjon. Vanligvis skjer dette ved at du sender inn en separasjonssøknad til Fylkesmannen på eget skjema, eller at dere sammen sender det inn. Husk at det ikke behøver å være enighet om separasjon, dette er noe du har ensidig krav på hvis han ikke vil medvirke til separasjon. Da kan du kreve skilsmisse ett år fra separasjonsbevillingen blir gitt. Hvis dere har felles barn, må dere bestille time for obligatorisk megling før separasjonen innvilges.

Hvis du bare pakker kofferten og drar din vei, og samlivet ikke gjenopptas, foreligger det vi kaller faktisk separasjon. Du bør snarest sørge for at din nye folkeregistrerte adresse blir notert i Folkeregisteret, om ikke annet av bevismessige årsaker. Du bør også fortelle at du har avbrutt samlivet for godt til nære bekjente av samme grunn. Faktisk separasjon i 2 år vil normalt også være grunnlag for å kreve skilsmisse.

Virkninger av separasjon – Skjæringstidspunktet - formuesfellesskapet mellom dere opphører
Det er kjempeviktig å være klar over at fra og med den dagen da samlivet ble brutt, opphører det økonomiske fellesskapet mellom dere. Ekteskapsloven opererer med begrepet skjæringstidspunktet, og dette vil være enten den dagen separasjonssøknaden innkom til Fylkesmannen, eller den dagen samlivet ble brutt, dersom dette tidspunktet inntraff først. Skjæringstidspunktet er avgjørende for den formuen som er gjenstand for deling mellom dere. Det er de eiendelene som paret eide på skjæringstidspunktet som er gjenstand for deling, og det er gjelden på det samme tidspunktet som er av betydning for den såkalte gjeldsavleggelsen på skilsmisseskiftet mellom dere.

Alt den enkelte erverver etter skjæringstidspunktet er den andre uvedkommende, og ny gjeld den ene måtte stifte forut for oppgjøret, er låntagerens alene.

Du kan kreve boet skiftet – privat eller offentlig skifte av eiendeler og gjeld
Fra og med skjæringstidspunktet kan hver av ektefellene krevet boet skiftet. Hvis man blir enige om oppgjøret, skjer gjerne skilsmisseskiftet privat. Blir du ikke enig med den andre om oppgjøret, er alternativet å begjære offentlig skifte ved domstolenes mellomkomst. Da leder en dommer skiftet, men det blir oppnevnt en bobestyrer – en advokat som i regi av domstolene forestår selve skiftet. Uenighet om enkelte poster må løses gjennom skiftetvister, hvilket vil si rettssaker på skiftet. En del tvister kan også bringes inn for de alminnelige domstoler uten at offentlig skifte er åpnet.

Kan vi skifte boet selv – uten advokatbistand?
Dere kan naturligvis forsøke å bli enige om en skifteavtale, etter å ha blitt enige om hvordan gjelden skal håndteres og fordelingen av aktiva. Det er mange som tror at det hele er såre enkelt: Man setter en verdi på aktivapostene, trekker fra og fordeler gjelden, og så deler man nettoen i to. Av og til er det nok fortsatt slik, men dette er nok heller unntaket enn hovedregelen. Tenk bare på de såkalte skjevdelingskravene! (Vet du hva et skjevdelingskrav er?) Fortsatt er de færreste klar over at den ”nye” Ekteskapsloven av 1991 egentlig innførte en ny hovedregel på skilsmisseskifte – og den går i korthet ut på følgende: Alt du brakte med deg inn i ekteskapet, forblir ditt alene også på skifte, såfremt det er i behold. Alt du under ekteskapets varighet mottok av gaver og arv fra andre enn ektefellen, kan du behandle på samme måte. Disse kravene kaller vi skjevdelingskrav, og de er skiftet uvedkommende.

Du kan lese mer om skjevdeling i artikkelen ”skilsmisse - det vanskelige oppgjøret – skjevdeling og lotto” som vi har skrevet.

Gjeldsavleggelsen
Hver av ektefellene har krav på at felles gjeld blir avlagt på skiftet, hvilket vil si at enten blir den tilbakebetalt til kreditorene, eller den enkelte ektefelle overtar gjeld som en del av oppgjøret, med bindende virkning fremover.
Du kan lese mer om dette temaet i artikkelen "Ektefeller og gjeld", også forfattet av oss.

Advokatbistand ved separasjon og skilsmisse
Det er riktignok slik etter Ekteskapsloven at det er avtalefrihet på skiftet, hvilket vil si at dere kan bli enige om en annen fordeling enn den loven gir anvisning på. Mange er ikke opptatt av millimeterrettferdighet (hvilket du heller ikke bør være), og vil, nær sagt koste hva det koste vil, bli ferdige med skiftet og komme seg videre her i livet. Men en slik holdning kan ende ille – det kan bli blodig dyrt for deg. Du kan også fort bli lurt, bevisst eller ubevisst fra den annens side, det er altfor meget å passe på når skilsmissen er et faktum til at du bør gjøre jobben selv, bortsett fra i de aller enkleste tilfellene.

En skifteavtale er bindende
Har du først skrevet under på en avtale om deling, eller dere rent faktisk har gjennomført delingen, er det sjelden noen vei tilbake, selv om du kanskje ikke helt forstod hva du faktisk aksepterte. De valg du da har truffet, vil nesten alltid være bindende for deg – det er ikke innført noen angrerett på skiftet. Det er en unntaksregel i loven som dekker et par situasjoner, men denne bør du ikke satse noe særlig på!

Når kan jeg gifte meg igjen?
Mange ekteskap ryker jo fordi den ene har funnet seg en ny kjæreste. Begrepet ”tålmodighet er en dyd” får full effekt her; du må vente til skilsmissebevillingen foreligger før du kan gifte deg igjen. Men ingen kan nekte deg å flytte sammen med den nye utkårede i mellomtiden!

Hva med barna?
Dere må jo løse alle de spørsmålene som reiser seg vedrørende barna også, når den ene flytter ut. Hvor skal barna bo fast etter en separasjon? Hvem har/skal ha foreldreansvaret for barna? Normalt skal den andre ha samvær, og gjennom meglingen har dere kanskje fått hjelp til å løse disse problemene. Ofte blir man slettes ikke enige om alt dette, og da må advokaten igjen konsulteres. Under fagområdet familierett på www.advokat-hoie.no
vil du kunne ”lese deg opp” gjennom en rekke artikler vi har skrevet fra dette området. Her finner du for øvrig også en rekke artikler om skilsmisse og deling, som delvis nevnt ovenfor.

Barnebidrag, barnetrygd og andre økonomiske forhold ved separasjon og skilsmisse
La oss i stikkords form nevne noen aktuelle saker: Bortsett fra i de tilfellene der barna bor 50/50 hos hver av foreldrene, kan bostedsforelderen kreve barnebidrag fra den andre. Det kan være aktuelt å søke om utvidet barnetrygd, og barnetrygden vil bli utbetalt til den av foreldrene som barna bor fast hos. Du kan ha krav på overgangsstønad, og i sjeldne tilfelle kan det være aktuelt å kreve underholdsbidrag fra den andre. Det kan være aktuelt å se nærmere på spørsmålet om ektefellepensjon, og du må huske på at hvis du mottar arv etter skjæringstidspunktet, er denne din alene, og alt du skaffer deg etter skjæringstidspunktet er ditt alene også.

Avslutning
Skilsmisseoppgjøret er et av de vanskeligste oppgjørene du vil måtte gjennom mens du lever. Det kan ha en betydelig egenverdi for deg å få lagt det bak deg, og selv om vi slett ikke anbefaler folk å fly dørene ned på advokatkontorer, er bistand til å komme i hvert fall gjennom det økonomiske oppgjøret mellom dere mest mulig skadefri, noe vi sterkt må anbefale å søke profesjonell bistand med. Høieadvokatene har familierett, særlig skilsmisse og forholdet til barna, som et av flere hovedarbeidsområder.
Lykke til!

Advokat Ole Christian Høie

Advokatfirmaet Ole Christian Høie
www.advokat-hoie.no